Kvinner og deltidsjobbing - igjen

Elisabeth Skarsbø Moen har skrevet om dette i VG i dag: http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10113155

Og det har Vampus også:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10113258

Jeg liker begge artiklene. Jeg synes det er på tide at noen kaller en spade for en spade og trekker fra "fritt valg"-gardinen i samfunnsdebatten.

Jeg er av dem som synes det er trist og bekymringsfullt at mange av de unge kvinnene og mødrene i dag velger å jobbe deltid. Og det bekymrer meg at det er de som allerede jobber minst som er mest borte fra jobb.
Og som sykepleier og ihuga feminist er jeg enig i at vi bør legge like mye ressurser i å få unge gutter til å velge utradisjonelt som det legges i å få jenter til å gjøre det. Og jeg er mer enn gjerne med på et storslått opplegg for å få flinke gutter til å velge å bli sykepleiere - eller barnehagepedagoger.

Enig med du. Det ble noe ampert på Dagsnytt atten i går da Skarsbø Moen tok opp nettopp dette med at vi nå bare må være ærlige på at kvinner selv i stor grad ønsker deltid mens leder av sykepleierforbundet gjentok krav om rett til heltid og konsekvent nektet for at så er tilfelle (med at kvinner selv ønsker å jobbe deltid).

I denne debatten har det vel også kommet frem at kvinners tilknytning til arbeidssted kan være noe svakere en menns siden de i så stor grad jobber deltid. Så skal det visstnok forskes på om dette kan forklare hvorfor sykefraværet er høyere hos kvinner. Ganske interessant.

Ellers er det jo hele debatten veldig deprimerende synes jeg. Det er helt tydlig at det står mye igjen på likestillingsfronten, også i Norge.

Jeg synes det er deprimerende at det ser ut som om endl av mine kolleger velger å bli sykepleiere fordi det gir muligheter til å jobbe deltid. Jeg er utrolig spent på forskningen som gjøres på kvinners tilknytning til arbeidslivet og hvorfor deltidsarbeidende topper sykemeldingsstatistikkene.

Det er en interessant og veldig aktuell problemstilling.
Jeg skal ikke mene og synse så mye, for det har jeg ikke grunnlag for. Men det skal bli spennende å se hva de kommer frem til.

En utjevning av kjønnene i de typisk kvinnedominerte yrkene som sykepleie vil sikkert være uhyre positivt, men akkurat nå irriterer jeg meg grønn over den vannvittige favoriseringen mannlige sykepleiere ofte får.

Men velger kvinner å jobbe deltid gjennom store deler av livet, og ikke bare akkurat i småbarnsperioden altså? Jeg var virkelig ikke klar over omfanget.

Robyn skrev:

Det er en interessant og veldig aktuell problemstilling.
Jeg skal ikke mene og synse så mye, for det har jeg ikke grunnlag for. Men det skal bli spennende å se hva de kommer frem til.

En utjevning av kjønnene i de typisk kvinnedominerte yrkene som sykepleie vil sikkert være uhyre positivt, men akkurat nå irriterer jeg meg grønn over den vannvittige favoriseringen mannlige sykepleiere ofte får.

Kan du utype? Og jobber de i like stor grad deltid?

Jeg har opplevd det samme somrobyn. Kommer det en mann er det ut med den røde løperen og fanfarer og festtaler så langt øyet kan rekke. :erfaren:

pøbelsara skrev:

Jeg har opplevd det samme somrobyn. Kommer det en mann er det ut med den røde løperen og fanfarer og festtaler så langt øyet kan rekke. :erfaren:

Herregud, rett og slett bare fordi de er menn som har vært så flinke til å velge utradisjonelt?

Lisa skrev:

Men velger kvinner å jobbe deltid gjennom store deler av livet, og ikke bare akkurat i småbarnsperioden altså? Jeg var virkelig ikke klar over omfanget.

Ja, det er visst sånn. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Og blir man alene så kan man jo ikke klare seg på deltidslønn.

Lisa skrev:

Men velger kvinner å jobbe deltid gjennom store deler av livet, og ikke bare akkurat i småbarnsperioden altså? Jeg var virkelig ikke klar over omfanget.

Lisa skrev:

Herregud, rett og slett bare fordi de er menn som har vært så flinke til å velge utradisjonelt?

Ja. Det er ganske utrolig, synes jeg. "Vi har fått en mann!"

Lisa skrev:

Kan du utype? Og jobber de i like stor grad deltid?

Nei, for det første får de vel faste heltidsstillinger omtrent kastet etter seg, og så er det liksom ikke samme krav til arbeidsoppgaver og sånt. Jeg har hørt om tilfeller hvor avd.leder på sykehjem har lovet mannlige sykepleiere at de skal få slippe å skifte bæsjebleier, ta stell, tømme søppel osv.
Hvordan i huleste skal det fungere i praksis, og hvor kollegialt vil det oppleves i avdelingen?

Jeg er sykepleier selv,med 100% stilling. Men pga den jobben jeg har, med minst 2 ubesatte sykepleierstillinger hele tiden, så klarer jeg ikke jobbe mer enn 90%. Jeg har derfor 10% permisjon ut året. Jeg jobber på en skjermet dementavdeling.

Men poenget; sykepleiere i deltidsstillinger er ett problem! Arbeidsgivers løsning på det er å jobbe mer helg. Det er det eneste svaret vi får når vi tar dette opp, at for at folk skal få øke stillingene så må vi jobbe mer helg. Og det er ikke aktuelt! Vi jobber både helg, helligdager og kvelder nok fra før.

Er de mannlige sykepleierne overrepresentert i ledende stillinger og tillitsverv også? Det innehar i alle fall alle de tre jeg kjenner.

Bluen skrev:

Er de mannlige sykepleierne overrepresentert i ledende stillinger og tillitsverv også? Det innehar i alle fall alle de tre jeg kjenner.

De kommer seg fortere frem og opp i systemet, ja.

Silje sol skrev:

Men poenget; sykepleiere i deltidsstillinger er ett problem! Arbeidsgivers løsning på det er å jobbe mer helg. Det er det eneste svaret vi får når vi tar dette opp, at for at folk skal få øke stillingene så må vi jobbe mer helg. Og det er ikke aktuelt! Vi jobber både helg, helligdager og kvelder nok fra før.

Jeg kjenner en som har lederansvar mht å sette opp turnuser på et sted som gjerne har større behov for dekning på ettermiddag/kveld/natt/helligdager, bla. for sykepleiere. Hun har sagt noe om at turnusreglene er så strenge, noe som gjør at dette med deltid blir ganske aktuelt. Har noe med fleksibilitet å gjøre, så vidt jeg skjønte. Noen som vet mer om dette? Pøbel?

Jeg klarer ikke helt å forholde meg til dette kjenner jeg. Jeg er ikke sykepleier, men førskolelærer. Jeg er veldig spent på hvordan det skal gå med tre små unger og jobb til høsten. Arbeidet som pedagogisk leder er krevende. Det er lav bemanning, ofte mye sykdom som gjør at vi går mye underbemannet og mye planlegging som man ikke får gjort i arbeidstida og ubunden tid på skarve tre timer som ikke rekker til noenting. Jeg skal se hvordan det går til høsten og hvis ikke det fungerer så kommer jeg til å søke om 20% permisjon på nyåret og jobbe redusert en periode. Dette for at familielivet skal fungere og for at jeg ikke skal bukke under av stress og overbelastning.

Nå kommer sikkert noen til å peke på at vi burde ha tenkt på dette før vi fikk en unge til, men det ganger jo samfunnet på sikt at vi får unger. Hvis vi klarer å ta vare på dem da. Det er ikke noe alternativ at mannen jobber redusert fordi han trives bedre med jobben sin, den krever ikke like mye av ham, han er mer utholdende og friskere enn meg. Kroppen min bærer preg av å ha båret fram tre unger med medfølgende bekkenløsning osv.

Dette var kanskje en liten avsporing og veldig personlig, men jeg er ikke så sikker på at vår situasjon er unik i så måte. Jeg tror det er en del problematikk knyttet til dette som man ikke nødvendigvis liker å tenke på. Jeg har ikke noe tro på at deltidsstillinger skyldes at kvinner er latere enn menn. Og heller ikke fordi menn skyr ansvar på hjemmebane. Jeg blir i hvert fall motløs når jeg leser gang på gang at de som arbeider redusert ødelegger for feminismen og ødelegger samfunnet. I en artikkel leste jeg at sykepleiere som arbeider deltid har snyltet til seg utdanning på statens bekostning og at de må ta på seg skylden for at vi ikke får god pleie når vi blir gamle. Jeg synes det er riktig så snålt og bruke en slik argumentasjon. Jeg blir sur rett og slett og tenker til pokker i vold med hele kvinnekampen for den angår ikke meg. De taler ikke min sak eller mine døtres sak for den saks skyld.

Robyn skrev:

De kommer seg fortere frem og opp i systemet, ja.

Men er det noe rart da, hvis de er på jobb hele tiden?
Min erfaring fra et nokså langt arbeidsliv (ikke i helsebransjen, riktignok) er at muligheter dukker plutselig opp og blir utdelt like hurtig - til de som er til stede der og da. Jeg kjenner ingen som får lederansvar på noe nivå mens de jobber deltid eller er i permisjon.

Meissa, det er jo et poeng i det, det er jo dyrt om samfunnet skulle måtte utdanne dobbelt så mange sykepleiere som vi trenger fordi alle bare går for halv maskin.

Jeg sier ikke at det er det riktige valget for alle, men om det er mer eller mindre normen at man jobber ganske sterkt redusert, så blir det et problem på samfunnsnivå.

Men man burde nok også se på mulighetene for å lage heltidsjobber som lar seg kombinere med familieliv for de som jobber i helsesektoren. Jeg tenker høyt: hva med noe ala Nordsjø-skift. Jobbe mye og intensivt og så ha fri lenge. Kunne det gjøre det mer gjennomførbart? (Usikker)

-ea- skrev:

Men er det noe rart da, hvis de er på jobb hele tiden?
Min erfaring fra et nokså langt arbeidsliv (ikke i helsebransjen, riktignok) er at muligheter dukker plutselig opp og blir utdelt like hurtig - til de som er til stede der og da. Jeg kjenner ingen som får lederansvar på noe nivå mens de jobber deltid eller er i permisjon.

Joda, men det er nok uansett mange flere kvinnelige sykepleiere i fulltidsstillinger enn menn selv om statistikken slår feil ut.

Det er klart den angår deg også, Meissa. Det er jo en grunn til at det for dere og tusenvis av andre familier er helt naturlig at det er mor som skal jobbe mindre. Jeg tenker at det ikke handlerom frievalg, men valg som gjøres på grun lag av de holdninger man har, både bevisste og ubevisste.

Jeg forstår at man velger å jobbe mindre i en småbanrsperode, men ofte blir det jo da sånn at barna får mindre tid med far. Jeg tror det hadde vært fint for barn, for samfunnet og ikke minst for kvinneyrker hvis det ble vanlig at begge foreldre gikk ned litt i stillingsprosent når man har omsorg for små barn.