"Dele" opp familien når man flyr

Dette har jeg aldri tenkt på og det er heller aldri noe vi hadde kommet til gjennomføre.

Lisa skrev:

Så da må det jo være dette som ligger til grunn??

Men for å bruke meg selv om eksempel. Når jeg og x (faren til barnet mitt) flyr hver vårt fly til fra London så gjør det det fordi jeg gjør det jeg kan for å unngå at barnet mitt skal mistet oss begge i en ulykke. Jeg vet dette er totalt irrasjonelt men gjør det alikevel. Jeg ler av meg selv, jeg sykler ned Trondheimsveien i Oslo daglig ... sjangsen for at jeg skal bli påkjørt av buss eller trikk er jo MILLIONER ganger større .... men alikevel så insistere jeg altså på at vi ikke flyr sammen ....

Jeg skjønner det hvis dere reiser til London uten datteren deres. Hvis en av dere reiser med henne øker dere jo bare faren for at en av dere skal miste hele familien sin, eller barnet en av foreldrene.

Jeg tror ikke jeg hadde vært lykkelig hvis vi hadde valgt å dele eventuelle barn og halvparten omkom. Da hadde jeg ikke greid å tenke på annet at hvis vi hadde valg å fly med "mitt" fly så hadde alle overlevd. Det betyr selvsagt ikke at jeg vil at hele familien skal dø fremfor halve. Det betyr bare at jeg vil at hele familien skal overleve, ikke bare halve.

Lisa skrev:

Du sier her at jeg ikke forstår at det kan være vankelig å leve et liv etter at man har mistet familien. Det er det, Zoe jeg lurer på hvor jeg har sagt? Hvor sier jeg at det ikke er tragisk å miste hele familen?

du bruker et sitat fra en sammenlikning mellom det å dø som en "helhet" eller miste halve familien, det er ikke det samme som å si at jeg ikke synes det er grusomt å miste halve familien. Det er det sitatet jeg etterlyser, ikke sammenlikningen forøvrig.

Vel, nå har jeg vel ikke sagt at du påstår at det ikke er vanskelig å miste halve familien. Men du stiller deg ikke bare uforstående , men nærmest latterliggjør at andre kan mene noe annet enn deg i denne saken. Det synes jeg er merkelig og bittelitt usympatisk også, kanskje? "Det går da vel ikke an å si eller mene noe slikt?" , sier du.

Da ville jeg gjerne bidra med min røst, og si at joda, det går an.

Zoë skrev:

Vel, nå har jeg vel ikke sagt at du påstår at det ikke er vanskelig å miste halve familien. Men du stiller deg ikke bare uforstående , men nærmest latterliggjør at andre kan mene noe annet enn deg i denne saken. Det synes jeg er merkelig og bittelitt usympatisk også, kanskje? "Det går da vel ikke an å si eller mene noe slikt?" , sier du.

Da ville jeg gjerne bidra med min røst, og si at joda, det går an.

Nei, det var litt drøyt å insinuere at jeg mente det ikke var vanskelig å miste halve familien for det har jeg ikke sagt.

Jeg mener nok at ja, hvis man mener det er bedre at "alle dør en noen" så er det også ganske egoistisk mtp den øvrige familien som jeg er overbevist om at ville prise seg lykkelige hvis noen overlevde.

Det er fortsatt ingen som har svart på om de mener dette hvis det var en bilulykke man kom ut for også? Tekner man da også at heller alle en bare noen av oss?? Grunnen til at det blir relevant er fordi jeg tror det er noe veldig spesielt ved det å fly som flere her har vært inne på ... det ser ut til at man tenker annerledes ...

glitterchick skrev:

Jeg skjønner det hvis dere reiser til London uten datteren deres. Hvis en av dere reiser med henne øker dere jo bare faren for at en av dere skal miste hele familien sin, eller barnet en av foreldrene.

Jeg tror ikke jeg hadde vært lykkelig hvis vi hadde valgt å dele eventuelle barn og halvparten omkom. Da hadde jeg ikke greid å tenke på annet at hvis vi hadde valg å fly med "mitt" fly så hadde alle overlevd. Det betyr selvsagt ikke at jeg vil at hele familien skal dø fremfor halve. Det betyr bare at jeg vil at hele familien skal overleve, ikke bare halve.

Selvfølgelig vil vi alle det og det blir veldig vanskelig å diskutere dette da det er to særdeles lite hyggelig scenarier man setter opp mot hverandre. Men det jeg mente var vel at det kanskje blir litt for lett å si at men ikke orker tanken på å overleve uten halve familien, at man heller vil at alle skal omkomme. Det er en tankegang som man kanskje umiddelbart tenker men faktisk ikke ønsker .... som sagt, jeg vil tro folk ikke hadde sagt dette om det f.eks var en bilulykke det var snakk om uten at jeg vet det sikkert.

Dette er for meg en sak jeg kunn kjenner fra kongelige. Vet ikke hvordan det er her, men i England er fet iallefall et poeng at ikke alle i arverekkefølgen skal reise sammen. For å sikre tronerekkefølgen.

Lisa skrev:

Det er en tankegang som man kanskje umiddelbart tenker men faktisk ikke ønsker .... som sagt, jeg vil tro folk ikke hadde sagt dette om det f.eks var en bilulykke det var snakk om uten at jeg vet det sikkert.

Forskjellen ligger i at hvis den ene halvdelen overlever bilulykken mens den andre halvdelen blir drept er ikke det på grunnlag av et bevisst valg på forhånd. Sorgen over familiemedlemmene ville være den samme, men ekstrabelastningen med å vite at man tok et valg om hvem som kunne dø sammen er ikke der. I mitt hodet har man ved å spre seg på flere fly tatt en unødig risiko i forhold til at noen kan utsettes for en ulykke.

Jeg tror jeg hadde hatt store problemer med å leve videre om alle barna mine ble drept i en bilulykke. Da vil jeg heller dø sammen med dem, men hvis ett av barna overlevde ville det vært anderledes.

Lisa skrev:

Men det jeg mente var vel at det kanskje blir litt for lett å si at men ikke orker tanken på å overleve uten halve familien, at man heller vil at alle skal omkomme. Det er en tankegang som man kanskje umiddelbart tenker men faktisk ikke ønsker

Nei, det har du selvsagt rett i. De aller fleste familier hvor noen omkommer på ett eller annet vis overlever jo. Det jeg mener er at flyskrekk er irrasjonelt i seg selv, og jeg hadde vært reddere for familien min hvis de ikke var samlet sammen med meg. Og skulle det da ha skjedd noe med dem, hadde jeg ikke kommet unna tanken på at det kunne vært unngått, om vi var på samme fly.

Som du vet, er jeg ikke overvettes begeistret for å fly selv. Som du sier, de aller færreste av oss deler oss i flere biler når vi kjører, selv om sjansen for at noe skal skje egentlig er større da.

Lykken skrev:

Og stoler du ikke på andre enn deg selv og samboeren når det gjelder å kjøre bil?

Det har ingenting med det å gjøre, tvert imot får en nesten si ...
Nei, det er mer av nestekjærlighet tror jeg. Det har mere med at jeg ikke ønsker at noen jeg kjenner skal bli syndebukk dersom det verste skulle skje. Like lite som jeg selv hadde hatt lyst til å kjøre rundt med noen andres 3 barn.

Esme skrev:

Men jeg skjønner ikke poenget med at en av foreldrene reiser alene? Hele poenget med å dele seg opp må da være for å hindre at barna blir foreldreløse?

Jeg sa ikke at det var logisk. Og er helt enig med deg. Og som jeg skrev, betyr det at moren min slet med to små barn, mens faren min fikk det veldig fint og rolig på flyturene sine. Jeg må nok føye til at jeg tror egentlig ikke på denne historien, som de gjerne forteller. Det var sjeldent at faren min var på noen flyturer med oss i barndommen min. Han var som regel på jobb.

allium skrev:

Risikoen for at alle skal dø blir mindre, risikoen for at noen skal dø, blir større.

Og statistisk sett blir risikoen akkurat den samme. Man dobler sannsynligheten for at en ulykke skal skje familien, men halverer "innsatsen", for å si det sånn. Så rent rasjonelt/risikomessig sett har det ingen betydning.

Og jeg har ikke noe problem med å se at man kan synes tanken på å sitte igjen og vite at "det kunne like gjerne vært oss som tok det flyet, og de som tok vårt fly" ("survivor's guilt"), eller "hvis vi ikke hadde delt oss, kunne vi alle vært på vårt fly og overlevd" høres såpass grusom ut at det i seg selv gjør at man ikke velger å dele seg på denne måten. (Jeg forstår, som tidligere nevnt, mye bedre at man deler seg dersom begge foreldrene og ingen av barna reiser.)

Koma skrev:

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

Dette høres noe ekstremt ut, og jeg håper i grunnen du modererer deg etter hvert som barna blir eldre - eller i alle fall at du greier å ikke krisemaksimere på den måten overfor dem, men holder de tankene for deg selv. Det må være slitsomt på flere måter å måtte forholde seg til en mor som prøver å styre ting ut fra en slik tankegang.

Skilpadda skrev:

Dette høres noe ekstremt ut, og jeg håper i grunnen du modererer deg etter hvert som barna blir eldre - eller i alle fall at du greier å ikke krisemaksimere på den måten overfor dem, men holder de tankene for deg selv.

Forhåpentligvis gjør jeg jo det. Det er sånn jeg føler det nå. Kan ikke huske at jeg tenkte noe særlig på dette da jeg bare hadde ett barn. Jeg har vokst opp med noe forsiktig hinting rundt dette selv, og kan love at det ikke har preget meg voldsomt. Min søster og jeg er gode venner, og har reist en del sammen, og også gjort mange ting som nok kvalifiserer for risikoaktiviteter sammen.

Jeg er i utgangspunktet litt av en krisemaksimalist og kunne funnet på hva som helst rundt både dette og bilkjøring blant annet, men det jobber jeg faktisk med og prøver å fokusere på hvilke hyggelige opplevelser man da går glipp av. Jeg vil gjerne at alle skal fly sammen. Jeg vil at S skal kunne kjøre med andre enn oss, sove hos andre enn oss, gå sammen med andre enn oss. Jeg kan ikke leve et liv der jeg lar frykten for slike ting dominere - det holder lenge at jeg alltid tenker på det, om jeg ikke skal tilpasse livet etter det i tillegg.

Minner om Kasias signatur: "Er du alt redd for døden, blir du redd for livet og". Kloke ord som jeg prøver å tenke på.

Skilpadda skrev:

Dette høres noe ekstremt ut, og jeg håper i grunnen du modererer deg etter hvert som barna blir eldre - eller i alle fall at du greier å ikke krisemaksimere på den måten overfor dem, men holder de tankene for deg selv. Det må være slitsomt på flere måter å måtte forholde seg til en mor som prøver å styre ting ut fra en slik tankegang.

For å ikke snakke om hvor slitsomt det er å være moren som har det sånn.
Jeg er sånn, og det er helt for jævlig. Det er sikkert ikke lett å forestille seg når man ikke er sånn selv.
I dag fikk jeg greie på at svigerfar skal kjøre alene med guttungen ned til Sverige på fredag når vi drar til Praha. Planen var at de skulle være hjemme hos svigers, men når det nå ble forandring i planene er jeg regelrett et nervevrak. Jeg er så redd for bilulykker og alt annet som kan skje. Jeg blir bare helt knekt av forandring i planene, og er avhengig av forutsigbarhet mht. ungene.
Jeg krisemaksimerer selvsagt ikke så barna hører på, og jeg prøver - virkelig, å tenke rasjonelt. Men jeg er langt mye "flinkere" enn jeg har vært tidligere. Nå trosser jeg frykten min og tenker at jeg ikke kan være redd for alt som kan skje ungene hele tiden. Men det er ikke lett, og jeg innser at jeg har en form for angst.

allium skrev:

Risikoen for at alle skal dø blir mindre, risikoen for at noen skal dø, blir større. Jeg synes ikke muligheten for at noen overlever er verdt den økte risikoen for at noen dør.

allium skrev:

De fleste vil vel være enig i at det er bedre å miste halve familien enn å miste hele.

Men er det verdt den doblede risikoen ved at man bruker to fly?

Du sa det veldig fint.

Jeg har tenkt mye på dette i dag, for jeg har tidligere vært svært redd for slike scenarioer. Jeg er vel det fortsatt, men har kommet fram til samme konklusjon som deg. Og jeg er ikke villig til å doble risikoen (som i utgangspunktet er minimal), for å halvere skadene. Dette blir litt alle eller ingen tankegang. Men jeg liker ikke å reise med hverken bil, båt eller fly sammen med bare mannen min mens barna er hos andre. Min største frykt har vært å miste begge mine foreldre, så nå har jeg overført den frykten til å gjelde at barna mine skal miste begge sine foreldre. Men som sagt, vi kjører sammen tross alt, jeg jobber heller med angsten.

Jeg tror det ville vært svært vanskelig å leve videre om halve familien døde i et fly de ikke hadde trengt å tatt. Og jeg kan ikke forklare hvorfor, men det blir annerledes med bil.

Dere som deler dere... kan dere kjøre samme buss da? Eller samme bil?

Jeg kunne aldri tenkt på å skulle dele opp familien (om vi fortsatt var en). Syntes det er krisemaksimering.

Lisa skrev:

Ok men da skjønner jeg grunnen din personlig. Men du har jo et barn til? For meg med et barn kan jeg ser hvor du kommer fra selv om jeg personlig nok legger mye mer i begrepet familie. Når jeg vil unngå at jeg, barnet mitt, moren min og bestemor flyr samme fly så er det mye av hensyn til min far, min bror og den øvrige familie ellers ...
**innser at dette aspektet nok teller mer en jeg er klar over ... **

Jeg har et barn til, ja, og for meg blir det helt uaktuelt å bestille billetter med tanke på hvem av dem som eventuelt skal dø sammen med meg eller overleve sammen med meg.

Lisa skrev:

Jeg mener nok at ja, hvis man mener det er bedre at "alle dør en noen" så er det også ganske egoistisk mtp den øvrige familien som jeg er overbevist om at ville prise seg lykkelige hvis noen overlevde.

Det er fortsatt ingen som har svart på om de mener dette hvis det var en bilulykke man kom ut for også? Tekner man da også at heller alle en bare noen av oss?? Grunnen til at det blir relevant er fordi jeg tror det er noe veldig spesielt ved det å fly som flere her har vært inne på ... det ser ut til at man tenker annerledes ...

Det er selvfølgelig ingen som ønsker at hele familien skal dø, poenget mitt er jo bare at vi ikke planlegger for at halve skal gjøre det heller. Jeg går ikke rundt og tenker på at vi kan dø i en bil- eller flyulykke, da hadde jeg blitt sprø!

Hva sier man til ungene som forklaring på at man deler opp familien slik? "Flyt kan dette ned, og da vil vi sikre oss at i alle fall halvparten av oss overlever om det skulle skje"? Jeg tror ikke jeg hadde fått med meg ungene på flyet overhode med den forklaringen....

Mht ulykker generelt sett så er det vel ingen av oss som ønsker at flest mulig skal dø, men jeg må innrømme at en gang jeg leste at det var EN av en familie på fem som overlevde en bilulykke, hardt skadd, så tenke jeg det var fryktelig synd på det barnet. Og hvis jeg hadde vært eneste overlevende i en bilulykke som tok resten av familien min, så ja, da skulle jeg nok ønske meg død, jeg også, ikke prise meg lykkelig fordi jeg overlevde.

Men altså, du har nok rett i at fly er litt spesielt for noen, og det er jo egentlig ganske rart, all den tid det prosentvis er så utrolig få som dør i flyulykker og så mange som dør i andre ulykker. Det virker på meg fullstendig irrasjonelt å handle sånn. Feks den familien du nevnte, som tok to fly til Nigeria, for så sette seg i en felles bil. Nigeria er jo generelt sett et land jeg ikke ville tenkt å ta med familien min til i det hele tatt, for å si det sånn. Det blir for meg en helt snodig risikovurdering.

Men det er kanskje det at i et fly har man overhode ingen kontroll selv, og er prisgitt andre? Bilen kjører man i alle fall selv. Men ville en slik familie tatt toget sammen? Ville de dratt på cruise? Gått opp i en berg- og dalbane sammen?

Forskjellen er vel bare at noen folk i denne sammenhengen ser en risiko vi andre ikke anser for å være like stor.

Og en ting til mht bil- og flyulykker, så er det jo ikke sånn at jeg IKKE sender mann og en eller to av ugene på tur alene. Eller motsatt, at de drar med bare meg. Så det er jo ikke sånn at jeg planegger ut fra at alle eller ingen skal ryke med. Jeg planlegger bare ikke ut fra at halvparten skal gjøre det heller. Skal vi på tur sammen, reiser vi sammen, skal vi på tur hver for oss, reiser vi hver for oss. Hadde jeg vært like "fanatisk" som de som reiser på hvert sitt fly, så hadde jeg jo ikke tillatt at mann og barn fant på noe alene...

Hva gjør forrsten slike familier hvis en av foreldrene skal på tur alene med to unger? Sender en av dem alene? Det var forresten en av de tingene som jeg fikk aller mest vondt av - den 11 år gamle engelsk-norske gutten som var savnet. Tanken på hvor redd og alene han må ha vært de siste minuttene gjorde vondt langt inn i sjelen 🙁.

...men det kan godt hende at jeg sender ungene mine alene på fly en gang, for jeg kan ikke leve livet ut fra om fly kan dette ned. Tror jeg det er en reel, overhengende fare for det, så må jeg heller holde meg unna fly

http://www.dagbladet.no/2009/06/02/nyheter/utenriks/air_france-ulykken/brasil/innovasjon_norge/6527363/

Avisene skriver nå at det var økonomiske hensyn som gjorde at de reiste hver for seg, ikke ønske om å ikke ha hele familien på samme fly. Hun og sønnen reiste på bonuspoeng.

Milfrid skrev:

http://www.dagbladet.no/2009/06/02/nyheter/utenriks/air_france-ulykken/brasil/innovasjon_norge/6527363/

Avisene skriver nå at det var økonomiske hensyn som gjorde at de reiste hver for seg, ikke ønske om å ikke ha hele familien på samme fly. Hun og sønnen reiste på bonuspoeng.

Ja, jeg leste det jeg også. Det var en mer naturlig grunn til å dele på seg enn frykt, spesielt med tanke på at det skrives at familien var veldig vant ved å reise.