Juletiden og dem som ikke har det så greit …

Tenker du på andre som ikke har det så greit? deler du det du har til overs med andre som ikke har det så greit?

Jeg prøver å tenke på dem hele året og av og til synes jeg denne sangen/filmen er en fin påminnelse...
Det er hentet i fra musikkvideon. Ikke noe ekkelt video. Men fin tankevekker.. Jeg gråter hver gang jeg ser denne. Veldig fin, behagelig og utrolig trist musikk. Bildene er hentet i fra en filmvideo/dokumentar som har blitt lagt.

Bør sees!!


(Kilde:
(Kilde: youtube.com)
)

Jeg forsøker å tenke på at andre ikke har det så godt som oss ja. Gir bort masse til Fretex o. a, og gir alltid til Frelsesarmeen om de står der vi ferdes.

Skal jeg være ærlig, tenker jeg nok ikke så alt for mye på det. Det er ikke sånn at det ikke rører ved meg når jeg tenker på det, som ved f.eks slike påminnelser, men det er sjelden noe jeg går rundt og tenker på til daglig, må jeg innrømme...

Tenker nok ikke veldig mye på det. Men de gangene jeg har det vanskelig så prøver jeg å tenke på alle dem som har det mye verre enn meg.

Jeg prøver å støtte og bidra der jeg kan. Og jeg har sendt en del klær med bussen som går til Ukraina herfra. Og leker og utstyr. Og jeg har et fadderbarn.

Så jeg gjør jo litt for å hjelpe.

Nå gir jeg penger til Frelsesarmeen gjennom hele året, egentlig, men jeg tror pengene sitter litt løsere hos meg i jula.

Vi tenker på det gjennom hele året, gir klær som er for små og utstyr til gatebarn i Bolivia, er fadder for barn der osv. Tenker ikke kun på det i julen nei.

Jeg tenker på dette gjennom hele året og gjør en innsats gjennom hele året.

Prøver å ha et jevnt engasjement utover året De jeg kanskje tenker ekstra mye på i julen er alle de som sitter ensomme i sitt hjem uten noen å feire jula sammen med. Eller alle de barna som gruer seg til jul pga fyll og bråk hos foreldrene. Skal innrømme at det blir med tanken i og med at jeg ikke vet helt hvordan jeg kan gjøre noe med det. Om ikke annet så er det en fin anledning til å tenke over hvor fint man har det og kjenne litt på takknemligheten.

Jeg tenker at julen er høysesong for å kjøpe god samvittighet, så da renner det sikkert inn rikelig fra alle andre. Dermed vil jeg heller gi litt ekstra i for eksempel mars om jeg først skulle trappe opp godgjerningene en spesiell årstid.

Jeg prøver å tenke på dem som ikke har det så greit gjennom hele året. Vi har en by i SOS Barnebyer som vi støtter, og jeg prøver å gi jevnt over hele året til andre saker også.

Jeg tenker på det hver dag siden jeg jobber med dem som er nederst på den norske rangstigen (rusmiddelmisbrukere). Nå i førjulstiden bruker vi mye tid på jobben til å arrangere julebord, julebaking og felles middag på julaften for å gi dem som aldri har hatt noen tradisjoner, mulighet til å delta i noe som "alle" gjør i denne tiden. Det sprer stor glede!
Ellers er vi Plan-fadder, donerer klær og ting og tang til Røde Kors bruktbutikk og gir penger i Frelsesarmeens julegryte.
Vi kunne nok ha vært flinkere til å gjort en innsats.

Ja, det tenker jeg mye på, og føler at jeg bidrar året igjennom. I selve julen tenker jeg nok mest på de som ikke har det godt her i Norge. Det er så mange, og jeg ser dem hver dag i jobben min. I julen er det ikke til å unngå at jeg tar dem med hjem i tankene mine.

Som alenemor og student så har jeg ikke så mye penger å gi, men istedet så gir jeg noe jeg føler er vel så verdifullt. 2 dager i uken jobber jeg som frivillig hos kirkens bymisjon der målet er å gjøre hverdagen lettere for de som ikke har det så greit. Fattige, rusmisbrukere, syke, kriminelle etc. Det finnes hjelpetiltak for alle grupper og de får mat, klær, ly, noen å snakke med og mye annet. Det er mange tragiske historier så det er ikke alltid så lett å ikke ta med seg "jobben" hjem, men jeg føler meg ganske heldig som har muligheten til å kunne bidra til å hjelpe disse menneskene.

Det beste er å se den utrolige givergleden som er blandt både folk og næringsliv. Hver uke får vi pallevis med mat, og massevis av klær så de som ikke har s mye kan komme og få med seg hjem gratis. Rusbrukerne kan gå på møteplassen og få servert mat helt gratis. Det er godt å vite at det finnes sånne organisasjoner, og det er godt å kunne bidra. Man ser veldig mye trist, men heldigvis veldig mye fint og. Tror ikke det er så veldig mange som er klar over hvor mye bra kirkens bymisjon utretter, og at man kan gi brukte klær og diverse til dem så går det til de som har minst i samfunnet vårt. Så hvis noen leter etter et alternativ til fretex så vil jeg absolutt anbefale kirkens bymisjon.

Jeg har dessverre ikke mye penger, men alle klærne etter ungene + leker, sender jeg til barn som trenger det.

Tenker sikkert ikke nok på det jeg heller, men jeg prøver å kjøpe så mange "rettferdige gaver" som mulig (minefri skolevei, skoleutstyr, geiter, etc.) til jul, og vi er faddere i henholdsvis Redd Barna og SOS Barnebyer og gir til andre formål ellers i året. Sender klær til Fretex ganske ofte, men burde absolutt gjort mer. Jeg prøver i hvert fall ikke å ta av i andre retningen og bruke hemningsløst selv, ikke har jeg råd heller.

Jeg syns ikke det er viktig om man gir penger eller ikke. Men jeg syns det er viktig at man oppriktig er bevisst hvordan ting er. Det er lett å fortelle barna at "Vi må huske at det ikke er alle som har det like bra som oss". Og det holder å fortelle barna det også. Men for voksnes del så syns jeg det må oppleves (altså, ikke oppleves som å "leve det", men oppleves som å ha gått løypa i seg selv. Ikke la det bli en frase det der med "tenk på de som ikke har det like bra som oss"). Man må sette seg litt inn i hva den egentlige problematikken til "de som ikke har det like bra som oss" er.

Ofte handler det om økonomi, den biten er grei, og man føler at man hjelper litt ved å gi penger. Det er godt både for den som mottar og den som gir. Men ofte er det også et psykologisk/psykisk aspekt som ikke blir annerledes om vi pøser på med aldri så mye penger. Det er utrolig mange der ute som ikke får det det spor bedre selv om de får en million, selv om de blir tildelt en bolig og får tak over huet, selv om alt mulig. Kanskje kan man hjelpe noen ved å investere tid og omsorg, eller kanskje kan man ikke hjelpe i det hele tatt?. Jeg syns det er så utrolig viktig å vite dette. Ikke trykke seg selv ned fordi man ikke får bidratt med nok penger og tid og slikt, men vit det. Vit hvor forskjellene ligger og respekter dem. Og så kan man bidra med det man får til. Noen bidrar med penger, andre med handlinger og tid, og alle, absolutt alle burde bidra med resepekt og ydmykhet for hvordan vi mennesker fungerer og hva for forskjellige utslag det kan gi.

I så måte syns jeg ikke det er noen forskjell på høytider og hverdags. Respekter mennesket, vær åpen for inntrykk og nye ting, og hjelp noen om du kan. Det er på en måte en slags livsholdning man bør ha, syns jeg.


Selv er jeg kanskje også flinkere til å leve etter dette når jeg blir minnet på det, så rundt høytider reflekterer jeg mye mer omkring temaet enn til hverdags. Men jeg har en litt sånn holdning til folk og liv generelt som gjør at jeg føler jeg bidrar med det jeg kan sånn jevnt over.
Men jeg kunne selvsagt bidratt med mye mer. Alle kan det. Men jeg har funnet min måte og min mengde som egentlig føles nok for meg.

Viste videoen til niåringen min, for han hevder titt og ofte at livet hans er så forferdelig. Særlig når han ikke får gjøre som han vil. Så snakket vi om det, og hva man kan gjøre for å hjelpe. Ville ikke vise det kun for å vise hvor fælt det er, også skal han sitte med klump i magen og en følelse av maktesløshet. Men ville vise det for å sette hans situasjon litt i perspektiv og vise ham at det er mange som trenger hjelp fra oss som har det så godt, og at vi kan gjøre en forskjell.

Skvetten skrev:

Jeg tenker på dette gjennom hele året og gjør en innsats gjennom hele året.

Her også. Men det var ekstra deilig å gi bort noen lite brukte klær til Fretex nå like før jul.

Er også "verdensforelder" gjennom unicef. Tenker mye på at jeg har vunnet i lotto som ble født i Norge, og hvor mange som har det så utrlig fælt, barnearbeidere osv, og lurer på når den skjevfordelingen skal ta slutt..

Skjevfordelingen vil jo aldri ta slutt.

Hasselnøtt skrev:

Skal jeg være ærlig, tenker jeg nok ikke så alt for mye på det. Det er ikke sånn at det ikke rører ved meg når jeg tenker på det, som ved f.eks slike påminnelser, men det er sjelden noe jeg går rundt og tenker på til daglig, må jeg innrømme...

Sånn er det her også. Jeg føler med dem som ikke har det så greit, for all del. Og jeg kan gråte en skvett over de barna som er frarøvet gleden ved å ikke glede seg til jul fx. Men jeg har så mer enn nok med min egen hverdag. Det blir litt mangel på tid, penger og engasjement å dele ut til andre mennesker.