Er det "lov" å mislike Halloween litt?

Altså, jeg er helt for flere festdager, det gjør meg ingenting at handelsstanden "utnytter" ting kommersielt, godteri er bare fin-fint og alt sånt.

Gresskar er fint. Utkledning er fint. Godteri er fint. En anledning til fest er fint.

Men jeg har faktisk ganske store motforestillinger mot alt det død-greiene. Både spøkelsesdyrkingen, og det mest groteske av pynt. Jeg syns ikke blodige, avrevne hender eller barn sminket som lik er morsomt i det hele tatt. Og sånne spøker som dette: http://www.vgtv.no/#!/video/72699/denne-halloween-spoeken-fikk-politiet-til-aa-rykke-ut
det kan da ikke være morsomt??

Nå er jeg nok litt var for "Å, så gøy med døde folk, groteske dødsfall og blod!! " akkurat i år, men spesielt den barneliksminken sliter jeg med ellers også. Jeg sier ikke noe til barna, altså, de sminkes de også, og jeg følger dem rundt, men jeg blir nok aldri noen entusiast.

Og så er jeg litt "redd" for å si det til noen, for man vil jo ikke settes i bås med surpomper som ikke liker noe slags nymotens moro og syns vi burde nøye oss med julebukk og bursdag med slå-på-ring, sånn som da vi var små.


Andre skap-halloween-mislikere der ute? Er jeg helt alene, tro?

Jeg er litt der jeg også.
Men av litt praktiske årsaker. Både barn og hund blir vettskremte av for skumle kostymer.
Eldstemann vil faktisk ikke kle seg ut som noe skummelt. Han vil være indianer i år. Og jeg tenker at det må være rom for slike også.

Jeg får helt vondt i hjertet mitt når Poden ser ut som en djevel eller gjenferd eller noe i den gata. Og jeg liker ikke Halloween, egentlig. Kle seg ut så skremmende man kan, og be om godteri på døra?

Men jeg innser at den koselige julebukktiden så og si er over og at Halloween har tatt over . Vi velger å gjøre det til en morsom dag for Poden og ungene som skulle finne på å ringe på, og noen år har vi hatt mye opplegg med gresskar og slikt også.

Men jeg syns ikke det er en god erstatning for julebukk. Jeg liker mer kos og hygge og jul, enn den halloweenmarkeringen ungene våre vokser opp med i dag.

Polyanna skrev:

Og så er jeg litt "redd" for å si det til noen, for man vil jo ikke settes i bås med surpomper som ikke liker noe slags nymotens moro og syns vi burde nøye oss med julebukk og bursdag med slå-på-ring, sånn som da vi var små.

Jeg er ute av skapet for lengst, og har nettopp blitt kalt "surkjerring-mor" i en annen tråd. Åpenbart stilte jeg ikke med et åpent sinn til dødningehoder og godteri.
Men jeg lever fint med deg, altså- og er hoppende glad de andre 364 dagene i året!

Litt samme her, og siden storebror erklærte tidligst i går at han ville gå halloween i år får han pent innfinne seg med å være Peter Pan. Lillesøster er Tingeling, det får være skummelt nok.

Jeg synes at det har blitt bedre. I begynnelsen var det veldig skummelt, men nå ser jeg flere unger i vanlige kostymer også. Jeg tenker at vi som voksne får prøve å tilpasse det til det vi ønsker det skal være og så følger vel både handelsstanden og andre etter.

Jeg kjøper ikke kostymer til barna mine og de får velge av det vi har her hjemme. Regner med at lillesøster vil være prinsesse eller minnie mus og gutten min kan velge mellom pirat, ridder og viking. Storesøster bruker nok et heksekostyme hun fikk et annet år. Så ingen av mine barn får liksminke i fjeset.

Der er jeg også.
Har ingen sterke meneinger om selve Halloween, men HALLO!!!
Ikke kom på døra mi i ekle/skumle kostymer og forvent at jeg skal GI deg godis.
Jeg HATER all type skremming, masker, etc og er veldig, veldig glad for at vi bor et sted der det ikke feires.
Bare tanken på hus pyntet med hodeskaller og kroppsdeler skremmer vettet av meg.
Og de ekle greiene de solgte, som så ut som avhugde hender. Herregud, jeg har hatt mareritt om dem flere ganger.
SYKE SYKE mennesker!!

Det er lov.

Jeg mislikte Halloween til vi flyttet til USA. Nå elsker jeg det. Inkludert blod og gørr. Men ikke den delen det unger tror at de kan kaste egg og andre teite "knep". Det gjorde de nemlig ikke i USA, så der har nordmenn misforstått. Kraftig.

Det som var i den videoen var forferdelig, jeg hadde vært ganske sinna om jeg var nabo. Jeg pleier å være ganske laid-back, men jeg tenker at det bør finnes en grense. Også fordi folk kan la være å melde fra om alvorlige ulykker fordi de tenker at det sikkert bare er en Halloween-dekorasjon.

Jeg oppfatter det først og fremst som gøy, og tåler fint den groteske siden, og det oppfatter jeg at barna gjør også. Men jeg er sikkert farget av at jeg bor i et nabolag med veldig mange små barn og solid oppslutning om Halloween – de fleste er jo fryktelig søte, da! (Og jeg er veldig streng og grensesettende mot de få som er virkelig ubehagelige på den ene eller andre måten.)

Om det lov? Jeg syns det går sport i å mislike det mest mulig, jeg, så du er jo helt på linje med haugevis av folk.

Spør du egentlig om FP kan være så snill å være enig med deg i at Halloween har sine mørke sider og mislike dem sammen med deg? I så fall;

Og så er jeg spent på utviklingen i denne tråden.

Toffskij skrev:

Jeg oppfatter det først og fremst som gøy, og tåler fint den groteske siden, og det oppfatter jeg at barna gjør også. Men jeg er sikkert farget av at jeg bor i et nabolag med veldig mange små barn og solid oppslutning om Halloween – de fleste er jo fryktelig søte, da! (Og jeg er veldig streng og grensesettende mot de få som er virkelig ubehagelige på den ene eller andre måten.)

Der er jeg også. Og så har jeg vært i USA og feiret Halloween og det var så moro at jeg synes det er noe alle burde prøve!

Jeg er litt der at jeg tenker "alt med måte".
Jeg ser ikke ensidig negativt på fokuset halloweenfeiring retter mot død og det skumle. Jeg tror kanskje det til og med kan være bra å ha noe som ikke bare går på det snille, pene og pyntelige.
Så er det noe med grenser. Halloween skal sprenge noen grenser, men enkelte ting mener jeg går for langt.

En ting som ikke jeg er negativ til, men som jeg tror en del kanskje ikke liker er hva slike tradisjoner kan gjøre med synet på døden. Der har det skjedd en stor endring blant barn og unge. Jeg tror Halloween påvirker der mer enn veldig mye annet.(åndenes makt og sånt i tillegg). Når ungdommer og voksne nå snakker om død hører jeg stadig oftere at tanker og språk om døden har klangbunn i slike tradisjoner der hvor det tidligere var snakk om å ikke tro at noe skjer etter døden i det hele tatt.
Det kan synes som en lek, men leken gjør noe med en del. Jeg synes det er interessant og tror det også kan være fint, men der er nok ikke alle enig.

Vi har aldri opplevd "tricks" - aldri noe hærverk eller den slags i området her. Vi bor i et nabolag der foreldre slår veldig sterk ring rundt "SÅNN OPPFØRER MAN SEG ALTSÅ IKKE"-verdier, så jeg ser levende for meg reaksjonene om noe sånt skulle skje.

Å, Halloween i USA er fantastisk! Jeg var i Chicago til Halloween et år og gikk tur i noen gater som var spesielt kjent for ytterliggående pynting, og det var jo fabelaktig!

Min eneste ekte Halloween opplevelse var da jeg i stummende mørke (det er jo ofte det om kvelden sist i oktober....) skulle gi mat til hestene mine.
Og ut av mørket gled Mannen med ljåen.

Heldigvis for han (og de andre ganske store naboungene) var mitt eneste våpen et fange med høy. Hadde jeg hatt noe for hånden kunne jeg ha skadet dem alvorlig før det hadde gått opp for meg at det ikke var farlig.
Det ER ikke alle som synes sånt er moro.

Jeg liker ikke blod og gørr.
Jeg liker ikke tigging ved dørene.
Jeg liker ikke kommersielle arrangementer laget for at vi som forbrukere skal bruke mer penger.
Jeg liker at vi importerer høytider fra andre land.
Jeg liker ikke at ungene spiser store mengder godter på hverdager.

Allikevel stiller mine unger i dag med innkøpte kostymer for å tigge godterier av naboene våre. Det er helt tydelig at det er viktigere for dem at de deltar enn for meg at de ikke gjør det. Kamelen har ikke vært spesielt hårete å svelge.

Polyanna skrev:

Vi har aldri opplevd "tricks" - aldri noe hærverk eller den slags i området her. Vi bor i et nabolag der foreldre slår veldig sterk ring rundt "SÅNN OPPFØRER MAN SEG ALTSÅ IKKE"-verdier, så jeg ser levende for meg reaksjonene om noe sånt skulle skje.

Det har ikke jeg opplevd eller hørt om hver vi bor heller. Så jeg er litt usikker på hvor vanlig det er. Og så er vel spørsmålet om det de gangene det skjer er de barna som går rundt som er syndebukkene, eller om det er f.eks. ungdommer som ser sitt snitt til å hevne seg på den strenge læreren.

Men man skal jo skremme de onde åndene med å være ond selv! Det er jo for å ikke frykte døden man kler seg ut som døden!

Jeg syns det er litt prippent ja. Men jeg er ikke vant med at Halloween fører til at alle ser ut som statister i SAW, her er det hekser og Batman og Mario og spøkelser og feer i god kombinasjon.

Jeg skjønner at du er var på det i år ( ), men ellers syns jeg det bør være greit.