Ulltveit-Moe og fleksibel permisjonstid

I dag var det et intervju med økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe i Dagbladet, jeg har ikke fått lest det, men har lest satelittsakene i Aftenposten og VG. Hun sier blant annet dette:

Aftenposten

Det er ikke slik at alle har en familiesituasjon hvor mannen sier ja til å være hjemme et halvt år. Hvis mannen da ikke kan, og kona heller ikke kan, er man i en vanskelig situasjon. Hva gjør du da? For dem med god råd ordner det seg, men de aller fleste er ikke i den situasjonen. Det hadde vært fint om det fantes ordninger for dem også, sier Ulltveit-Moe. Hun mener det burde være mulig å få til en fleksibilitet rundt de siste fire månedene av svangerskapspermisjonen for eksempel ved å overføre verdien i form av offentlig støtte til småbarnsbarnehager hvor barna kan begynne når de er åtte måneder.

VG

- Jeg har fått mange rasende e-poster fra kvinner jeg aldri har møtt som mener sånne som meg aldri burde fått lov til å ha barn. Det er et standpunkt som gjør meg veldig sinna. Det er aldri noen som hadde sagt til en mann at han ikke burde få lov til å få barn fordi han ønsker å jobbe 15 eller 18 timer i døgnet, sier Ulltveit-Moe til Dagbladet.

Jeg syns dette er å vri problemstillingen og begynne i feil ende. Jeg personlig reagerer ikke på at hun ikke ønsker å være hjemme med barnet lenger, men at ingen av foreldrene ønsker å være hjemme hele permisjonstiden. Jeg syns tid er noe man bør ta med i beregningen når man får barn, tross alt.
Jeg syns også man heller bør jobbe for at det blir mer press på fedre til å ta ut større del av permisjonen enn at ingen skal gjøre det.

Hva syns dere?

Jeg er enig med du.
Og jeg synes det er helt feil at man skal få utbetalt penger fremfor å ta permisjonen fullt ut fordi man "ikke kan". Hva er det som er viktig her egentlig?

Det er slike som henne som gjør at vi ikke får lengre permisjon her til lands.

Jeg er enig med deg glitter - spesielt på det siste. Jeg tror for mange foreldre ikke tar innover seg at det tar tid å få barn.

Når det er sagt - jeg synes det er svært usmakelig at hun får "kjefte-e-poster" fra ukjente mødre om at hun (Ulltveit-Moe) ikke er en god nok mor. Det at hun disputerer med en 4 mnd gammel baby er da ikke noe problem - selve oppgaven er jo ferdigskrevet lenge før man disputerer. Og det er da lov - og dessuten også mulig - å tenke selv om man har en baby.

Det er lov å gjennomføre slike store prosjekter selv om barn kommer - men det er jo litt viktig at det ikke er slike store prosjekter som må prioriteres hele tiden.

Jeg reagerte også på dette oppslaget. Permisjonen er slik jeg forstår det like mye for barnets skyld som for foreldrene og gir foreldre en mulighet til å være hjemme med barnet sitt. Hvis det ikke passer foreldrene å ta ut permisjon, så er vel det noe de må ordne med selv i tilfellet. Ikke noe samfunnet skal betale for. Eller er jeg streng nå?

Ser det er mulig jeg har misforstått hva hun mente. Lurer på om jeg rett og slett ikke skjønner hvor hun vil hen. Bortsett fra at karrieren blir ødelagt hvis man er borte fra jobben et år.

Lille Ru skrev:

Jeg er enig med du.
Og jeg synes det er helt feil at man skal få utbetalt penger fremfor å ta permisjonen fullt ut fordi man "ikke kan". Hva er det som er viktig her egentlig?

Det er slike som henne som gjør at vi ikke får lengre permisjon her til lands.

Nei, der synes jeg du legger skylden på feil person. Ulltveit-Moe har sin ærlige mening som jeg ikke er enig i, men det er da legitimt at hun hevder sin mening.

Hvorfor vi ikke får lengre permisjon i Norge? Spørsmålet er vel kanskje om vi trenger mer? Kanskje er det en mer fleksibel løsning vi skal jobbe med nå - f.eks. inspirert av Sveriges løsning?

TBM skrev:

Når det er sagt - jeg synes det er svært usmakelig at hun får "kjefte-e-poster" fra ukjente mødre om at hun (Ulltveit-Moe) ikke er en god nok mor.

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg syns også det er snodig at ingen av avisene tar en prat med mannen hennes, og hører hvorfor han ikke "kan" være hjemme. Det befester jo akkurat det hun sier; at ingen reagerer på at menn ønsker å fortsette en hektisk karrierehverdag etter at de har fått barn.

Tror vi er på linje her Glitter. Jeg synes at man bør innse at barn krever tid, og har rett på det. En av foreldrene må derfor kunne være hjemme, hvem av dem det er bør vel til en viss grad kunne reguleres av familien selv, men her er jeg usikker. Statistikken viser jo klart at mor stikker av med størsteparten av permisjonen.

Hvis det ikke var for at samfunnet trengte all den arbeidskarft som var tilgjengelig kunne det kanskje vært en ide og gi et år til mor og et år til far, for så å la barnehagen starte fra 2 år? Ingen kontantstøtte og ingen barnehagetilskudd før fyllte 2 år kunne dekke opp utgiften for dette. *enkel drømmer*

Det er jo bare tull det hun sier om at det ikke fins barnehager for barn under ett år.

I Oslo er det så vidt meg bekjent ingen kommunale barnehager som tar i mot barn under året, så sant det ikke er noe speiselt. Studentbarnehagene gjør det.

Jeg stusset også på dette. Det hun sier er jo at permisjonen er til for foreldrene, og at denne må kunne få byttes ut hvis man heller vil løse familiesituasjonen på en annen måte. Jeg synes vel egentlig permisjonstiden er vel så mye barnets, og at permisjonsreglene ikke kun bør eksistere for å håndtere likestillingsproblematikken. Jeg skjønner at vi ikke alle tenker likt, og at det nok er tilfeller der verken mor eller far ønsker permisjon i et helt år. Jeg er av den (naive?) oppfatning at dette er såpass sjelden at man neppe trenger en egen ordning for å fange opp de som ikke vil være hjemme med barnet.

Jeg tror også at en slik ordning ville skapt nye problemer, fordi vi da ville risikert at vi ble uglesett om vi tok ut hele permisjonen i stedet for å bytte den inn mot en barnevakt.

Monsoon skrev:

Jeg tror også at en slik ordning ville skapt nye problemer, fordi vi da ville risikert at vi ble uglesett om vi tok ut hele permisjonen i stedet for å bytte den inn mot en barnevakt.

Ja, da får vi jo likestilling "feil" vei, kvinner som ønsker å ta ut hele permisjonen kommer til å få kommentarer slik menn får i dag.

Jeg mener også at permisjonen er vel så mye barnets, jeg syns barnet i all hovedsak har det best med foreldrene sine det første året.

glitterchick skrev:

I Oslo er det så vidt meg bekjent ingen kommunale barnehager som tar i mot barn under året, så sant det ikke er noe speiselt. Studentbarnehagene gjør det.

Joda, det er en god del kommunale barnehager i min bydel som har barn fra 0-6 år. Tass går i en av dem.

Kaskis skrev:

Joda, det er en god del kommunale barnehager i min bydel som har barn fra 0-6 år. Tass går i en av dem.

OK, det visste jeg ikke.

Monsoon skrev:

Jeg tror også at en slik ordning ville skapt nye problemer, fordi vi da ville risikert at vi ble uglesett om vi tok ut hele permisjonen i stedet for å bytte den inn mot en barnevakt.

Nemlig. Hvorfor skal du, når alle andre klarer seg uten liksom ...

TBM skrev:

Nei, der synes jeg du legger skylden på feil person. Ulltveit-Moe har sin ærlige mening som jeg ikke er enig i, men det er da legitimt at hun hevder sin mening.

Hvorfor vi ikke får lengre permisjon i Norge? Spørsmålet er vel kanskje om vi trenger mer? Kanskje er det en mer fleksibel løsning vi skal jobbe med nå - f.eks. inspirert av Sveriges løsning?

Njah, kanskje litt vel hardt av meg å ta alt utover henne, men slike holdninger ødelegger for de mange - som Monsoon er inne på.

Hvorfor vi ikke får lengre permisjon i Norge? Ja, si det du.
Trenger vi mer? Selvsagt gjør vi det.
Jeg er for en tre-deling av permisjonen. 1 del til mor, en likestor del til far og så en del på deling. Og det uten å ta av den delen mor har i dag; altså utvide den totalt.

Og bytte ut kontantstøtten med hushjelp?

Jeg syns det er merkelig å si at man vil bytte ut permisjonstiden med penger. Fødselspermisjonen har man jo nettopp for å få tid med barna! Jeg våger faktisk å gå så langt som å si at dersom et par ikke har tid til å være hjemme i 10 måneder til sammen med et lite barn så bør de faktisk vurdere om de bør ha barn. Barn krever tid. For barnas skyld må man bruke tid sammen med dem. Og går man tilbake i jobb før permisjonstiden er ute og man dermed har behov for barnepass, vil jeg tro at de som velger den løsningen faktisk har råd til å betale barnepass. Den økonomiske støtten man får under fødselspermisjonen kan ikke sidestilles med støtte til barnepass! Dersom hun mener det, virker det på meg som hun ikke helt har skjønt poenget.

Å disputere med en liten baby reagerer jeg ikke så voldsomt på. Som noen andre sa, det absolutt aller meste av jobben er jo gjort før.

Monsoon skrev:

Jeg tror også at en slik ordning ville skapt nye problemer, fordi vi da ville risikert at vi ble uglesett om vi tok ut hele permisjonen i stedet for å bytte den inn mot en barnevakt.

Veldig viktig poeng!

glitterchick skrev:

I Oslo er det så vidt meg bekjent ingen kommunale barnehager som tar i mot barn under året, så sant det ikke er noe speiselt. Studentbarnehagene gjør det.

I vår bydel er det bare et par barnehager som tar inn barn under 1 år. Og jeg kan ikke tenke meg det er lett å få plass der.

glitterchick skrev:

Jeg mener også at permisjonen er vel så mye barnets, jeg syns barnet i all hovedsak har det best med foreldrene sine det første året.

Jeg er enig med deg i det jeg har uthevet, men jeg synes det er et valg foreldrene skal få ta selv. Ikke staten, ikke politikere.


Angående om mannen til Ulltveit-Moe kan ta permisjon. Vet dere hvem han er? Kanskje er det sånn at noen jobber er for viktige/ansvarsfulle til at man ønsker/kan ta permisjon. Bør man da la være å få barn?

I Norge får vi et helt års permisjon som mor og far kan dele (nesten) som de vil, og vi er dermed veldig priviligerte verdenssammenheng. Er det riktig at Staten/skattebetalerne skal betale om vi ønsker å være hjemme med barna lenger enn til ett-årsdagen?

Enig med ElinM.

MinaX skrev:

Angående om mannen til Ulltveit-Moe kan ta permisjon. Vet dere hvem han er? Kanskje er det sånn at noen jobber er for viktige/ansvarsfulle til at man ønsker/kan ta permisjon. Bør man da la være å få barn?

Ja, det syns jeg faktisk. Er det slik at ingen av foreldrene kan ta permisjon bør man vurdere om det er riktig tidspunkt å få barn på.

MinaX skrev:

I Norge får vi et helt års permisjon som mor og far kan dele (nesten) som de vil, og vi er dermed veldig priviligerte verdenssammenheng. Er det riktig at Staten/skattebetalerne skal betale om vi ønsker å være hjemme med barna lenger enn til ett-årsdagen?

Nå skjønner jeg ikke helt hvor du vil hen? Tenker du på kontantstøtten? Jeg diskuterer i allefall permisjonstiden, ikke tiden etter permisjonstiden.

Det jeg reagerer på i teksten, er når hun sier:

Det er ikke slik at alle har en familiesituasjon hvor mannen sier ja til å være hjemme et halvt år. Hvis mannen da ikke kan, og kona heller ikke kan, er man i en vanskelig situasjon. Hva gjør du da?

Hvis hverken mor eller far har mulighet til å ta ut permisjon, hvorfor får de da barn? Ellers synes jeg at far bør ta ut mer permisjon enn han gjør i dag, men samtidig er det vanskelig å påtvinge dette også da det ikke er alle familier det passer for. Man har jo det med amming å tenke på også, minstemann her i huset er jo ikke interessert i mat og han er 9 mnd. Hadde jeg gått ut i jobb no så hadde det blitt uholdbart både for mannen og minstemann, han er rett og slett avhengig av puppen fremdeles.