Ekstrem sjokoladedille etter svangerskapet

Kroppen min er ikke helt oppegående, tror jeg. Jeg hadde ingen spesielle diller i svangerskapet, med unntak av et par ukers appelsingreie i begynnelsen. Men ETTER fødselen derimot, har jeg hatt et så ekstremt sjokoladekick at jeg omtrent kaldsvetter og drømmer om sjokolade dag og natt. Har aldri hatt det sånn før, ikke engang da jeg var overvektig og omtrent levde på junk.
Jeg prøver selvsagt å stå imot, men av og til blir suget så stort at jeg nesten i trance går inn i butikken og kjøper. Husker omtrent ikke mer før jeg sitter der med tomt papir rundt meg.

Hva i ...?

Ei venninne, som fødte et par uker etter meg, har akkurat det samme. Sjokolade og blå druer. Jeg har nemlig også kick på blå druer (etter fødselen), så da hun sa det ble jeg litt 😱.
Må nevne at jeg ikke hadde særlig med bekkenplager heller i svangerskapet, men ETTER fødselen, DA fikk jeg store smerter i bekkenet. 😮

Sånn hadde jeg det da andremann kom. Jeg hadde ingen spesielle diller mens jeg gikk med ham, men da han kom ut, fikk jeg fullstendig dilla på Crispo.

Er det ikke noe med amming som utløser et søtbehov da?

Jeg kjente ikke noe særlig i bekkenet som gravid, men etter at Eskil ble født stivnet jeg ganske ofte mens jeg sov eller satt lenge i samme stilling. Det tok lang tid før det gikk over og. Noen måneder kanskje?

Det er sikkert noen homonelle greier, for slik er jeg ved eggløsning og av og til når jeg skal ha mens.
Det verste er at jeg ikke er spesielt glad i sjokolade til vanlig, men rundt eggløsning/mensen er jeg sjokoman ...

Slik hadde jeg det også denne gangen.
Min teori er at kroppen hider etter sukker for å gi rask energi etter dager og uker med søvnunderskudd.

... også varer det et par uker, Canisa?

Jeg er veldig sjokoman/carbocraving, men jeg har skyldt på ammingen. Det har nemlig tatt seg veldig opp i de periodene (som nå) vakkerjenta har trappet opp. :titter på Troikapapiret :

Scarlett skrev:

... også varer det et par uker, Canisa?

Nei, takk og lov, da hadde jeg sett ut som en kvisete flodhest.

Selvfølgelig spiser Scarlettah Troika!

Only the best.

Blomstermamma skrev:

Er det ikke noe med amming som utløser et søtbehov da?

Det er en teori jeg har stor tro på. For min del gikk det hardest utover Nidars julemarsipan, da barseltida fant sted i førjulsstria. For ikke å snakke om pepperkaker. 😛

Dette er et velkjent fenomen. Jeg har hatt fullstendig sjokoladedille tre ganger i mitt liv. Jeg har tre barn.

Jeg fikk ekstremt lyst på lovehearts etter svangerskapet, det gikk med flere pakker om dagen.

Det gav seg etter et tre-fire måneder for meg.

Jeg har aldri i mitt liv vært så sulten som da jeg ammet. Og det sier litt.

Jeg stappet i meg nugatti i forrige ammeperiode. 😮 Tror sjokoladehungeren er vanlig, ja.

At bekkenet plager deg, bør du få gjort noe med når de første seks ukene er over. Det kan være låsninger, og de går ikke over uten behandling. *erfart*

Som gammel lavkarboer så tror jeg nok dette handler om insulin. Aller er litt insulinresistent i svangerskapet. Naturen har fikset det slik så vi lagrer litt ekstra til å kunne fore ungen mens vi kan sanke mindre (og sitte trygt i hulen vår). Jeg var også ufattelig sulten når jeg ammet (selv om jeg ikke fullammet) men jeg tror altså at dette skyldes at jeg etter fødsel spiste litt raske karbohydrater og ville ha mer.

Sjokolade skaper sjokoladesug, og litt sjokolade er for meg ingen løsning.

Dette var heilt ukjent for meg

Jeg var ekstremt sulten i alle tre ammeperiodene, det var helt ille. Skikkelig ulvhunger. Jeg var desperat etter mat og sjokolade havnet i en helt egen kategori. Jeg kunne spise enorme mengder. Jeg la på meg mer i ammeperioden enn i svangerskapene.

Det hadde jeg også. Dilla på alt mulig. Jeg drakk sinnsyke mengder med melk, og spiste Stabburets makrell i tomat på tube på skive flere ganger for dagen i månedsvis. Og var totaaalt hekta på Stratos.

Jeg har også sjokolade-dilla! Men jeg har ganske spesifikke "barsel"-diller", hvis man kan kalle det det. Forrige gang hadde jeg dilla på tjukklefse og sjampanje-brus, denne gangen har jeg dilla på Toffin. Likt med begge dillene er at jeg spiste disse tingene under eller rett etter fødsel. Så jeg tror at den sterke emosjonelle opplevelsen har skapt en betinget respons eller noe. Jeg er ganske godte-sjuk til vanlig også, da.. I dag har jeg så langt klart meg uten! Men det står en stooor eske med Lindt-sjokolade og peker nese til meg. Jeg kan ikke spise den pga gluten, men det skal holde hardt, merker jeg... Noen som vil komme og spise den opp for meg?

Jeg har alltid vært veldig glad i sjokolade, men det har tatt helt av etter at sistemann ble født. 🙄
Har klart å kjøre i meg en melkerull i dag.