Hva gjør vi?

Sønne har bursdag snart. Han er veldig redd for en gutt i klassen, fordi han gjentatte ganger har slått han. (Dette vet skolen om, men gutten slår selvfølgelig ikke når noen ser det, så de får ikke stanset det)

Sønne her i huset vil IKKE for alt i verden ha denne gutten hjem i bursdagsselskap. Han vil heller droppe feiringen enn å ha han her.... Hva i all verden skal vi gjøre med dette? 😕 Vi kan la være å invitere alle guttene og heller velge å be vennegruppa. Men da kommer jo ikke bestevennen.... hva gjør man?

Jeg hadde invitert alle guttene og passet litt ekstra godt på den gutten som har slått før. Pass på å ha nok opplegg.

Inviterer alle og holder ekstra oppsyn med han som slår, evt sier han må ha med en av foreldrene.

Det gjorde vi da sønnen vår opplevde det samme, bursdagen gikk greit.Ingen slag der, nå to år etter har de blitt gode venner.

millact skrev:

Jeg hadde invitert alle guttene og passet litt ekstra godt på den gutten som har slått før. Pass på å ha nok opplegg.

Enig, slik hadde vi også gjort det.



Vi hadde forøvrig samme problem i fjor hvor en gutt i klassen plaget storebror, men selvsagt ikke når andre så det (dog innrømmet han det han hadde gjort da læreren konfronterte ham). Skolen og SFO tok dette svært alvorlig og innførte flere tiltak og det sluttet umiddelbart. Ikke aksepter at skolen ikke kan gjøre noe bare fordi de ikke ser det, gutten din skal ha det bra på skolen.

Selvsagt skal man ikke måtte invitere noen som slår i sin egen bursdag. Selvsagt, selvsagt ikke. Er dere ikke kloke, folkens?!

Jeg hadde enten invitert alle, bortsett fra ham som slår (og klarert dette med guttens foreldre i forkant), eller invitert vennegruppen pluss bestevennen(e). Eller bare de nærmeste vennene, uavhengig av gruppetilhørighet.

Hvor gamle er de? Dersom det er snakk om små barn (1 el 2 klasse feks) tenker jeg at det å invitere alle er riktig, og gjerne insistere på at den som slår feks har med en foreldre. Er det eldre barn, er jeg enig med Teofelia - men samtidig usikker på hvor mye eldre barnet må være for å koble det å slå med å ikke bli invitert i bursdag.

Ja, det avhenger av alder - men jeg er mest enig med Teofelia. Skal gutten inviteres likevel måtte det vært hvis man var 100 prosent sikker på at en forelder var med og at denne var "commited" til å sitte limt på barnet sitt under bursdagen.

Problemet er at bursdagsbarnet vil grue seg i forkant, uansett hvor mye man helgarderer seg under selskapet.

Jeg syns ellers at det er en helt grei lekse for et barn å lære, at dersom du slår noen, så kan du ikke regne med å bli inkludert i vedkommendes bursdagsselskap.

Teofelia skrev:

Problemet er at bursdagsbarnet vil grue seg i forkant, uansett hvor mye man helgarderer seg under selskapet.

Jeg syns ellers at det er en helt grei lekse for et barn å lære, at dersom du slår noen, så kan du ikke regne med å bli inkludert i vedkommendes bursdagsselskap.

Jeg er helt enig med teofelia. Greit nok med inkludering, men skal virkelig få slippe å være redd for å bli slått i sin egen bursdag. Om det i det hele tatt skulle vært aktuelt at denne gutten skulle komme så hadde jeg forlangt at en av foreldrene også var tilstede og fotfulgte gutten hele tiden.

Også enig med Teofelia. Jeg ville definitivt ikke invitert folk som pleide å slå meg hjem i bursdagen min.

Ser dere ikke at gutten ønsker dette så lite at han er villig til å la være å feire bursdag? Og så sier dere at gutten som slår skal komme uansett? Bursdagsgalskapen på sitt verste.

Eg har ein kollega som bakataler meg, men eg lar ho komme i bursdagen min likevel. Nei fy søren! Enig med dei siste her. Kvifor skal ein uskyldig part måtte gå og grue seg til ein eigen bursdag?

Vennegruppa pluss bestekamerat?

Jeg ville invitert vennegruppen + bestevennen. Ville ikke invitert en person barna var redd for i bursdagen. Det er jo helt hjerterått å gjøre noe sånt.

Jeg ville ikke klart å invitere alle unntatt en. Uansett hvor mye jeg hadde informert foreldrene om hvorfor. Hva om denne gutten slår de aller fleste og ikke blir invitert i noen bursdager?

Jeg ville invitert ham også, men bedt om at han hadde med seg foreldrene.

Samtidig forstår jeg problemstillingen veldig godt. Knerten har også noen i klassen som han virkelig ikke vil omgås, og har foreslått at han i neste bursdag inviterer fotballaget istedenfor gutta i klassen. Fotballaget inkluderer de to beste klassekompisene, men ellers ingen fra klassen. Flere på fotballaget gjør dette allerede, for de er en fin og sammensveisa gjeng uten noen sånne problemstillinger overhodet.

Vennegruppe + bestevenn ville jeg gått for.

Jeg får en vond følelse i magen når folk foreslår å utelate enkeltbarn, selv om dette barnet slår. Nå vet vet vi ikke om dette barnet har en eventuell diagnose, men min mellomste er en gutt som kan lange ut med armen om han blir usikker/frustrert/forvirret. Han har en diagnose på autismespekteret. Jeg (og han) hadde blitt knust om han hadde blitt utelatt fra en bursdag alle andre skulle i. (Vi har dog vært åpne om hans diagnose i form av et skriv til alle foreldre.)

Da er løsningen med vennegruppe+bestekamerat bedre, syns jeg.

Teofelia skrev:

Selvsagt skal man ikke måtte invitere noen som slår i sin egen bursdag. Selvsagt, selvsagt ikke. Er dere ikke kloke, folkens?!

Jeg hadde enten invitert alle, bortsett fra ham som slår (og klarert dette med guttens foreldre i forkant), eller invitert vennegruppen pluss bestevennen(e). Eller bare de nærmeste vennene, uavhengig av gruppetilhørighet.

Vi har forskjellige meninger, det betyr ikke at det ene er mer rett enn det andre.
Jeg velger å dele vår erfaring med det, for det fungerte for oss, det fungerer ikke nødvendigvis for alle men det betyr da ikke at jeg kan si hvordan vi gjorde det likevel.

Å utelate en hadde jeg uansett ikke gjort så lenge det er snakk om små barn, da hadde jeg heller tatt det andre alternativet.

Teofelia skrev:

Selvsagt skal man ikke måtte invitere noen som slår i sin egen bursdag. Selvsagt, selvsagt ikke. Er dere ikke kloke, folkens?!

Jeg hadde enten invitert alle, bortsett fra ham som slår (og klarert dette med guttens foreldre i forkant), eller invitert vennegruppen pluss bestevennen(e). Eller bare de nærmeste vennene, uavhengig av gruppetilhørighet.

Teofelia skrev:

Problemet er at bursdagsbarnet vil grue seg i forkant, uansett hvor mye man helgarderer seg under selskapet.

Jeg syns ellers at det er en helt grei lekse for et barn å lære, at dersom du slår noen, så kan du ikke regne med å bli inkludert i vedkommendes bursdagsselskap.

Enig i begge disse!

Hadde aldri utelatt en. Da hadde jeg heller gått for vennegruppe pluss bestevenn. De er ganske små er de ikke?

Det jeg hadde prøvd på er å snakke med foreldrene til gutten og forklart situasjonen sånn at de ble med på bursdagen. Og laget et opplegg man ble enig med bursdagsbarnet om. Både vi og kompisen til junior har vært i dette dilemmaet og ingen av oss ga oss på dette og det gikk veldig fint med tett oppfølging underveis. Kompisen var sånn som din at han egentlig nektet å ha bursdag om x kom, men de fikk pratet en god del om det og laget opplegg. Det gikk som sagt greit. Junior var ikke så steil, men har også slitt med samme gutt. Allikevel ikke noe tema å utelate. Faktisk så snakket junior om det i år at det var leit at x nok ikke ble invitert alltid og at han trodde han bare ble mer lei seg og sint av det.

Snakker her om seks/sjuåringer. Er de tretten så blir det jo litt annerledes.

Det ville ikke kommet på tale i måneskinn å invitere et barn som bursdagsbarnet var velbegrunnet redd for. Aldri, aldri! Jeg ville gått for et mindre selskap som inkluderte bestevennen (men som utelot flere enn denne ene). For meg er det et 100 % ufravikelig prinsipp at bursdagsbarnet skal ha det bra i sitt eget selskap.