Sherlock - sesong 4

Jeg sliter bare med å forstå det.

Jeg likte ikke Sherlock i starten heller. Men han driver i det minste ikke med sånne liksom-greier for å redde de andre som bare er tull.

Skal se i dag! Gleder meg!

Det er klart du får lov til å ikke like hva du vil, Tally. Men det er vel lov å være uenig også?

Skilpadda skrev:

Det er klart du får lov til å ikke like hva du vil, Tally. Men det er vel lov å være uenig også?

Selvfølgelig! Det virket bare som Toffen trodde jeg ikke forsto at historien er laget slik med vilje. Og det vil jeg ikke ha på meg altså. Det er jo ikke fordi jeg mener de har gjort en feil jeg ikke liker det, jeg bare ikke liker det. Så det så.

Jeg syntes bare det så ut som om du tenkte at det var meningen at vi skulle tenke at Johns reaksjon er rasjonell,

Vis spoiler

altså at vi skal være enige i at det er (bare/mest) Sherlocks feil,

men jeg tenker at selve poenget er at den er irrasjonell og veldig sammensatt. Bare sjekker.

Ellers tror jeg de koste seg ordentlig med å knuse alle Thatcher-bystene.

Jeg er jo helt enig i at Mary er egoistisk og har tatt mange dårlige valg, det var derfor jeg skrev at det er bakgrunnen hennes som tar henne igjen. Hun har veldig mye til felles med Sherlock, og en av de beste scenene fra forrige sesong synes jeg er den der Sherlock konfronterer John med at det faktisk er sånne folk han liker, siden han har valgt både Mary og Sherlock. Ingen av de tre er spesielt velbalanserte, sympatiske eller sunne personer, men jeg liker dem på ulik vis alle sammen, og synes det er en underholdende dynamikk mellom dem.

Og det er klart man ikke trenger å like det selv om jeg liker det. Men jeg synes det er veldig mye ufortjent backlash mot Mary i fandom generelt, særlig tatt i betraktning hvor godt de fleste liker Sherlock, som jevnt over har behandlet John vel så dårlig som Mary har. (Og da mener jeg kritikk som dreier seg om "moralsk" vurdering av Mary som person, ikke kritikk om hvor underholdende man selv synes det er - for underholdningsverdi er veldig subjektivt og noe folk naturligvis oppfatter forskjellig.)

Toffskij skrev:

Jeg syntes bare det så ut som om du tenkte at det var meningen at vi skulle tenke at Johns reaksjon er rasjonell,

Vis spoiler

altså at vi skal være enige i at det er (bare/mest) Sherlocks feil,

men jeg tenker at selve poenget er at den er irrasjonell og veldig sammensatt. Bare sjekker.

Hæ, nei? Hvordan kom du frem til det?

Vis spoiler

Jeg mener det jo i stor grad Mary som har skyld i det selv, og hun har på meget usympatisk vis dratt Watson og barnet sitt med seg.

Toffskij skrev:

Ellers tror jeg de koste seg ordentlig med å knuse alle Thatcher-bystene.

Haha, det koste jeg meg med i allefall! Men også der himlet jeg litt. Måten han stapper den minnepinnen inn i gipsfiguren er jo helt teit. Gipsfiguren er ferdig stivnet, og minnepinnen vil derfor ramle ut med en gang han setter figuren opp igjen. Dessuten er alle gipsfigurene han knuser hele i bunn, mens den han stapper den inn i er hul. Grunnen til at man huler ut slike gipsfigurer er for at de ikke skal bli for tunge, derfor er det helt usannsynlig at de ville fylt på med gips. Og hvis de ville det, ville minnepinnen blitt oppdaget.

Skilpadda skrev:

Men jeg synes det er veldig mye ufortjent backlash mot Mary i fandom generelt, særlig tatt i betraktning hvor godt de fleste liker Sherlock, som jevnt over har behandlet John vel så dårlig som Mary har. (Og da mener jeg kritikk som dreier seg om "moralsk" vurdering av Mary som person, ikke kritikk om hvor underholdende man selv synes det er - for underholdningsverdi er veldig subjektivt og noe folk naturligvis oppfatter forskjellig.)

Dette var en av de tingene Høvdingen og jeg diskuterte i går, fordi jeg vil ikke gå i den fella hvor man tillater mannlige karakterer mer enn de kvinnelige. Og jeg kan nok være tilbøyelig til å mislike kvinnelige usympatiske hovedpersoner i større grad enn mannlige, jeg ser den. Så jeg har tenkt mye på om det kan være tilfellet her også. Jeg har tenkt til å se hele serien på nytt for å finne ut av det, faktisk.

Samtidig og nettopp på grunn av dette så syns jeg film- og serieskapere bør sette høye krav til seg selv når de skal portrettere sterke kvinneroller som ikke bare er gode/smarte/sympatiske. Og jeg vet ikke helt om jeg syns de har fått til det med Mary. Det blir liksom for outrert. Kanskje det har sammenheng med at det er så innmari lenge mellom episodene også. Sherlock og Watson er jo mennesketyper man allerede kjenner godt fra novellene og bøkene, og de er ikke spesielt endret. Mary derimot er en ganske annen type enn i novellene, hun er også mer perifer, og det krever at vi blir bedre kjent med henne for å akseptere hennes personlighet, kanskje. Noe som er vanskelig når det går lang tid mellom hver sesong, og hver sesong bare er tre episoder. Jeg bare fabulerer litt rundt hvorfor jeg ikke liker henne noe særlig.

Ift. Sherlocks utsagn om at Watson liker slike mennesketyper så syns jeg ikke det rettferdiggjør verken hans eller hennes oppførsel. Det er ikke slik at man ikke har ansvar for å ta seg sammen bare fordi andre vet at man er sånn. Spesielt ikke når man stifter familie med noen (Mary) eller setter vennene sine i livsfare (Sherlock). Også syns jeg vel at man som kjæreste har ørlite større ansvar for den man er kjæreste med, enn man har i et vennskapsforhold.

Jeg er helt enig med deg i at det Sherlock sier ikke rettferdiggjør hverken hans eller Marys oppførsel, Tally. Både Sherlock og Mary oppfører seg ofte på måter som absolutt ikke kan rettferdiggjøres og knapt kan tilgis. Ingen av de tre hovedpersonene er gode eksempler på hvordan man bør leve eller hvordan man bør behandle sine nærmeste. Jeg oppfatter da heller ikke serien som om den fremstiller dem som det. 🙂

Tallulah skrev:

Dette var en av de tingene Høvdingen og jeg diskuterte i går, fordi jeg vil ikke gå i den fella hvor man tillater mannlige karakterer mer enn de kvinnelige. Og jeg kan nok være tilbøyelig til å mislike kvinnelige usympatiske hovedpersoner i større grad enn mannlige, jeg ser den. Så jeg har tenkt mye på om det kan være tilfellet her også. Jeg har tenkt til å se hele serien på nytt for å finne ut av det, faktisk.

Det er vanskelig, men veldig nyttig, å utfordre seg selv på sånt. Jeg prøver også å tenke på det, fordi jeg merker at jeg tidvis irriterer meg mer over kvinnelige enn mannlige usympatiske/inkompetente personer.

Tallulah skrev:

Samtidig og nettopp på grunn av dette så syns jeg film- og serieskapere bør sette høye krav til seg selv når de skal portrettere sterke kvinneroller som ikke bare er gode/smarte/sympatiske. Og jeg vet ikke helt om jeg syns de har fått til det med Mary.

Nei, det kan man jo alltid diskutere. Og det avhenger kanskje litt av hvor godt man liker henne. Jeg liker henne; jeg synes hun er interessant, morsom og sjarmerende, og da blir det en interessant kombinasjon med at hun også er upålitelig, amoralsk og egoistisk. På samme måte som med Sherlock selv. Men hvis man misliker en eller begge av dem, blir vedkommende bare irriterende, det ser jeg absolutt.

Nei, ikke jeg heller. Men når jeg ser på serier så engasjerer jeg jo meg såpass at jeg får sympati eller avsky for valgene karakterene tar og dem som personer, uten at jeg mener at serier bare burde servere moralsk korrekte historier. Det er vel ikke så unormalt?

I dette tilfellet ble jeg for det første skuffet over at det var lite mysterier, og det syns jeg ble litt kjedelig. Deretter ble jeg skuffet over at det ikke var noe Moriarty. Når det attpåtil i stor grad handlet om en karakter jeg ikke liker, verken moralsk eller syns er spesielt interessant å følge, så ble det enda kjedeligere.

Dette er altså delt (litt samme som med boka Stoner, ser jeg. ):

1: Kjedelig plot, ikke noe særlig interessant fortalt. På samme måte som jeg syns Stoner er kjedelig skrevet.

2: Handlet om en person jeg ikke liker (i likhet med Stoner). Dette trenger ikke gå ut over hvor interessant plotet eller historien er, men når man allerede ikke finner det så interessant, blir det ikke bedre av å være om en person jeg både finner usympatisk og lite interessant i det store bildet.

Hvorfor jeg ikke liker Mary greier jeg altså ikke helt sette fingeren på. Er det kulturelt betinget fordi hun ikke er en tradisjonell kvinnekarakter? Er det fordi hun ikke er pen? Er jeg så overfladisk?

Eller er det fordi jeg ikke har fått grep om henne? Eller er det rett og slett fordi jeg ikke finner henne interessant, helt uavhengig av kjønn, utseende og plass i historien.

Filmpolitiet summerer egentlig bra opp mine tanker. http://p3.no/filmpolitiet/2017/01/sherlock-s04-e01/
Jeg har ikke noe imot Mary si karakter, men det var liksom noe som ikke helt passet sammen i første episode. Jeg håper at kanskje de to neste kan dra det opp litt.

Jeg irriterer meg aller mest over at Mary liksom drar til Lofoten/Vesterålen, men de båtene vi ser er definitivt ikke derfra (eller norske whatsoever, for den del).

Novla skrev:

Jeg irriterer meg aller mest over at Mary liksom drar til Lofoten/Vesterålen, men de båtene vi ser er definitivt ikke derfra (eller norske whatsoever, for den del).

Var masse norske flagg da

Nettopp sett episode 2
Fikk noen svar iallefall, og synes den tok seg opp.
Diskuterer gjerne mer etterhvert, når flere har sett.

Holdt pusten ganske ofte, godt tegn!

Teflona skrev:

Vis spoiler

Kjente også igjen datteren til morderen som psykologen, men ikke som flørten til John. Søster? Spennende!

Se nå var det en skikkelig episode!
Problemløsninger, deduksjon, de ventede og uventede tvistene.

Vis spoiler

jeg så faktisk ikke hvem psykologen var

Spennende! Gleder meg til neste episode

Sånn liker jeg det! Gråt litt gjorde jeg også. Og likte alle og ingen.