J.K. Rowling og barn som er Harry Potter-fan

Eg kjenner at dei seinare uttalelsane til J. K. Rowling om transpersoner skaper motvilje hos meg. Eg har tidlegare gått nokre runder med meg sjølv, rundt Kipling og Hamsun, og kjenner det er uproblematisk å skilje forfattar og verk når forfatteren er død.

Når det gjeld J. K. Rowling, lever ho ikkje bare i beste velgående, men ho tjener penger på merch. Hadde eg vore bare meg, ville kjøp av merch vore vore eit lite offer å avstå fra. Men nå har eg ein syvåring, som sidan februar har planlagt Harry Potter-bursdag i september, som
sparer til Galtvort-lego og som ønsker seg HP-spill. Og dette kjenner eg er problematisk. Eg kjenner ei motvilje mot å kjøpe ting, leiker og spill som støtter personen som tjener penger på dette, uttaler seg så usmaklig som J. K. Rowling gjer. Magien i Harry Potter-universet er jo likevel framleis den samme. Så hadde det bare vore snakk om bøkene, så kunne eg skaffa desse på norsk brukt, til ungen, og tenkt at det var det. Men for barn i dag er jo Harry Potter mykje meir enn bare bøkene.

Det er jo mange FP-heimer med fleire generasjoner HP-fans. Så eg lurer på om andre her har gjort seg nokre tanker rundt dette med å støtte personen J. K. Rowling sitt imperium vidare, etter dei seinaste utspela hennar?

Jeg hadde ikke ridd den kjepphesten på bekostning av mitt barns bursdagsfeiring, fantasi og leseglede nei. Det hadde vært en lett kamel å svelge. Rowling er så stinn av penger uansett, at det har ingen verdens betydning om du kjøper dette eller ikke.

Det er så mange forfattere, filmskapere, skuespillere, musikere osv som har gjort ting jeg syns er forkastelig, eller som driver med shady saker, eller som mener ting som i mine øyne vitner om et forferdelig menneskesyns osv.

jeg syns det er vanskelig å konsekvent boikotte alle som burde boikottes. Så jeg har vel mer eller mindre gitt opp den saken der.

Jeg kjenner at dette er kjempevanskelig. Men har tenkt at det kanskje kan være et alternativ å kjøpe håndlagde ting, f.eks. fra etsy med Harry Potter tema? For da er det vel ikke merch som hun tjener på?

Harry Potters verden er magisk. Det synes jeg 7-åringer skal få lov til å kjenne på. De er ikke store nok til å forstå problemstillingen uansett, så her hadde jeg ikke lagt noen begrensninger.

Men jeg ville nok ikke pushet på mer enn nødvendig heller.

Mine er så store nå at jeg trygt kan overlate vurderingen til dem selv (begge har fått det med seg), men jeg ville latt en ung HP-elsker få beholde den gleden uten å nøle.

Hade ikke ridd prinsippet her.

Det hører kanskje ikke hjemme her, men jeg lurer også på hvor velbegrunnet motvilje din er?
Sjelden jeg er enig med Kjetil Rolness, men akkurat nå synes jeg det piskes opp hatstemning mot noen som har kommet med innspill som bør kunne diskuteres saklig, selv i en vanskelig og følelsesmessig tøff sak. Jeg støtter at alle skal ha rett på respekt og rett til å ta opp saker de ønsker å diskutere, så lenge de gjør det på en ryddig måte. Også JKR. Jeg har venner og bekjente som lever med utfordrende problemstillinger, emosjoner og spørsmål om kjønnsidentitet i sitt dagligliv, og synes en nyansert debatt må være lov.
https://www.medier24.no/artikler/nrks-karakterdrap-pa-j-k-rowling-en-publiserings-farse-i-mange-akter/495726

Enig med, Balanse!

Jeg blir ganske gal av at skittkasting, no-platforming og boikott skal være legitime reaksjoner på ganske nyanserte meninger:

https://www.jkrowling.com/opinions/j-k-rowling-writes-about-her-reasons-for-speaking-out-on-sex-and-gender-issues/

Så kan man være enig eller uenig her, men jeg kan ikke se at hun står for noe slags hatkriminalitet, og så mange ganger som jeg har lest bøkene, kan jeg ikke se noe der heller. Jeg er gammel nok til å ha vært Rowling-fan i 20 år, og har hatt respekt for henne hele veien oppigjennom. Det har ikke endret seg.

(Jeg syns, av ALLE TING, at Kjetil Rolness har sagt noe fornuftig i denne saken. )

Der har Balanse sagt det samme, ja.

Denne saken hadde jeg tydeligvis ikke satt meg godt nok inn i. I store trekk ser jeg ut til å være enig med JK Rowling.

Balanse skrev:

Hade ikke ridd prinsippet her.

Det hører kanskje ikke hjemme her, men jeg lurer også på hvor velbegrunnet motvilje din er?
Sjelden jeg er enig med Kjetil Rolness, men akkurat nå synes jeg det piskes opp hatstemning mot noen som har kommet med innspill som bør kunne diskuteres saklig, selv i en vanskelig og følelsesmessig tøff sak. Jeg støtter at alle skal ha rett på respekt og rett til å ta opp saker de ønsker å diskutere, så lenge de gjør det på en ryddig måte. Også JKR. Jeg har venner og bekjente som lever med utfordrende problemstillinger, emosjoner og spørsmål om kjønnsidentitet i sitt dagligliv, og synes en nyansert debatt må være lov.
https://www.medier24.no/artikler/nrks-karakterdrap-pa-j-k-rowling-en-publiserings-farse-i-mange-akter/495726

Enig. Og jeg har en svigersønn som lever med dette. Jeg tror vi taper mer enn vi vinner på å kvele diskusjon.

Jeg tenker at JKRowlings skriver fantastisk bra, også i innlegget det lenkes til over her. Men jeg synes frykten for overgrep i garderober er ganske merkverdig- er det virkelig slik at garderober og prøverom blir utrygge hvis vi aksepterer at noen mennesker identifiserer seg som et annet kjønn enn det de blenidentifisert som da de ble født? Og hvor stort er garderobeproblemet når det er slik Rowling beskriver; nemlig at det nå i stor grad er unge som er født som kvinner som endrer juridisk kjønn?

Jeg har notert meg at det er Kari Jaquesson som er den mest høylytte kritikeren/tvileren til Kjønnsdysfori i Norge og jeg har dessverre store problemer med å ta henne på alvor, fordi hun er ekstrem på så mange vis.

Edit: jeg har også en svigersønn, slik som Milfrid. Jeg tenker at vi skal være varsomme med å hevde at vi vet bedre en disse det gjelder hva som er best for dem.

Jeg er enig med Milfrid og flere andre over.

Samme med reaksjonene på at folk med norsk statsborgerskap og utenlandsk opprinnelse kalles for "Nordmenn" (da særlig i forbindelse med saker media). Jeg personlig ser ikke hvorfor det er viktig, eller hvorfor det skal være problematisk at en norsk statsborger som er født og oppvokst i Polen omtales som Nordmann (selv om jeg for min del nok ikke ville begynt å kalle meg spanjol om jeg flyttet til Spania og fikk spansk statsborgerskap), og ser ikke hvorfor det skal påpekes eller korrigeres, på samme måte som jeg heller ikke ser hva som er problemet med at transkvinner omtales som kvinner. Folk må få kalle seg hva de vil for meg, det eneste som har betydning er hva som føles riktig for den personen det gjelder. Men at jeg ikke er enig, eller at diskusjonen kan oppleves sårende og problematisk for dem det gjelder, betyr ikke det samme som at de som reagerer på begrepsbruken er hhv rasister eller transfober, og at det å ta spørsmålet opp til diskusjon er galt, og likestilt med hets og hat-ytringer, og at personene derfor bør boikottes. Man kan ikke boikotte alle man er uenig med.

Jeg ser for all del at diskusjoner og ytringer av den typen kan være problematiske, på grunn av hvordan andre, med mer ytterliggående meninger, tar det til inntekt for sin sak (som i så mange andre debatter). Og jeg blir langt på vei provosert av mye av det hun sier. Men ikke nok til at det bør stoppes. Her er det ikke en politiker som bevisst spiller på bestemte følelser for å knytte til seg velgere fra en bestemt fløy. Det er en kjent person som har meninger om en sak, og gir uttrykk for dem.

Hadde hun virkelig drevet med hets og hatefulle ytringer så hadde jeg kanskje reagert litt mer, men det kan jeg ikke si at jeg har sett eksempler på. Hun har trolig blitt utsatt for langt mer hets enn hun har ytret selv.

For min del klarer jeg ikke å si meg enig i hennes syn på dette og jeg skjønner godt at det er en stor skuffelse for mange fans som i stor grad kommer fra miljøer der det er svært åpent for å være annerledes. Dette handler ikke kun om dette essayet, men også om mange tweets og støtte til personer som har uttalelser som helt klart er transfobiske. Jeg tror at uansett hva man gjør, så er det ikke sånn at hun ikke kan leve svært godt på det hun har tjent så langt og hun har også mulighet til å i stor grad ikke forholde seg til hva andre mennesker mener om henne.

Hun har en sterk stemme og bruker den til å fremme sitt syn. Og det har hun rett til. Men da må også folk få lov til å reagere og hun må takle at mange ikke er enig i hennes syn på dette.

Jeg tenker at dette er mye av det samme som har blitt brukt som argument mot homofili. Det er sjelden noen blir hverken trans eller homofile fordi det er så trendy. Det er ikke slik at jeg blir mindre kvinne eller at mine rettigheter som kvinner forsvinner fordi transkvinner også er kvinner, akkurat slik ekteskap ikke blir mindre verdt fordi homofile får inngå ekteskap.

Jeg syns denne twittertråden forklarer mye https://twitter.com/Carter_AndrewJ/status/1270787941275762689

Jeg hadde gjort som planlagt.

Jeg syns også en del av det hun har kommet med er problematisk, og syns ikke det er slik at hennes uttalelser er mindre problematiske bare fordi hun blir møtt med dårlige argumenter fra noen. Jeg er veldig for ytringsfrihet og mot cancel culture, og blir oppgitt og sur når det er måten man møter uttalelser man ikke liker på. Samtidig gir Rowling legitimitet til en transfobisk bevegelse.

Også er det verdt å merke seg at Tonje Gjevjon, som Rollness henviser til i sin tekst, virkelig er transfob, og våpendrager med Kari Kaquesson.

Når det er sagt tror jeg at jeg hadde latt en sjuårings bursdag gå som planlagt altså. Men skjønner kvalene, og syns selv ikke alltid det er så lett å skille kunst og kunstner.

Pøblis, jeg er helt enig i at man skal høre på dem det gjelder.

Forøvrig er jeg ekstremt positivt overrasket over hvor lett det ble godtatt og akseptert i min familie og min vennekrets, selv blant de godt oppe i årene. Hos de helt unge er det ingen som leer på øyenbrynet en gang. Det gir meg håp for framtiden.

Forøvrig er det mye som er vanskelig å diskutere. Datteren min, gyllenbrun i huden, ringte meg helt oppløst i tårer etter å ha diskutert BLM med en god venn som er halvt afrikansk (genetisk sett) han mente nemlig at rasisme er opphauset og overdrevet, og datteren min klarte ikke å forstå hvordan han kunne mene det. Han av alle. Men diskusjonen er jo viktig og nødvendig. Selv om den kan være vond.

Samme kan diskusjonen om ADHD og «diagnosebarn» være.

Men ja. Vi skal virkelig høre på dem det gjelder og som kjenner ting på kroppen (og i hjertet). Men jeg har en tro på at trollet lettere sprekker om det får komme ut i solen, enn om man tvinger det til å kun opptre i mørket blant likesinnede.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er kontroversielt å si at det finnes to biologiske kjønn og at transpersoner som er født med xy-kromosomer ikke er biologiske kvinner. De er ikke det. Og det betyr noe i en del sammenhenger om man er biologisk kvinne eller ikke. Derfor mener ihvertfall jeg at det er et viktig skille, og at det må være lov å si at det finnes to biologiske kjønn.

Her sies det noe som jeg er på linje med:
https://forskersonen.no/kjonn-og-samfunn-kronikk-meninger/trange-kjonnsroller-skaper-forvirring/1629298

Her sier leger noe om medisinske implikasjoner av kjønn
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8meEm2/kjoenn-verdighet-og-vitenskap-henrik-vogt-og-glenn-peter-saetre

Her sier noen andre forskere noe om kjønn
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/GG494m/legers-forstaaelse-av-kjoenn-paavirkes-av-sosiale-og-kulturelle-normer

Forskning på enkelte sykdommer viser visstnok at både symptombilde og behandling kan være annerledes avhengig av biologisk kjønn, og det skal jo da bli vanskelig å finne ut av det om man ikke kan spørre etter biologisk kjønn og sortere spørsmål og funn etter det. Barn blir behandlet annerledes fra de er født (egentlig før de er født) avhengig av biologisk kjønn, så klart biologisk kjønn også vil ha relevans i forståelse for kultur, oppdragelse og fagdisipliner dertil hørende. Jeg skjønner ikke hvorfor noen er tjent med å gi et inntrykk av at det ikke finnes? Til og med på FP (sic! ) kan du få helt forskjellige svar basert på kjønn om du stiller spørsmålet "hva ønsker en 7-åring seg til bursdagen sin?"

Så nei, dette ville jeg ikke skjenket en tanke når jeg kjøper bursdagspresang.

Jeg ville ikke endret bursdagen til 7-åringen.

Samtidig så er denne saken utrolig viktig. Jeg syns skrekkelig synd på P3-journalisten som ble utsatt for Kjetil Rolness’ harme. Samtidig som jeg tenker hun er et barn av sin tid. Det er noe med Cancel-kulturen og den veldig svart-hvite måten å debattere på som jeg syns er trist. Hvis vi er redde for å si noe som andre ikke liker, fordi det fører til at de forsøker å kneble meningsmotstanderen på en hver måte, så fører det til at nyansene forsvinner. Dette er en viktig diskusjon, fordi det er så mange misforståelser og uvitenhet rundt dette. Og jeg tror ikke man fjerner fordommer ved å kneble de som har dem, eller ved å kneble de som sier ting man ikke liker, som likevel er fakta man må forholde seg til. Dette er ikke en svart-hvitt diskusjon, og vi MÅ faktisk snakke om dette, for å fjerne fordommer og skam.

Hvis man er født med XX-kromosomer, så er man biologisk sett kvinne, er man født med XY-kromosomer er man biologisk sett mann. De aller fleste mennesker er født inn i en av disse to kategoriene. Jeg tenker at de eneste sammenhengene hvor det er nødvendig å vite hvilket biologisk kjønn noen er født med er i forbindelse med medisinsk behandling, hvor det kan være av betydning, eller i kjønndelte idrettskonkurranser, hvor biologisk kjønn faktisk kan ha noe å si for prestasjonen.. Ut over det tenker jeg at det egentlig er en sak av betydning bare for den det gjelder (og noe som er greit å fortelle en eventuell partner).

Det jeg syns er pussig er at det er så mange som har behov for å mene noe om andres opplevde kjønnsidentitet. Jeg føler meg ikke som noe mindre kvinne, bare fordi en annen person, født biologisk mann, opplever seg selv som kvinne. I mine øyne er hun da kvinne. Så enkelt er det. Jeg skjønner ikke helt «garderobeargumentasjonen» for å være helt ærlig. Og toaletter har jo båser, så det er i alle fall ikke relevant.

At jeg ikke helt skjønner hvorfor folk syns det er problematisk at en person har en annen kjønnsidentitet enn det som følger kromosomene handler kanskje om at jeg har hatt folk nært som har gått begge veier. I alle tilfeller har bytta av pronomen vært helt naturlig, nesten som pronomenet de ble født med har vært feil. Og det eneste krevende og tankevekkende er prosessen de har måttet igjennom både i forhold til seg selv og til omverdenen.