Hvis du kunne jobbet mindre - ville du gjort det da?

Orkide skrev:

Jeg jobber 50% fordelt på 5 dager. Det vil si at minsten har fem halve dager i barnehagen og at jeg alltid henter eldste på skolen. Det gir oss rolige ettermiddager og jeg nyter det.

Vi solgte en bil da jeg begynte i 50% men bortsett fra det lever vi nok som tidligere.
Her (Amsterdam) er det mange som jobber deltid/er hjemmeværende så det er alltid barn å være med om man vil det.

Det hørtes utrolig koselig ut. Det er så få som velger sånne løsninger i Norge. Hvorfor??

Jeg valgte forøvrig å skifte yrke fordi det jeg hadde ikke var kompatibilitet med det jeg ønsket ift barn og familie. Hvis barna måtte vært 9,5 t i barnehagen hver dag, hadde jeg gjort nesten hva jeg kunne for å redusere eller endre jobbsituasjonen min, det hadde ikke fungert hos oss.

Cumulus skrev:

Det hørtes utrolig koselig ut. Det er så få som velger sånne løsninger i Norge. Hvorfor??

Med min jobb er ikke det mulig for det første, for det andre så minster man jo litt pensjonspoeng. Jeg er veldig gjerring på pensjonspoengene mine.

Cumulus skrev:

Det hørtes utrolig koselig ut. Det er så få som velger sånne løsninger i Norge. Hvorfor??

Det er nok mye fordi barnehage er så dyrt og det er mer tradisjon for deltidsarbeid. Mannen min kunne tenkt seg å jobbe deltid (ha fri en dag i uken) og jeg hadde gjerne jobbet mer for at han skulle fått det, men det er helt utenkelig i hans bransje.

Vi har to barnehagebarn. Vi har hatt forlenga permijonen med ulønna perm og utsatt barnehagestart til de nærmer seg to (begge er høstbarn og har ikke rett på barnehageplass), og vet at det går helt fint å leve på litt mindre. Så fra høsten går vi ned i 80 % begge to, planen er å ha en fridag i uka sammen alle 4, husarbeid og ærend strengt forbudt! 🙂

Forresten, jeg trodde at man fikk pensjonspoeng i inntil 3 år ved ulønna omsorgspermisjon?

Jeg jobber redusert i dag, mest fordi jeg er alene med to barn og ønsker en grei hverdag for dem. Har ikke familie her. Yngste leveres i bhg halv ni og hentes tre.

Nå flytter vi snart, til mer familie rundt oss. Jeg må nok da jobbe fullt, gruer meg litt til det, men regner med at familie vil stille opp slik at yngste skal slippe lange bhg dager og eldste slippe SFO hver dag osv.

Svaret mitt er preget av at jeg ikke har det granne dårlig samvittighet for å ha barna i barnehage fra 8-16.15. De har hatt og har det fantastisk i barnehagen, og jeg er ingen god hjemmemamma.

Cumulus skrev:

Dere som jobber 100%, har barn i barnehagen og ikke synes det er mye stress i hverdagen, når henter dere barna?

Leverer ca 7.45 og henter en gang i tidsrommet 15.15-16.30. Vi er ferdige med å spise middag og rydde kjøkkenet før 17.00 stort sett hver eneste dag, og legger ungene kl 20.00, så da har vi tre timer kos/familiesamvær/sløving på sofaen hver ettermiddag. Ikke noe å stresse etter, hos oss.


Jeg kom bare så langt, følte at jeg måtte svare på det i tillegg til hovedinnlegget.

Så til HI; jeg ønsker å jobbe 100 %, og det fungerer bra for meg. Om jeg hadde ønsket å jobbe redusert hadde jeg fått det uten problemer. Jeg skulle ønske at mannen kunne jobbet 80 % og kunne hatt fri en dag i uka, til husarbeid/vasking/rydding og storhandel. Det hadde aldri funket om jeg hadde hatt fri en dag i uka, jeg hadde blitt sittende i sofaen med tv-serier. Men på jobben til mannen henger de igjen i en tidsalder hvor det er konemødrene som jobber redusert (eller ikke i det hele tatt) og mannfolka som jobber, jobber gjerne mye overtid, og skal forsørge de hjemme.

En mellomløsning er kanskje å skaffe noen som kan vaske her. To stk i 100 % jobb, et barnehagebarn og en skoleunge, det er ikke oppskriften på et ryddig og rent hjem her i huset, iallfall.

Når jeg leser innlegget mitt ser jeg jo at det kommer tydelig frem at det ikke er TID det står på når det gjelder å få unna husarbeidet, altså. Det er latskap og sånn.

Det er økonomien som setter begrensninger for min del.

Joda, det er mulig å gå ned i levestandard, men vi har kjøpt et hus med tilhørende lån (og et visst behov for litt oppgradering, f.eks badet) og vi velger å prioritere den levestandard vi har lagt opp til (som ikke er råflott akkurat, men vi har det vi trenger) og da passer det ikke å ofre såpass med penger hver mnd.

Jeg tenkte på det senest i dag, når en kollega som har fri hver torsdag sa "god helg og pinse" når vi gikk fra jobb i dag. Ja, tenk å ha fri en dag i uka, til å få unna klesvasken som hoper seg opp, ta helgehandelen på dagtid uten unger og middagssulten mage, ta helgevasken av huset, i det hele tatt, disse tingene som nedprioriteres og havner på etterskudd.

Men nei, jeg fikk også lønnslippen min, og regnet for ut at 20% mindre lønn blir en del tusenlapper, og rett og slett ikke verd det, synes jeg.

Nå har både jeg og mannen mulighet for hjemmekontor og fleksitid, og ettersom ungene ikke er på noen aktiviteter etter bhg, og jeg heller egentlig ikke bedriver slikt er det bare mannens to fotballtreninger i uka som krever sitt, og det betyr bare at de dagene legger jeg ungene. Derved lar det seg gjennomføre, jeg ser at det fort blir mer stress når Knerten blir et par år eldre, og sikkert begynner på fotball eller noe sånn, og hun følger etter...Det får vi vurdere når den tid kommer.

Jeg har det slett ikke sånn at "jeg har det best når jeg jobber 100%" men jeg har valgt et liv som gjerne forutsetter at jeg får min lønn. Mulig også grunnet at denne ikke er sååååååå høy, så den trengs liksom hele...

Hadde jeg hatt økonomi til det lurer jeg på om jeg hadde sluttet å jobbe? Vanskelig å si, per nå er det jo bare en fantasi. Men jeg kunne godt ha tenkt meg å starte egen bedrift, gått mer på skole etc

Cumulus skrev:

Dere som jobber 100%, har barn i barnehagen og ikke synes det er mye stress i hverdagen, når henter dere barna?

Våre leveres til frokost, som serveres klokken åtte. Ja, de leveres helst kvart på, sånn at vi kommer oss ut på veien igjen før fergekøa som kommer klokka åtte... (Ideelt sett skulle vi gjerne vært før den køa klokken halv åtte, men så fort kommer vi oss merkelig nok bare ikke ut av huset...) og hentes som de siste sånn mellom halv fem og fem. (Vel, HUN er siste på sin avdeling, om ikke min svigerinne jobber senvakt på naboavdelingen, da er hennes to de aller siste, han er ikke siste på sin avdeling, der er de en liten håndfull igjen når vi kommer.) Bhg er åpen 0645-1700

Det er kort tid fra middag til kveldsmat, og skal vi noe som helst annet enn "hjem, lage middag, leke litt, spise kveldsmat og legge", så blir det fort stress (det løser vi ved fleksitid så vi går tidligere fra jobb) men så er jo da altså 95% av dagene våre helt standard, middag, lek, kveldsstell. Det er nok mye det at vi har et så lite aktivt liv, som gjør det gjennomførbart.

Jeg kunne ha jobbet mindre, men gjør det ikke. Jeg elsker jobben min, og jeg liker pengene mine. Og jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for at ungene er i barnehage 08:00 til 15:30/16:00, for at sjuåringen er først hjemme om dagen, for at hagen vår er et sjuskereir og for at vi vasker vinduer med 200årsintervaller.

him skrev:

Hadde jeg hatt økonomi til det lurer jeg på om jeg hadde sluttet å jobbe? Vanskelig å si, per nå er det jo bare en fantasi. Men jeg kunne godt ha tenkt meg å starte egen bedrift, gått mer på skole etc

Jeg lurer ikke egentlig, annet enn på hvordan jeg noen gang skal kunne slutte. Jeg klarte å si opp min forrige jobb med argumentet "vi skal flytte 45 mil unna!", men "nei, jeg gidder ikke jobbe sammen med dere når jeg ikke trenger lønnen" sliter jeg mer med å se at jeg kunne klare. *trofast ansatt*

Men å jobbe er noe jeg gjør for å få lønn så jeg kan betale mine forplikelser. Ja, jeg har trivelige kolleger, og en veldig grei jobb, muligheter for utfordringer også, og trives godt. Men om det var oss som hadde vunnet de 120 millionene eller hva det var mannen sa en eldre mann som "ikke skulle endre på noen ting" vant.... ja da hadde jeg nok endret på en god del ting i livet mitt, og det ¨gå på jobb 8 timer for dagen fem dager i uka hadde nok ikke vært prioritert nei.

Heilo skrev:

For å være helt ærlig så ville det ideelle for meg vært at mannen min jobbet mindre.

Samme her, i grunnen.

Ja, og det har jeg gjort også. Mannen pendler hele tida i jobben, og da er jeg alene om alt hjemme. Derfor har jeg jobbet redusert for å få kabalen til å gå opp. I tillegg har jeg ønsket å ha barna hjemme lenger enn ett år, og det har vi også stort sett fått til.

Nå velger jeg både utdanning og jobb fremover, og ser for meg å jobbe full tid når jeg er ferdig utdannet, da er også det minste barnet seks år.

Vi har også hatt våre hjemme i ulønnet perm i hhv 1 or og 1/2 år (basert på når de ble født) og det har gått fint økonomisk det, men da har vi brukt av oppsparte midler. Altså, vi visste det ville komme slike tider med mindre inntekt, og innrettet oss deretter i forkant.

Vi har hatt to 100 %-stillinger med to barnehagebarn. Det gikk greit takket være at jeg hadde fleksitid. Vi jobber også kun 100 %.

Nå har jeg kun en redusert stilling fast, men håper å øke opp til 100 på sikt. Mest på grunn av økonomi (lavtlønnsbransje), men også fordi jeg liker å jobbe skikkelig. Ideelt sett ville jeg hatt 6 timers arbeidsdag med god lønn så klart.

Om jeg hadde gått ned i redusert stilling, hadde jeg forøvrig gjort det for å slippe å jobbe så mye om kvelden. Ulempen er at reduksjonen ikke blir reelt det man faktisk går ned i lønn, så det er ikke så aktuelt.

Så lenge vi "bare" har 37.5 times arbeidsuke i Norge kunne det ikke falle meg inn å jobbe mindre.

Når det er sagt, jeg har tatt veldig bevisste valg og gjort prioriteringer både i forhold til bosted og yrke for at jeg skal ha masse fleksibilitet i hverdagen. Og dette var særlig viktig da vesla gikk i barnehagen, hun var der fra ca 9-16 og jeg gjorde de ekstra timene (og litt til!) hjemme på kvelden.

Jeg må jo si at jeg har full forståelse for at jeg muligens ville ha tenkt annerledes om jeg hadde et yrke uten fleksitid og mulighet til hjemmekontor.