Møter dere opp når det er tilstelninger i barnehagen?

Når jeg vokste opp møtte mamma og pappa eller bare en av dem alltid opp ved tilstelninger (om det var barnehage eller skole). Jeg er derfor opplært til at det ALLTID uten unntak skal være en representant i fra familien ved tilstelninger. Som feks foreldrekaffe, 16 mai toget, påskefrokost, nissefest...

Vi har alltid kunnet en av oss til nå, men hvis ikke hadde jeg fått besteforeldre eller tanter eller onkler til å stille.
Jeg har selvfølgelig forståelse hvis man ikke har familie i nærheten og hvis det er helt umulig å komme fra alltid.

Men: Jeg har ei veninne som har datteren sin i barnehagen sammen med vår datter. De stiller ALDRI opp på tilstelninger. Faren jobber fem min. unna, og hun har egen bedrift der hun jobber mye kveld, og ellers kan justere timene selv. Nei, det er så kjedelig det, sier hun når jeg spør om de kommer. I tillegg er besteforeldrene hjemme og pensjonister og SPREKE.
Så det blir til at jeg tar både hennes og min datter på slike tilstelninger, fordi jeg synes det er så dumt at ikke hun har noen som kommer på "besøk".

Jeg synes det i tillegg er gøy! å følge opp datteren min og se hva de gjør. Gir meg et herlig innblikk, og mye glede.

Så hva synes dere jenter?

Selvsagt. Jeg vet selv hvor kjipt det er å sitte der som barn uten foreldrene tilstede, mens alle de andre har foreldrene sine der. Min mor var aldri med på noe. Jeg eller min mann prøver å alltid bli med (helst begge to) så langt det er mulig.

Generelt så møter jeg til ting som er på dagtid. Da Iben var liten og festen var klokka 20 eller når det var, hvertfall altfor sent, så fikk Emma være med Nabbefamilien. Jeg nekter å ha med en hylende unge kun fordi ting ikke kan legges til barnas tidspunkt, men skal tilpasses når det passer yrkesaktive foreldre som må hjem og sove middag først.

Jeg synes synd på de barna i barnehagen som sitter uten noen de kjenner på slike tilstelninger. Og som ansatt i barnehagen tar jeg mer vare på disse barna i sånne studer, man ser jo hvor vondt det er for de.

Jeg synes absolutt man bør forsøke å stille i de aller fleste tilfeller. At det er kjedelig synes jeg er en elendig unnskyldning, men at man av og til ikke kan har jeg forståelse for.
Jeg synes det alltid er moro jeg da, koselig, og viktig for S at vi kommer stort sett.

Vi stiller alltid en eller begge på frokoster etc. Akkurat 16. mai toget må jeg innrømme jeg sliter med tidspunktet på. Hos oss varer det fra 0915-1130 i dag. Det har vi ikke fått til noen av oss. Vi jobber begge et godt stykke fra barnehagen, og jeg måtte i praksis tatt fri hele dagen hvis jeg skulle kommet. Siden det også er 17. mai i morgen og planleggingsdag 18. mai var det ikke noe reelt alternativ denne gangen.
Jeg liker det ikke, og håper vi får det til et annet år, men synes også at det er kjekt at barnehagen ved frokoster etc tenker på dette og legger ting fra kl 8-9 for eksempel, det er litt lettere å få til når man jobber et stykke unna.

Ja jeg stiller opp på alt jeg har mulighet til.
I går var jeg på dugnad i barnehagen. 🙂
De har 16 mai tog i barnehagen i dag, men det var ikke foreldrene invitert til. (Muligens vi kunne kommet da, har ikke spurt, har det litt travelt for tiden)

Ole Brumm skrev:

Ja jeg stiller opp på alt jeg har mulighet til.
I går var jeg på dugnad i barnehagen. 🙂
De har 16 mai tog i barnehagen i dag, men det var ikke foreldrene invitert til. (Muligens vi kunne kommet da, har ikke spurt, har det litt travelt for tiden)

Rart ikke de sa noe. Vanlig her hos oss at foreldrene her blir oppfordret til å se på toget, men ikke være med på "festen" i barnehagen etterpå.

Vi prøver så godt vi kan å være med begge eller minst en av oss.
De fleste gangene går det bra, kan ikke på sittende fot huske en gang det Ikke har gått når det gjelder barnehagen i allefall.
Når det gjelder skolen så har det hendt at aketuren en søndag ikke har passet ja, men da har ikke ungene vært der heller da.
Når det gjelder 16. mai så er det ingent radisjon på at foreldrene skal være med. Men de går ikke i 17. mai tog, de ØVER på 17. mai tog sammen med de andre barnehagene. Og koser seg i en av barnehagene etterpå.

Det er en selvfølge å stille opp på slikt så fremt man har mulighet, mener jeg. Hos oss stiller som regel begge opp når det er mulig. Jeg syns dessuten at det er hyggelig å være med. Jeg var lei meg det året jeg gikk glipp av påskefrukosten fordi jeg lå på barsel med en nyfødt Lillesøster. Da stilte derimot besteforeldrene opp i tillegg til pappa'n.

Det må være leit for barna når foreldrene ikke stiller opp.

Ja vi stiller alltid opp:) . Ikke alltid vi er begge,men alltid en av oss.
Syns det er kjekt jeg.
I år er vi med i 17 mai kommiteen og det er spennende 🙂 ,så får håpe det blir en vellykket feiring .

Jeg pleier å komme på det som er av tilstelninger. Hvis det passer, kommer vi gjerne begge. (Det er selvsagt enklere for oss som bare har ett barn.)

Vi har alltid stilt opp på alt i/på barnehage/skole. Jeg er alltid med og mannen er med på så mye som mulig. Ikke alltid like lett å ordne seg fri.
Men når eldstemann feks var med på skole Grand prix i mars, som en av de 9 finalistene tok han hele dagen fri, og vi feiret 4de plassen etterpå med å gjøre koselige ting sammen.
Stiller opp på skolelunsjer, turer osv. Så langt det lar seg gjøre å ha med de to små.
Læreren til eldstemann skrøt senest forrige dagen av oss og sa at hun synes vi var så flinke til å stille opp så godt for ungene våre, til tross for at vi har fire barn. For meg er det bare en selvfølge og noe jeg gjør med stor glede!

Synes alltid synd på unger som ser lengsellsfullt mot døra, man ser at forventningene stiger i det døra går opp, så synker de sammen igjen når de ser at det ikke var noen av sine

Trulte skrev:

Rart ikke de sa noe. Vanlig her hos oss at foreldrene her blir oppfordret til å se på toget, men ikke være med på "festen" i barnehagen etterpå.

Det har ikke vært vanlig i barnehagene mine har gått i heller...

Vi kommer alltid, minst en av oss. Jeg har forståelse for at man ikke alltid kan, men at det er kjedelig syns jeg er en dustete og egoistisk unnskylding. Jeg mener at en stor del av det å være foreldre er å delta på slike ting, både for å bli kjent med barnas nettverk og fordi barna syns det er stas.

Så sant jeg kan klare det, prøver jeg å få det til. Synes det er hyggelig - og jeg tror barna mine også setter stor pris på det!

Trulte skrev:

Rart ikke de sa noe. Vanlig her hos oss at foreldrene her blir oppfordret til å se på toget, men ikke være med på "festen" i barnehagen etterpå.

Hos oss sa de at vi var velkomne til å se på toget hvis vi ville, men de har foreldrekaffe i dag fra to til fire, og det er den delen av arrangementet som egentlig er for foreldrene (og evt. annen familie). Det passer meg bedre enn å bruke formiddagen, så det synes jeg var bra.

Vi møter alltid på tilstelninger som er for barna, enten alle eller bare en om vi ikke får til alle sammen. Det skulle da bare mangle, og vi synes forøvrig det er veldig koselig også. Kjekt å prate litt med de som passer barna våre halve dagen.

glitterchick skrev:

Vi kommer alltid, minst en av oss. Jeg har forståelse for at man ikke alltid kan, men at det er kjedelig syns jeg er en dustete og egoistisk unnskylding. Jeg mener at en stor del av det å være foreldre er å delta på slike ting, både for å bli kjent med barnas nettverk og fordi barna syns det er stas.

Signerer denne i sin helhet!

I morgen skal barnehagen til poden gå i tog. De har egen fane og pleier å gå sammen med skolen. I fjor var det visstnok et stusselig lite tog, så det blir spennende å se hvem som kommer.
Heldigvis har hele FAU bestemt at de stiller i hvert fall, så da blir det noen unger om ikke annet.

Jeg har vært med på alt hittil i allefall. Har planer om det så langt det lar seg gjøre heretter også. Synes synd på de foreldrene som gjerne vil, men som ikke har mulighet og heller ikke har barnas besteforeldre i nærheten. Også synes jeg synd på de barna som har foreldre som har mulighet, men som ikke gidder.

I dag fikk jeg vært med på både tog og pølse-/isfest etterpå. De fleste barna hadde noen fra familien hos seg, men ikke alle.

Jeg synes det er veldig greit for min egen del også, å av og til få se Johanne i barnehagen, i samhandling med de andre barna og med de voksne. Jeg ser at hun føler seg hjemme og trygg der, og der er godt. Særlig når det finnes dager (ikke mange nå lenger heldigvis) hvor jeg forlater henne med en vond klump i magen fordi hun gråter og ikke vil at jeg skal gå. Jeg ser også at de ansatte er glad i henne, tar henne ofte opp og gir henne mye kos og oppmerksomhet. Hun ler mye når hun er i barnehagen. Ofte og hjertelig. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke føler for å observere dette med egne øyne, når de har mulighet, men bare nøyer seg med det de får fortalt.

Det jeg også synes er interessant å få observere er hvor rolig og harmonisk det er der. Selv i dag, med foreldrene til stede, 15-20 barn (de er to avdelinger som ofte er sammen) fra 0-3 år som spiser pølse og is sammen, også er det så stille og rolig ved bordet! Alle sitter pent og spiser og snakker sammen, og generelt, både under måltider og ellers, er det veldig lite roping og lite gråt i barnehagen. Jeg er kjempeimponert! Jeg trodde det var et bråkete sted, men det er faktisk ikke det.

Vi stilte alltid opp, og vi var til og med slike eksemplariske foreldre som som regel stilte opp begge to, både på tilstelningene og på foreldresamtalene :glorie: .

Og jeg bet meg merke i at det stort sett alltid var de samme foreldrene som var der, og de samme ungene som ikke hadde noen med.

Men så klart, noen foreldre har ikke like fleksible jobber og kommer ikke like lett fra .