Rasjonell forklaring, takk

Jeg tipper at mannen din i dette øyeblikk sitter og humrer for seg selv.

Lånere i farta stadig vekk her også. En ting er når ting forsvinner for så å dukke opp der man minst forventer det. Det legger jeg på min egen kappe, eller de andre i huset. Men når ting forsvinner fra sin faste plass, og man endevender huset både en og to ganger, og så dukker tingen opp på sin vante plass, da har jeg ingen annen forklaring enn at det er lånerne som har vært på ferde.

Så får det være opp til hver enkelt å vurdere hva en låner er.

safran skrev:

Jeg tipper at mannen din i dette øyeblikk sitter og humrer for seg selv.

Ja, det var han jeg mistenkte og - sendte ham en melding og spurte hvor han fant regninga hen. Han opprettholder uskylden fremdeles - han har slett ikke funnet noe som helst.

Godt å høre det er fler som har lånere/nisser i hus.

Mor og far var også plaget av slike uvesen, husker jeg, fra jeg var lita. Et par øredobber mor hadde liggende i ei skål foran et speil var sporløst vekk en lang periode - helt til de plutselig bare lå i skåla igjen. En bolle med klesklyper, som alltid sto på et bestemt sted i et skap var dønn vekk, helt til far hadde kjøpt nye. Da han skulle legge de nye klesklypene inn i skapet, da sto bollen med de gamle rett foran nesa hans.

Fantastisk skrevet - og takk for tipset om hvordan årsavgiften kan betales når man ikke kan finne regningen!

Her tok eksen med seg de fleste lånerne da han flyttet, så det er mye mindre av denslags nå. Ikke nødvendigvis en løsning for alle, men...

Utruleg bra skreve! Eg mistenker at ting i dette huset blir meir stabilt på riktig plass når Eldste flyttar ut, men innimellom skjer det ting ein ikkje kan forklare heilt.

Spennende å lese. Du er kjempeflink til å skrive!
Neste gang det skjer, ta bilder av alle kjøkkenbenker, hyller osv. For å bekrefte at tingen faktisk ikke lå der...

Inagh skrev:

Ja, det var han jeg mistenkte og - sendte ham en melding og spurte hvor han fant regninga hen. Han opprettholder uskylden fremdeles - han har slett ikke funnet noe som helst.

Godt å høre det er fler som har lånere/nisser i hus.

Mor og far var også plaget av slike uvesen, husker jeg, fra jeg var lita. Et par øredobber mor hadde liggende i ei skål foran et speil var sporløst vekk en lang periode - helt til de plutselig bare lå i skåla igjen. En bolle med klesklyper, som alltid sto på et bestemt sted i et skap var dønn vekk, helt til far hadde kjøpt nye. Da han skulle legge de nye klesklypene inn i skapet, da sto bollen med de gamle rett foran nesa hans.

Bra skrevet HI!

Menneh, du er sikker på at det ikke er du som er låneren da, det er jo eneste fellesfaktor mellom ditt og foreldrenes hus?

Her i huset er det i hvert fall mannen som er låneren. Jeg har sett ham svime rundt med ting i neven og lagt dem fra seg på de merkeligste steder.

Både jeg og mannen er lånere. Plukker opp en ting mens man tenker på noe annet, og legger det et annet sted.

Esme skrev:

Menneh, du er sikker på at det ikke er du som er låneren da, det er jo eneste fellesfaktor mellom ditt og foreldrenes hus?
.

Hæ, insinuerer du at jeg er distre, kanskje? Hæ? Hæ?

Luvi skrev:

5000,- som bare ble borte?

🙁 Ja.

Pappa mistet giftering og gullring da jeg var tenåring husker jeg. Masse oppstandelse og huset på ende. 10 år senere passet jeg huset mens de bodde i utlandet, og kvittet meg med en grusom plante mamma hadde hatt i alle år - oppi en krystallbolle. I røttene under den planten, hva fant jeg der?
Mamma har ploppet en plante oppi den bollen hun, og der har den tydeligvis stått så fint alle de årene...

Jeg pleier å si at ting er ikke borte, de er bare ikke under min kontroll akkurat nå. Hos meg forsvinner ting hele tiden, og det aller aller meste dukker opp igjen av seg selv. Jeg har sluttet å stresse med det, jeg, og bare akseptert det som en del av livet
Akkurat som at alt jeg eier og har av elektronisk utstyr alltid er tomt for strøm uansett hvor mye jeg lader og holder på. Det er bare en Sannhet, og slik det er