Simone skrev:
Det har nok mykje å seie at du ikkje visste kor langt det var igjen, ja! Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når ein stadig blir skuffa.
Vi pleier alltid å ta Ulriksbanen opp og også Fløibanen ned i andre enden. Det hjelp veldig! Så det er ikkje aktuelt for meg å gå over der før Ulriksbanen er i drift igjen. Då skal riktignok Fløibanen stenge for vedlikehold, men ned fra Fløyen skal eg alltids klare.
Jeg tror også at det hjelper. Turen opp trappene til Ulriken var veldig fin, selv om den var tung. Hadde jeg bodd i Bergen, ville jeg brukt den til trening. Men ikke i forbindelse med Vidden, nei.
Jeg har sovet godt, skjønt jeg kjenner det i kroppen. Og jeg tenker faktisk i dag at jeg gjerne vil gå turen igjen.

Nå kan jeg jo visualisere den i hodet. Jeg tror det største sjokket var det der jeg beskrev med avstanden som var igjen. Nå så jeg akkurat på Garmin-kartet at da høyfjellet var ferdig og vi gikk ned den bratte «eggen» var vi omtrent halvveis på turen, faktisk. Og i mitt hode hadde vi da gått kjempelangt og jeg trodde at «over Vidden» betydde at turen var omtrent ferdig når Vidden er ferdig…
Mannen traff en gutt på ca 10 år da vi var på dette tidspunktet. Han gikk motsatt vei. Hadde akkurat gått opp denne eggen. «Kor langt e det igjen?», sa han. Vel, mannen nølte og jeg ropte rett bak ham at vi nå hadde gått to timer fra Ulriken. Gutten så skuffet på oss og sa «bæsj».
Men altså. Med bane i begge ender vil jeg faktisk gå turen senere en gang. 🙂