«Feelgood»-bok til niåring

Niåringen blir ofte engstelig om kvelden, og vi trenger tips til gode høytlesningsbøker med en trygg og koselig stemning som gir gode følelser før sovning. Problemet er at hun liker best å lese spenning, fantasy og mysterier. Hun vilvilvil så gjerne komme videre i Harry Potter, men et par kapitler uti firer'n kastet vi inn håndkleet for en stund.

Er det noen som har tips til noe vi kan lese? Kanskje noe morsomt? Roald Dahl har funket bra, f.eks. (med unntak av Heksene, den får stå i ro i hylla).

Min 8-åring bare elsker bøkene til David Walliams. Ikke 100% pedagogisk eller politisk korrekt, men morsomme og spennende, og ikke skumle, ifølge vesla her. Den rikeste gutten i verden, Gangsterbestemor, Rotteburger.

Akseliane skrev:

Min 8-åring bare elsker bøkene til David Walliams. Ikke 100% pedagogisk eller politisk korrekt, men morsomme og spennende, og ikke skumle, ifølge vesla her. Den rikeste gutten i verden, Gangsterbestemor, Rotteburger.

Det var dette jeg også ville foreslå. Eventuelt også Kaptein Supertruse samt serien om gutta i trehuset. Særlig hvis han leser selv.

Jeg er helt enig med Akseliane om pedagogisk og politisk korrekthet, men så lenge ungen er happy så har jeg funnet ut at det får være utslagsgiende.

Min niåring koste seg veldig med Anne fra Bjørkely (litt påvirket av mora), og er nå igang med Den hemmelige hagen. Hun liker ikke skumle bøker, stoppet etter Harry Potter nummer fire. Alt av Roald Dahl er slukt. Ellers blir det i overkant mye av veldig lette bøker som Hei, det er meg og Dustedagbøkene, synes jeg. Guttene i trehuset med ... etasjer var visst veldig morsom. Gangsterbestemor fenget ikke helt.

Takk for tips! 🙂

David Walliams-bøkene må jeg sjekke ut. Det skal riktignok sies at hun er ganske sensitiv for humor som går utover noen, altså hvor det finnes en ørliten sjanse for at noen kanskje kunne bli lei seg eller såret. Helst skal alle være snille med hverandre. Alltid. Egentlig kan man kanskje si at hun er bortimot 100 % pedagogisk og politisk korrekt, med all sin niårige rettferdighetssans og sine manglende grånyanser.

En bok som heter Kaptein Supertruse får jeg henne neppe til å vurdere engang. Mens lillesøsteren får et skjelmsk smil bare ved å høre tittelen. Men jeg kan jo låne en og se om den treffer noen av dem. Gutta i trehuset får jeg også sjekke ut.

Anne fra Bjørkely gjorde jeg en feil ved å introdusere for tidlig, så den har hun stemplet som kjedelig. Jeg driver stadig og prøver å gi den et nytt forsøk.

Jeg elsket "Det lille huset på prærien" da jeg var 9, men vet ikke om det er helt "ut".

Ut gjør ingenting, så lenge det er trygt og fint og koselig. Vi er nede på Fem minutters kattungefortellinger når hun er på sitt reddeste, for å si det sånn.

Vi leser Monstrene i Dunderly, men er ikke ferdige enda.

Eh ... da tror jeg du skal se bort fra mine tips. Knerten min ler rått av at andre folk slår seg, og diskuterer fremdeles gjerne tiss og bæsj.

Han likte veldig godt Roald Dahl da, men det hadde dere jo lest allerede. (Og også for ham har Heksene fått lov til å vente noen år.)

Jeg har en litt nervøs 11 åring og i fjor leste vi gjennom hele Anne-Cat Vestly. De er veldig trygge.

Nå leser vi Nifse Nella. Det er jo litt skummelt, og det hender at vi må lese inn i neste kapittel før vi kan legge boken vekk, men stort sett går det greit.

Ellers er de finske bøkene om Ella (utgitt på Mangschou forlag) veldig morsomme og lettleste. Og stort sett ganske feel-good.

Marikken-bøkene?

Monstrene i Dunderly står vi på venteliste på biblioteket. Den tenker jeg kan være fin å lese for begge jentene. Så det er også litt av greia, at hun gjerne vil ha en høytlesningsbok som er bare for henne også, og som ikke treffer lillesøstra på seks like godt. Anne-Cath Vestly havner også litt i den kategorien.

Ella og Marikken har hun lest selv. Nifse Nella er ikke jeg noe glad i.

Henger i tråden.

Min snart 9-åring fikk Heksene til jul av mormor. Hun mente den var fryktelig morsom. Jeg leste ett kapittel for henne og syns den virker direkte grotesk så den er lagt på is forløpig. Mye mulig den tar seg opp men innledningen er ikke bra, hun fikk nesten ikke sove og er ikke spesielt lettskremt av seg.

Kaptein Supertruse,Gangsterbestemor og Doktor Proktor bøkene har vi begynt på men kommer ikke igang. Altfor mye svulstige, avsporende beskrivelser ispedd absurde mengder adjektiver. Men det er kanskje det som fenger mange?

Nuvel, jeg har planer om å gjøre et dypdykk i min egen boksamling, rett og slett børste støv av Frøken detektiv, Bobseybarna,Fem, Anne fra Bjørkely,Huset på prærien, Britta og Silver (og diverse hesteserier) så får vi se om gamle bokserier kan fenge. Må lese litt for henne for å mimre litt:)

Harry Potter og Narnia har vi etter storesøster så vi får se på dette etterhvert.