Sukkerfri uke/måned/år for barn - hva synes du?

Selv får jeg en dårlig følelelse og tenker at det lett kan bli et voksent diettnevrotisk syn på mat og måltider av sånt. Jeg er en langt større fan av å slå seg til ro med at sunn hverdagsmat ikke bare er nok men den aller beste tilnærmingen - sånn at tilbud om en kjeks hos en skolekamerat ikke utløser en unødvendig vanskelig situasjon både sosialt og mtp overdreven dårlig samvittighet i etterkant av evt. sprekk eller avtalebrudd.

Hvordan tenker resten av FP?

Jeg er enig i med deg.

Helt enig! Det er vanskelig for barn å se grånyansene.

Synes sukkerfri uke er greit nok. (=lørdagsgodt). Synes sukkerfri måned/år blir for lang tid å vente for et barn (for lang tid for meg også, men jeg er jo ung til sinns ... 😉 )

him skrev:

Synes sukkerfri uke er greit nok. (=lørdagsgodt). Synes sukkerfri måned/år blir for lang tid å vente for et barn (for lang tid for meg også, men jeg er jo ung til sinns ... 😉 )

Ja, godteri i helgen er en lur og grei hverdagsregel som vi også har. Jeg tenkte ikke på det i grunnen - for selv om vi har det som regel, betyr det ikke at vi har inngått en ubrytelig avtale og barna får likevel lov til å ta i mot en is på en tirsdag, om det skulle være et tilbud som dukker opp.

Jeg synes du tenker riktig. Et barn har ikke nødvendig kunnskap om sukkerfritt. Det kan være lett å si ja takk til gele, is og kjeks. Men en kort periode som en uke med enkle klare regler må gå greit.

Jeg synes det er bare tull.

Alt kan overdrives, tenker jeg. Mellomste her er seks år, og ville på eget initiativ inngå avtale om godtestopp fra skolestart til jul med sin mormor. Han har klart seg supergodt, og er så fornøyd med at han mestrer utfordringen. Det er ingen streng avtale, og selvsagt gjorde det ingenting at han glemte seg ut på Halloween. I bursdager har han nøyd seg med kake og is, og kommet hjem med godteriet uten å være lei seg overhodet.

Det er forskjell på å kutte ned på godteri og å kutte ut sukker.

apan skrev:

Jeg synes det er bare tull.

Jeg også. Jeg blir litt provosert av ekstremholdninger og uttalelser om sukker som "dop". Om voksne vil leve sukkerfrie måneder og år, greit nok. Men jeg synes det er feil fokus overfor barn annet enn å begrense til enkeltdager og situasjoner.

Men hvem er det som kommer på sånne avtaler om sukkerfrie måneder? Det er jo voksne som påvirker. Jeg kan aldri tenke meg et barn som selv kommer på dette fordi de merker at det ikke er så bra for kroppen. Det er jo fordi voksne snakker om det, inngår avtaler med barna og belønner deretter. Jeg liker det ikke.

Storesøster hadde "sukkerfritt" år for noen år tilbake. Det var da utelukkende snakk om snop, og overhodet ikke å kutte sukkerholdig mat. Hun klarte å holde seg godt unna snop dette året, men tillot seg å spise litt ved spesielle anledninger.

Dette var helt ok for meg, men jeg hadde ikke støttet det om det også skulle gjelde mat.

Apple skrev:

Men hvem er det som kommer på sånne avtaler om sukkerfrie måneder? Det er jo voksne som påvirker. Jeg kan aldri tenke meg et barn som selv kommer på dette fordi de merker at det ikke er så bra for kroppen. Det er jo fordi voksne snakker om det, inngår avtaler med barna og belønner deretter. Jeg liker det ikke.

Barn er like forskjellige som voksne, klart noen kan komme på sukkerfri periode av seg selv. Men belønninger liker jeg ikke.

Jeg synes det er helt greit så lenge ungen ønsker det selv.
Eldste her hadde 9 sukkerfrie måneder, han fikk alle lørdagsgodtpengene som han sparte i en egen krukke. Det ble neste 2000 kr tilsammen, disse pengene fikk han da perioden var over.

Han sluttet forresten helt å spise smågodt etter det.

007 skrev:

Jeg synes det er helt greit så lenge ungen ønsker det selv.
Eldste her hadde 9 sukkerfrie måneder, han fikk alle lørdagsgodtpengene som han sparte i en egen krukke. Det ble neste 2000 kr tilsammen, disse pengene fikk han da perioden var over.

Det var jo en enorm sum? Her tenker jeg at jeg i snitt bruker 15 kroner per lørdag per barn, ofte mindre fordi vi har diverse liggende. Det gir 60 kroner i måneden, 540 kroner på 9 måneder.


Jeg tror ungdom kan komme på slikt selv, men at yngre barn kommer på slikt selv tror jeg ikke på.

apan skrev:

Jeg tror ungdom kan komme på slikt selv, men at yngre barn kommer på slikt selv tror jeg ikke på.

jeg tror heller ikke barn kommer på sånt selv. Og så synes jeg det er forskjell på å spare penger man vanligvis kjøper godteri for når man er ungdom for å kjøpe noe annet og å få belønning hvis man unngår sukker.

Her går det fort 50 kr i lørdagsgodt.

Remapriser:
0,5 l brus 22 kr
Chipspose (delt på 3 i familien) 30:3 = 10 kr
Smågodt/sjokolade/seigemenn/what ever 15-20 kr

007 skrev:

Her går det fort 50 kr i lørdagsgodt.

Remapriser:
0,5 l brus 22 kr
Chipspose (delt på 3 i familien) 30:3 = 10 kr
Smågodt/sjokolade/seigemenn/what ever 15-20 kr

Tja, ja, jeg ser at det baller på seg om man skal ha brus også.

Jeg synes det er et poeng at de lærer seg at sukker/godteri er liv i begrensede mengder.

For min eldste ville det i tillegg vært helt meningsløst siden hun bare hadde skjult hva hun spiste av det som var "ulovlig".

Jeg er helt for å begrense godteri og søtsaker til hverdag, men slike perioder som det refereres til er jeg ikke fan av, spesielt ikke dersom det kalles sukkerstopp.
Jeg har rett og slett ikke sansen for det hysteriske kostholdsfokuset som skjer nå om dagen der normale matvarer betegnes som gift og dop, og man nærmest dyrker sitt gjenomtenkte kosthold som en annen gud.

jeg har sagt det før, men den ernæringsfysiologen som sa at det fins ikke usunn mat, bare usunne mengder er noe av det klokeste jeg har hørt.

Vi oprerer med "saft til maten er for helg eller noe vi feirer" (ungene drikker ikke brus, de liker ikke boblene, så da er det saft) og lørdagsgodt, og jeg merker på eldstemann at det er sukkerfokus nok, for han har fått litt sukkerhangup "er det sukker i det og det?" og jeg vil ikke det skal bli for vesentlig i hodet hans.

Sukkerfrie måneder eller år er altså ikke aktuelt eller smart for mine unger. (eller gjennomførbart for meg) og jeg ser ikke poenget heller. Jeg er mer tilhenger av måtehold enn avhold.