"Dele" opp familien når man flyr

"En vet aldri hva som skjer" er et litt tåpelig argument, for det er jo en selvsagt ting. Men mener disse familiene bestemt at det er viktigere at noen i familien overlever enn at alle dør og ingen nære familiemedlemmer slipper å sitte med sorgen og den (sannsynlige) dårlige samvittigheten over å ha overlevd?

Og hva med argumentet allium kom med? Med å doble antallet fly man reiser med, så dobler man jo også sjansen for at noe kan gå galt.

Vi kommer nok til å fly sammen som familie, og jeg og samboer kommer sikkert også til å fly sammen dersom vi noensinne får oss en getaway.

Men når barna blir eldre så spørs det om de får lov til å være alle sammen på samme flyet hvis ikke jeg er med ...

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

Divine skrev:

"En vet aldri hva som skjer" er et litt tåpelig argument, for det er jo en selvsagt ting. Men mener disse familiene bestemt at det er viktigere at noen i familien overlever enn at alle dør og ingen nære familiemedlemmer slipper å sitte med sorgen og den (sannsynlige) dårlige samvittigheten over å ha overlevd?

Og hva med argumentet allium kom med? Med å doble antallet fly man reiser med, så dobler man jo også sjansen for at noe kan gå galt.

Kan bare gjenta, hele enig i at det er irrasjonelt. Men, jeg synes tanken mange her utrykker, at det er bedre at hele familien dør en halve er så absurd for meg at jeg selvfølgelig skjønner hvorfor folk deler på seg fra dette perspektivet. igjen, hvis du flyr 20 timer i uka hele livet så kan jeg skjønne at dette blir et viktig argument.

Hvis man tar to fly så er jo sjangsen helt minimal, ikke ekisterende for at alle dør, ergo selvfølgelig gjør man det. Igjen, gå tilbake til linken min. Tror dere ikke familien til denne familien heller fortrakk at "bare" moren og sønnen døde en at hele familien døde? Fakta: hele familien måtte fly fra Brasil til Sverige på ferie. De har hele livet praktisert å dele på seg. Denne gangen var resultatet det at halve familien fortsatt lever, "bare" 2 av de døde. Hvorfor skulle noen føle skyld for det? Fatter ikke engang hvor "skyld" spørsmålet kommer inn??? Jeg er 100% sikker på at familien til denne familien er overlykkelige for at de fulgte denne praksisen.

Lisa skrev:

Fakta: hele familien måtte fly fra Brasil til Sverige på ferie. De har hele livet praktisert å dele på seg. Denne gangen var resultatet det at halve familien fortsatt lever, "bare" 2 av de døde. Hvorfor skulle noen føle skyld for det? Fatter ikke engang hvor "skyld" spørsmålet kommer inn??? Jeg er 100% sikker på at familien til denne familien er overlykkelige for at de fulgte denne praksisen.

Men hvis de ikke hadde delt seg, så kunne jo alle ha reist med det andre flyet, slik at alle hadde overlevd. Det er jo en like sannsynlig vinkling. (Uten at det har noe med "skyld" å gjøre, altså.)

Men hvorfor er det viktigere at deler av familien overlever hvis man flyr 20 timer i uka enn om man flyr 20 timer i året? Jeg klarer ikke å se argumentet for at det er viktigere å dele seg når man flyr ofte. Antall flygninger i uka endrer da ikke synet man har på familien.


Jeg personlig ville ikke være den personen som satt på "det andre flyet" hvis mannen min og et av barna min hadde dødd i en flystyrt. Men meg om det.

Skilpadda skrev:

Men hvis de ikke hadde delt seg, så kunne jo alle ha reist med det andre flyet, slik at alle hadde overlevd. Det er jo en like sannsynlig vinkling. (Uten at det har noe med "skyld" å gjøre, altså.)

Nemlig.

Esme skrev:

Jeg kan skjønne at man gjør det dersom barna ikke skal fly og begge foreldrene flyr at de tar hvert sitt fly, sånn at dersom noe skjer så mister ikke barna begge foreldrene.

Men om man har ett barn, som vi har, så skjønner jeg ikke poenget med å splitte opp familien.

Og om man har flere barn så er jeg usikker også på nytten. Man fordobler jo risikoen for at noe alvorlig skal skje med familien, i og med at dersom det ene flyet faller ned så mister man jo en del av familien. Da tror jeg at jeg tenker alle i samme fly egentlig.

Enig med deg. Tenke det samme da jeg leste det. En ting er å dele seg når foreldrene drar sammen, uten unger. Da er det jo en viss logikk .Jeg sier en viss logikk, iom man om man følger den tankegangen heller ikke burde kjøre bil sammen (som statistisk sett er MYE farligere enn å fly), sove på samme hotell (brann) osv... Men om man reiser sammen som familie, så begriper jeg ikke hvordan de skal gjøre det bedre at halve familien dør. Jeg ville heller dø sammen med mann og begge barna, enn å leve igjen med sorgen etter dem. Å miste et barn og den man elsker står for meg som Det Aller Verste Som Kan Skje. Mye verre enn å dø selv.

Tanken bak at noen flyr i separate fly er at det er andre grunner til at ikke begge bør bli borte. Feks at hvis kongen styrter så kan kronprinsen ta over landet. Eller i et stort konsern så er det også avgjørende for konsernets fremtid at ikke hele ledelsen forsvinner.

Noen mennesker er også mer terrorutsatt enn andre og vil da muligens sende familien sin med andre fly enn seg selv.

Men for de fleste vanlige familier så tror jeg de har sett at sånn gjør de store, så da er det sikkert best at vi gjør det også. Men det er jo ikke noen katastrofe på samme måte for resten av samfunnet om en hel kontra en halv kjernefamilie dør. (Ikke at det ikke er fælt da)

Koma skrev:

Vi kommer nok til å fly sammen som familie, og jeg og samboer kommer sikkert også til å fly sammen dersom vi noensinne får oss en getaway.

Men når barna blir eldre så spørs det om de får lov til å være alle sammen på samme flyet hvis ikke jeg er med ...

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

😱

Hvordan har du tenkt å hindre dine myndige barn i å kjøre bil sammen, lurer jeg på?

Det er utrolig mye man kan være redd for, og jeg kjenner av og til at angsten tar meg litt, særlig mht min kjære, som reiser en god del med jobben. Men jeg må bare ta meg i nakken og håpe på det beste.

Jeg kjenner foresten ei som er så redd for ungene at ikke en gang mannen får lov til å være alene med dem 🙄. Og da snakker vi ikke om alene i bil, m en alene hjemme med dem....

Milfrid skrev:

😱

Hvordan har du tenkt å hindre dine myndige barn i å kjøre bil sammen, lurer jeg på?

Jeg kan vel neppe nekte dem det, men jeg kan vel oppfordre til at de finner andre løsninger?

Sålenge storesøster var enebarn så blånektet min mor å kjøre bil med henne, så vi måtte hente og levere henne der hvis mormor skulle passe henne. Etter at jeg fikk flere barn har hun motvillig gått med på det. Tror ingen av mine foreldre har lyst til å kjøre med alle tre barna i baksetet, selv om jeg hadde oppfordret til det.

Skilpadda skrev:

Men hvis de ikke hadde delt seg, så kunne jo alle ha reist med det andre flyet, slik at alle hadde overlevd. Det er jo en like sannsynlig vinkling. (Uten at det har noe med "skyld" å gjøre, altså.)

Hadde de ikke delt seg så hadde jo sjangsen vært like store for at de alle nå var døde.

Esme skrev:

Og om man har flere barn så er jeg usikker også på nytten. Man fordobler jo risikoen for at noe alvorlig skal skje med familien, i og med at dersom det ene flyet faller ned så mister man jo en del av familien. Da tror jeg at jeg tenker alle i samme fly egentlig.

Maximillia skrev:

Vi deler ikke opp familien på flyturer. Med den tankegangen burde jo heller ikke begge foreldre kjøre i samme bil.

(igjen)

Divine skrev:

Nei, vi deler oss ikke. Jeg klarer ikke å leve med en slike katastrofetankegang. For hvem skal reise sammen? Hvem skal reise med hvilket av barna?

Jeg har en mor som har fucka opp hele livet sitt og deler av vårt ved å dyrke katastrofetenkning i ekstrem grad. Jeg har tatt en beslutning om at mitt liv skal være fritt for katastrofetanker. Om jeg havner i en situasjon der det er fornuftig å være redd, så kjenner jeg selvfølgelig på den følelsen, men ellers - nei.

Livet er farlig per def. Ingen ende på hva som kan skje. Og som mange påpeker her - det er langt større sannsynlighet for at noe skal skje i bil, så å gjøre flyturer til noe skrekkelig og potensielt uhyggelig er fullstendig uaktuelt. Vi skal leve livet, vi skal på ferie, vi skal kose oss - og vi skal slett ikke sitte fryktsomt å organiserer oss ihjel med en potensiell katastrofe i horisonten.

Divine skrev:

Men hvorfor er det viktigere at deler av familien overlever hvis man flyr 20 timer i uka enn om man flyr 20 timer i året? Jeg klarer ikke å se argumentet for at det er viktigere å dele seg når man flyr ofte. Antall flygninger i uka endrer da ikke synet man har på familien.

Jeg personlig ville ikke være den personen som satt på "det andre flyet" hvis mannen min og et av barna min hadde dødd i en flystyrt. Men meg om det.

Jo det er nok en forskjell .. alle de familiene jeg kjenner som lever dette livet har en ganske så annerledes både måte å leve på og se livet på generelt synes jeg.

Dette med viktighet for for at hele familien overlever ... der nekter jeg litt for å tro at FP reprsenterer normen. Når dere sier at dere foretrekker at hele familien dør fremfor halve så tror jeg innerst inne det må være tull? Det går da vel ikke an å si eller mene noe slikt? Ærlig talt? Er ikke livet verdt å leve hvis noen andre i familien omkommer?? Det nekter jeg å tro noen mener innerst inne 😉 Så dette persepktivet skjønner jeg utmerket og igjen, jeg vil tro vi alle er enige i at etterlatte av en familie vil foretrekke å ha halve familien i live en ingen.

Jeg tenker at hvis hele familien skal ut og fly så er det bedre at vi ramler ned alle sammen enn at en del av familien sitter igjen alene. Vi har aldri vurdert å dele oss de få gangene vi har vært ute og flydd alle sammen.

Har ikke lest hele tråden, men skjønner på Lisas respons at flere har svart som meg. Uansett hva slags kalkuleringer man velger å gjøre, så blir det jo like tullete og vanskelig. Jeg er livredd for å fly, og hvis jeg skulle begynne å tenke "hva om" og kjøpe biletter til ulike fly i tilfelle noe skulle skje, ville jeg antagelig ikke kommet meg noe sted som innebar flyreiser noen gang. Vi kjører hele familien i samme bil til og fra jobb/barnehage hver dag, så det ville jo vært mye viktigere å kjøpe en bil til og dele opp familien der.

Tangina skrev:

Jeg tenker at hvis hele familien skal ut og fly så er det bedre at vi ramler ned alle sammen enn at en del av familien sitter igjen alene. Vi har aldri vurdert å dele oss de få gangene vi har vært ute og flydd alle sammen.

Mener du virkelig det, bokstavlig talt? Hva med familien din og mannens? Tror du ikke de ville ha blitt overlykkelig hvis "bare" halvparten av dere .... og ikke alle??

Jeg trodde dere som sa at hvis noe skulle skje noen så var det bedre at det skjedde alle en bare noen? Jeg klarer virkelig ikke å forstå denne taken eller følge den overhode. Tenker dere da kun på "familie" som dere selv, partner og barna, ikke den øvrige familie?
Så dere mener altså hvis dere skulle komme ut for en bilulykke så ser dere helst at alle omkommer og ikke bare noen?
Huff for noen forferdelige scenarier vi tenker oss her ... 🙄

Men jeg begynner å lure på om det kanskje er hensynet til den øvrige familie som veier inn her ... jeg må spørre noen av disse folkene i mer detalj om hvorfor de gjør det, flere konkrete grunner.

Lisa skrev:

Jo det er nok en forskjell .. alle de familiene jeg kjenner som lever dette livet har en ganske så annerledes både måte å leve på og se livet på generelt synes jeg.

Dette med viktighet for for at hele familien overlever ... der nekter jeg litt for å tro at FP reprsenterer normen. Når dere sier at dere foretrekker at hele familien dør fremfor halve så tror jeg innerst inne det må være tull? Det går da vel ikke an å si eller mene noe slikt? Ærlig talt? Er ikke livet verdt å leve hvis noen andre i familien omkommer?? Det nekter jeg å tro noen mener innerst inne 😉 Så dette persepktivet skjønner jeg utmerket og igjen, jeg vil tro vi alle er enige i at etterlatte av en familie vil foretrekke å ha halve familien i live en ingen.

Jeg hadde ikke klart å leve et lykkelig liv i etterkant av en sånn ulykke, jeg hadde plaget meg selv med tanken på at hvis alle hadde vært på samme fly, så hadde vi alle vært i live. Kall meg en superegoist, men jeg tenker ikke på de andre etterlatte, jeg tenker på meg selv. Og jeg ville heller dø selv, enn at ungene mine skulle dø.

Men det er ikke derfor vi flyr på samme fly, vi flyr sammen fordi jeg ikke ser logikken i å dele oss, så lenge vi bor i samme hus, kjører samme bil, tar samme båt, osv, osv. Det er jo mye farligere enn å fly!

Koma skrev:

Jeg kan vel neppe nekte dem det, men jeg kan vel oppfordre til at de finner andre løsninger?

Sålenge storesøster var enebarn så blånektet min mor å kjøre bil med henne, så vi måtte hente og levere henne der hvis mormor skulle passe henne. Etter at jeg fikk flere barn har hun motvillig gått med på det. Tror ingen av mine foreldre har lyst til å kjøre med alle tre barna i baksetet, selv om jeg hadde oppfordret til det.

Nå skal ikke jeg dra noen forhastede konklusjoner, men dette kan tyde på at du er oppdratt i samme type miljø som meg - med en katastrofetenkende mor?

At du i det hele tatt faktisk legger planer om at du skal styre og bestemme over dine voksne barn i framtiden på den måten du skisserer er bekymringsfullt, synes jeg. Et fryktstyrt liv er ikke noe særlig. Min mors kontrollbehov over oss pga hennes konstante frykt har ødelagt alt av nære bånd mellom oss. Jeg unner min egen familie langt bedre.

Koma skrev:

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

For meg høres det utrolig upraktisk og lite gjennomførbart i virkeligheten. Og stoler du ikke på andre enn deg selv og samboeren når det gjelder å kjøre bil?

Milfrid skrev:

Jeg hadde ikke klart å leve et lykkelig liv i etterkant av en sånn ulykke, jeg hadde plaget meg selv med tanken på at hvis alle hadde vært på samme fly, så hadde vi alle vært i live. Kall meg en superegoist, men jeg tenker ikke på de andre etterlatte, jeg tenker på meg selv. Og jeg ville heller dø selv, enn at ungene mine skulle dø.

Men det er ikke derfor vi flyr på samme fly, vi flyr sammen fordi jeg ikke ser logikken i å dele oss, så lenge vi bor i samme hus, kjører samme bil, tar samme båt, osv, osv. Det er jo mye farligere enn å fly!

Ja, sånn tenker jeg også.
Jeg skjønner ikke helt at Lisa ikke kan skjønne at det kan være mer enn bare litt vanskelig å se for seg en god kvalitet på et liv uten halve familien.