22. juli-kommisjonen sin rapport - bør pressen gå?

Ja, jeg har forstått at noen mener at vurderingen burde ha blitt tatt tidligere. Jeg forstår allikevel ikke hvordan man kan komme til en konklusjon som det man ser her.

Så lenge det ikke foreligger situasjoner hvor inhabilitet spiller inn, så kan jeg ikke skjønner hvorfor man skal melde seg inhabil? Har man eksempler på saker hvor Faremo har vært inhabil fram til hun nå skulle vurdere politidirektørens stilling?

Når man har en person i en stilling under seg som er i ekstremt hardt vær, så kan man gjøre to ting: Man stiller seg bak personen og sier "han har min tillit" VELDIG tydelig. Eller man lar være. Og det siste er faktisk en oppsigelse, for alle praktiske formål. Fordi det, i det øyeblikket man IKKE går ut og sier at man har tillit til personen, så er han i en umulig situasjon.

Polyanna skrev:

Når man har en person i en stilling under seg som er i ekstremt hardt vær, så kan man gjøre to ting: Man stiller seg bak personen og sier "han har min tillit" VELDIG tydelig. Eller man lar være. Og det siste er faktisk en oppsigelse, for alle praktiske formål. Fordi det, i det øyeblikket man IKKE går ut og sier at man har tillit til personen, så er han i en umulig situasjon.

Jepp.

Og jeg er igrunnen enig i at denne habilitetssaken burde vært avklart da Faremo tiltrådte all den tid de allerede var venner og det var krystallklart at de ville få en eller flere saker hvor Faremos tillit til Politidirektøren måtte bekreftes. 22. juli var jo et faktum da Faremo tiltrådte også.

Smilefjes skrev:

Jepp.

Og jeg er igrunnen enig i at denne habilitetssaken burde vært avklart da Faremo tiltrådte all den tid de allerede var venner og det var krystallklart at de ville få en eller flere saker hvor Faremos tillit til Politidirektøren måtte bekreftes. 22. juli var jo et faktum da Faremo tiltrådte også.

Enig!

Leste nettopp dette: http://blogg.bt.no/sandvik/2012/08/16/overmoden-avgjerd/

Callisto skrev:

Enig!

Leste nettopp dette: http://blogg.bt.no/sandvik/2012/08/16/overmoden-avgjerd/

Akkurat hvor mange rutiner burde mannen ha rukket å sette seg inn i i løpet av en måned, og var terror på toppen av prioriteringslista?
Skulle han ha vært ansatt som trainee i noen måneder før han tiltrådte stillingen?

Hadde ting vært noe bedre på noe annet tidspunkt?
Mannen ble vel ansatt for å ta fatt på en omfattende oppryddingsjobb, men får nå kjeft for at ting var som det var når han tok over.

Polyanna skrev:

Når man har en person i en stilling under seg som er i ekstremt hardt vær, så kan man gjøre to ting: Man stiller seg bak personen og sier "han har min tillit" VELDIG tydelig. Eller man lar være. Og det siste er faktisk en oppsigelse, for alle praktiske formål. Fordi det, i det øyeblikket man IKKE går ut og sier at man har tillit til personen, så er han i en umulig situasjon.

Jada, og pressen har korsfestet både Faremo og Stoltenberg for dette, men hva hadde de skrevet hvis de IKKE hadde sagt seg inhabile?
De hadde jo ikke noe valg.

Jeg synes det er veldig merkelig at en politidirektør skal sitte uten overordnete fordi de plutselig er inhabile. Fy søren for et rotterace det politiske miljøet tydeligvis er.

Polyanna skrev:

Når man har en person i en stilling under seg som er i ekstremt hardt vær, så kan man gjøre to ting: Man stiller seg bak personen og sier "han har min tillit" VELDIG tydelig. Eller man lar være. Og det siste er faktisk en oppsigelse, for alle praktiske formål. Fordi det, i det øyeblikket man IKKE går ut og sier at man har tillit til personen, så er han i en umulig situasjon.

Problemet er vel at man ikke kunne stille seg bak ham, eller uttrykke mistillit fordi man trodde at man kanskje var inhabil. Det er vel det som en solid del av poenget med inhabilitet, at man ikke skal tilgodese venner?

maggypop skrev:

Jeg synes det er veldig merkelig at en politidirektør skal sitte uten overordnete fordi de plutselig er inhabile. Fy søren for et rotterace det politiske miljøet tydeligvis er.

Han har hatt overordnede, og de har åpenbart ikke hatt saker hvor man mener at inhabiliteten spiller inn før nå? At man kjenner overordnede eller underordnede fra jobb og litt privat tidligere, kan da virkelig ikke gjøre at man ikke kan jobbe sammen faglig sett som sjef og ansatt? Jeg skjønner utfordringene i denne saken, samtidig så synes jeg det ville være rart om Mæland ikke skulle ha fått jobben hvis de som ansatte ham vurderte han som den beste til å utføre den. Jeg leser stadig kritikk over at Mæland ble ansatt, sist i går kveld (muligens samme artikkel som linket til i forrige innlegg), så sier man at han ble ansatt fordi Stoltenberg ville det. Journalistene må gjerne grave og grave for å finne den type dokumentasjon, det er en viktig del av jobben deres, men jeg synes det er veldig ugreit å slenge ut slike påstander uten noen begrunnelse når statsministeren faktisk meldte seg inhabil i den saken, og ikke var en del av ansettelsesprosessen. Faremo var på en helt annen plass på den tiden. Er det rart det blir politikerforakt hvis mediefolk er mer opptatt av konspirasjonsteorier enn å presentere fakta?

Jeg sier ikke med dette at det at Stoltenberg og Faremo sin kjennskap til Mæland var helt uproblematisk, og jeg forstår at Mæland følte seg alene i påvente av eventuelt settestatsråd i vurderingen av hans tillit. Men jeg synes det er ti ganger verre om Stoltenberg og Faremo hadde gitt Mæland denne tilliten. Og jeg tror at det i et så lite land vil være helt håpløst at sjefer og ansatte ikke kjenner hverandre fra arbeidsplasser tidligere. Det er vel når sjefen tar avgjørelser som påvirkes av inhabiliteten man bør vurdere sin inhabilitet.

Jeg kan ikke så mye om dette, selv om jeg mener litt. Dere som synes Faremo burde ha meldt seg inhabil tidligere, mener dere også at hun har vært inhabil i sin jobbrelasjon med politisjefen i det arbeidet som er utført fram til nå?

Personlig kjenner jeg at jeg utvikler mer og mer presseforakt. Jeg blir helt satt ut av tabloide fremstiilinger og ikke minst heksejaktene som settes igang med jevne mellomrom.

Jeg kunne gjort meg selv en tjeneste før jeg synset og mente i det vide og brede over her; Først lese dagens aviser - og deretter ganske enkelt legge ut en link. Hentet fra Aftenposten:

Inhabil i enkeltsaker
Eksperter på habilitet mener peker imidlertid på at det ikke er slik at en person generelt er inhabil, men at det er i enkeltsaker man kan bli det.

- Uansatt hvor nære de måtte være hverandre så er det ikke noe som tilsier at de ikke kunne være der de var, så lenge hun ikke får befatning med saker som gjelder ham personlig, sier professor i rettsvitenskap på Universitetet i Oslo, Eivind Smith, til Aftenposten.no.

- En instruksendring for Mæland kan være første gang en slik sak kom opp for Faremo, og når det først skjer, så er det riktig av henne å ta det opp.

Han peker på at det ikke er noe som tilsier at Faremo ikke skulle kunne styre en etat, selv om det sitter en bekjent eller venn i embetsverket.

- Det er først nå man skal avgjøre saker som gjelder den vennen, at inhabilitetsspørsmålet kommer opp, sier Smith.

- Hans personlige stilling ble tema

Han får støtte fra habilitetsekspert og jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridtjof Bernt.

- Det som har vært et tema, er hvorfor det er først nå man får denne inhabilitetsvurderingen. Svaret på det er veldig enkelt: Inhabilitet slår ikke inn generelt i alle sammenhenger, det slår inn når det gjelder enkeltsaker og enkeltavgjørelser. I en ordinær tjenestemessig sammenheng skal det ganske mye til før personlig tilknytning av den typen det her er tale om, skaper inhabilitet. Men når det kommer en sak hvor en person, her politidirektøren, kommer i fokus og hans personlige stilling blir et tema, slår habilitetsreglene inn på en helt annen måte, sier Bernt.

- Det er politidirektørens fremtid i stillingen som er tema. Da er det en helt forstandig vurdering at selv om tilknytningsforholdet mellom Faremo og Mæland så langt ikke har vært noe problem, er situasjonen en annen når det er tale om en sak av denne typen. Da bør Faremo tre helt til side, fortsetter jusprofessoren.

Men ved å erklære seg inhabile, etterlot de jo i realiteten Mæland i et vakuum. Hvem skal kunne gi en politidirektør tillit, om ikke justisminister eller dennes sjef? Han hadde riktignok politisjefenes uttalte tillit, men jeg forstår at det ikke er nok.
Jeg synes i beste fall at Faremo og Stoltenberg har opptrådt klønete og unnvikende i denne saken, og er overbevist om at de kunne ha opptrådt annerledes hvis viljen var tilstede. De kunne rett og slett ha stått frem og sagt at han måtte gå. Ingen ville ha dratt habilitetskortet på den beslutningen.

Det er klart det blir habilitetssaker i hytt og vær når alt baseres på partibok og at man bor i Oslo. Norge er et lite land, hovedstaden er ikke særlig stor - alle kjenner alle.
De flinke har gått på samme skole, vi har tross alt ikke så mange universiteter i dette landet og da blir det som det blir.

maggypop skrev:

Men ved å erklære seg inhabile, etterlot de jo i realiteten Mæland i et vakuum. Hvem skal kunne gi en politidirektør tillit, om ikke justisminister eller dennes sjef? Han hadde riktignok politisjefenes uttalte tillit, men jeg forstår at det ikke er nok.
Jeg synes i beste fall at Faremo og Stoltenberg har opptrådt klønete og unnvikende i denne saken, og er overbevist om at de kunne ha opptrådt annerledes hvis viljen var tilstede. De kunne rett og slett ha stått frem og sagt at han måtte gå. Ingen ville ha dratt habilitetskortet på den beslutningen.

Så du synes det hadde vært bedre om de hadde vist ham mistillit, selv om de altså ikke hadde det?
De hadde ikke noe valg, de måtte erklære seg inhabile, hadde de prøvd å stille seg bak ham hadde de blitt korsfestet av pressen for IKKE å erklære seg inhabile.

Sir Limpalot skrev:

De hadde ikke noe valg, de måtte erklære seg inhabile, hadde de prøvd å stille seg bak ham hadde de blitt korsfestet av pressen for IKKE å erklære seg inhabile.

Jeg synes det er noe litt passende i at du skriver om korsfestelse i ditt innlegg nummer 666.

Sir Limpalot skrev:

Så du synes det hadde vært bedre om de hadde vist ham mistillit, selv om de altså ikke hadde det?
De hadde ikke noe valg, de måtte erklære seg inhabile, hadde de prøvd å stille seg bak ham hadde de blitt korsfestet av pressen for IKKE å erklære seg inhabile.

Kan hende jeg tar feil når jeg tror de hadde andre muligheter. Jeg er enig i at pressen i sitt sensasjonshungrige hang til halshugging kun bidrar til å trenere starten på prosessen med forbedring og forandring i systemet.
Jeg mener ingen nødvendigvis bør gå som følge av kommisjonens rapport, manglene og feilene som er påpekt er i første rekke systemfeil jobbet frem gjennom tiår med ulike ledere og regjeringer.
At Mæland ender opp som syndebukken opprører meg rett og slett, men jeg skal være mer varsom med å plassere skylden, lover.

Jeg driver og leser rapporten, og det er virkelig rystende lesning. Og det er jeg overrasket over, siden jeg fikk med meg mesteparten av fremleggingen til Gjørv. Det var allikevel verre enn jeg forestilte meg. I natt felte jeg tårer i det tørre kapittelet om IKT og kommunikasjon eller hva det nå het, det var tøffere lesning enn lesningen om aksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet. Det hadde jeg nok ikke trodd på forhånd.

At Mæland gikk tror jeg var helt nødvendig for å øke tilliten til politiet igjen. Ting fungerte så fantastisk elendig i politiet med tanke på kommunikasjon og beredskap 22. juli, det kollapset fullstendig på nesten alle plan, og de laget en rapport som langt på vei frifant politiet. Mæland stilte seg bak rapporten, oppførte seg ikke særlig tillitvekkende i diskusjoner i etterkant, og kom med feilaktige opplysninger som at kommisjonen hadde tilgang på ting politiet ikke hadde tilgang på ved sin rapport.

Jeg personlig tror at Mæland er en dyktig leder i seg selv, men jeg synes den uheldige håndteringen i forbindelse med rapporten, og folks mistillit til politiet generelt gjør det tvingende nødvendig at det settes inn en ny ledelse i politiet. Ergo tror og mener jeg at flere endringer må til.

Gårsdagen bragte forresten med seg ganske mange øyeblikk av frustrasjon på grunn av media, nok en gang. Faremo var helt tydelig i uttalelsen om at hun så at endring av personsammensetning og Mæland sin stilling kunne bli nødvendig i ytterste konsekvens, men at hun personlig ikke hadde vurdert Mæland sin stilling. Allikevel tværet NRK, TV2, VG og hylekoret med "Dette henger ikke på greip! Hun sier at hun ikke har vurdert stillingen til Mæland, hvorfor ba hun DA om habilitetsvurdering!?". Jeg forstår ikke hva folk ville at hun skulle gjøre i den situasjonen hun var i? Kunne godt tenke meg innspill på dette. Folk sier hun burde støttet ham, selv om hun altså var inhabil. Man sier at hun burde ha meldt seg inhabil tidligere, selv om altså jusprofessorer på området har sagt at det ikke var nødvendig. Man sier at feil person måtte gå, at hun dyttet ham utenfor stupet, på tross av at hun har sagt at hun aldri har vurdert hans stilling, og at han selv tok valget å gå. Selvsagt kom nok oppsigelsen på grunn av hennes krav om habilitetsvurdering, men skulle hun droppet det av hensyn til hans følelser? Og heller gjort inhabile vurderinger?

Jeg synes det er viktig og riktig at rapporten ble fortært og vurdert ordentlig før man beordret bestemte hoder til å rulle. Som sagt leser jeg rapporten selv nå, og jeg som normalt sett leser ganske kjapt leser i skilpaddetempo. Det er ufattelig mye å fordøye.

Som sagt tidligere, jeg ser uheldige konsekvenser av habilitetsproblematikken. Men jeg synes kritikken går i merkelig retning. Jeg synes personlig at det f.eks hadde vært ryddig av Faremo og kontakte Mæland tidligere slik at han ikke ble stående helt alene, og si noe sånt som at hun "ser" ham, at hun og departementet trenger noe tid for å fordøye rapporten, og at hun ikke vil gå inn i noen avgjørelser rundt støtte eller ikke støtte av habilitetsårsaker, og behov for tid til å få overblikk.

Jeg var ikke klar over hvordan habilitetsvurdering foregår før jeg leste om det oppi her. Etter å ha lest hvordan habilitet er dynamisk så skjønner jeg plutselig godt hvorfor det ble som det ble med politidirektøren. De hadde ikke andre valg.

Og jeg er enig i at en som har forsvart politiets egen rapport etter 22. juli ikke har mer å gjøre som politidirektør etter kommisjonens rapport.