Er gravidmagen allemannseie?

Jeg synes riktignok at den ikke er dét, men etter å ha lest litt rundt på diverse gravideforum, virker det som enkelte gravide er for sensitive med alt som har med magen å gjøre. Det er feil å få kommentarer at magen er liten, det er feil å si at den er stor, at den er veldig rund, at man ser godt ut osv. Det virker som man bør ha tunga temmelig rett i munnen før man i det hele tatt sier noe til en som er gravid. Jeg leste akkurat at det var en som fikk dagen sin ødelagt da en fremmed lurte på om hun ventet tvillinger?

Det er kanskje jeg som er rar her, for jeg liker kommentarer om at jeg har stor mage, og jeg elsker å se store gravidemager. Jeg har aldri møtt noen som prøver å fornærme meg ved å komme med stygge kommentarer, og trodde heller ikke at det var så veldig vanlig? Kunsten er muligens å ikke tolke alt i verste mening, for er det virkelig så ille om gamle damer klapper på magen i butikken, eller at venner og bekjente kommer med disse klisje-bemerkningene man har hørt 100 ganger før? Jeg skjønner jo at noen kan slite med kropp og selvbilde, ha opplevd diverse i fortiden, men jeg synes det virker så utbredt at man blir illsint og sur og provosert over den minste ting som gravid, correct me if I'm wrong.

Enig med deg. Så lenge folk er velmenende, så er det ingen vits å ta på vei.

Jeg er litt enig med deg. Jeg har også følelsen av at alt man sier blir galt. Da jeg var gravid med eldstemann, var jeg alene de første sju månedene av svangerskapet (da barnefaren måtte være i hjemlandet sitt for å søke om visum til Norge). Men ingen torde å kommentere magen min, ta på den eller vise noen nevneverdig interesse. Da en perifer venninne faktisk tok meg på magen, ble jeg så rørt at jeg begynte å gråte. Da sa alle at de brydde seg jo egentlig veldig, men at de hadde hørt at man skulle ligge unna.

Og for å være helt ærlig, så klarer jeg ikke helt å sette meg inn i hvorfor man blir så opprørt av å få høre at man har stor mage. Jeg er ekstremt tander når det gjelder kommentarer på kropp, men akkurat gravidmagekommentarer har ikke gjort meg noe. Man er jo GRAVID, og man får jo ikke kritikk for magen. De fleste som kommenterer, gjør det jo fordi de er fascinert/imponert eller noe annet positivt! Eller føler man at det er RIKTIGST å ha liten mage? At det å være liten og nett under svangerskapet er en seier? Er det slik? I så fall er jo det veldig veldig trist for de mange som ikke ER nette og slanke under svangerskapene.

Fødte for ei uke siden, så jeg har akkurat opplevd dette med mage som felleseie.
Det er nå slik at mange ønsker å ta på magen, og jeg tolker det dithen at de syns magen min er fin, de liker synet av en gravid mage. Og for meg er det helt greit at de klapper meg der. Det viser jo bare at de bryr seg og er glade på mine vegne.

Jeg syns også at det var helt greit at folk spurte/sendte meldinger rundt termintider for å lure på om noe var i ferd med å skje, og spurte hver dag "stakkars deg, går du her ennå". Alle var mer "lei" av å gå gravid enn meg.

Jeg forsøker alltid å tolke folks kommentarer i beste mening.

Folk kan si mye rart om gravidmager, men jeg tror det for det aller meste er positivt ment, selv om det kan bli klønete formulert noen ganger. Jeg syntes bare det var positivt med de som ville ta del i graviditeten min, enten det var gjennom å spørre om ting, klappe på magen eller kommentere hvor stor, liten, spiss, guttemagete eller jentemagete den var, eller hvor mye eller lite jeg hadde lagt på meg.

Men jeg er forsiktig selv med hva jeg sier til folk jeg ikke kjenner så godt når de er gravide, særlig etter å ha lest rundt på diverse nettforum at det er så mange som tar seg nær av det.

Jeg gjør det i beste mening dersom jeg kommenterer en gravid mage eller tar på den (om jeg kjenner vedkommende godt). Det har ikke slått meg at noen kan ta slike kommentarer ille opp.

Jeg ble lei av kommentarer etterhvert men som nevnt, slik må man bare regne med og folk ønsker vel faktisk å være hyggelige.

Men jeg satte ikke pris på når folk tok godt tak på mangen min uten å spørre, det synes jeg er utrolig frekt. Jeg tar aldri på magen til gravide uten å spørre først, det er rett og slett et vanlig folkeskikk synes jeg.

Jeg er ikke en "touch" person, hater å klemme og hater generelt når andre klår på meg så dette var til tider litt brysomt synes jeg. Men jeg er jo ikke akkurat redd for å si fra og det gjorde jeg flere ganger. På en pen måte selvsagt.

Kunne ønske jeg hadde stor mage som folk kommenterte. Hadde vært koselig synes jeg om noen kommenterte magen min.
Har også lest at mange blir fornærmet om folk tar på magen eller kommenterer, skjønner ikke det jeg .Hvorfor ta sånn på vei.

Jeg tenker at de fleste normalt sett tar det pent når folk sier ting som er hyggelig ment, nesten uansett hva det er. Men når man er gravid kan man tillate seg å være hormonell primadonna, så da kan man være sur og sette folk på plass bare for å være sær. Man er på en liten egotripp mao.

Jeg kan ikke si at jeg har blitt så veldig plaget av kommentarer eller berøringer. Jeg lar meg ikke påvirke så mye av sånt. Men det er nok mange som kunne vært flinkere til å tenke over hva de sier, som kan gå litt langt. Og jeg synes egentlig det er rart å ta på andres mager - de tar jo ikke akkurat på babyen men på den gravides mage. Jeg gjør ikke det med andre.

Lisa skrev:

Men jeg satte ikke pris på når folk tok godt tak på mangen min uten å spørre, det synes jeg er utrolig frekt.

DET er jeg enig i. Jeg opplevde forresten SVÆRT sjelden at noen tok på magen min, bare et par–tre ganger til sammen i mine to svangerskap.

Noe jeg VIRKELIG ikke likte, var slibrige kommentarer fra kunder i bakeriet jeg jobbet da jeg skulle ha eldstemann. "Haha, du har forsynt deg av bollene, ser jeg" eller " høhø, du har kost deg på fritida, ja" er ikke akkurat hva jeg kaller høflige kommentarer.

Divine skrev:

Noe jeg VIRKELIG ikke likte, var slibrige kommentarer fra kunder i bakeriet jeg jobbet da jeg skulle ha eldstemann. "Haha, du har forsynt deg av bollene, ser jeg" eller " høhø, du har kost deg på fritida, ja" er ikke akkurat hva jeg kaller høflige kommentarer.

Da hadde jeg brukt min rett som hormonell bitch gitt.

folk er forskjellige, og det er tydelig at for mange er det med magen sensitivt. Har det sammenheng med kroppsfokuseringen i samfunnet tro?

Selv hadde jeg liten mage og fikk få kommentarer, men syntes oppmerksomhet rundt graviditeten var koselig (så lenge den er velmenende selvsagt). Jeg opplevde aldri at noen tok på magen min, og vet ikke hvordan jeg hadde reagert på det egentlig.

Etter å en gang ha gratulert en dame med svangerskapet for så å finne ut at det ikke var ventet noen baby så kommenterer jeg aldri mager. Ikke den Kif hadde engang.

Jeg opplevde ikke overdrevent intresse av magen min, unntatt på slutten - da jeg var DIGER. Da fikk jeg mange kommentarer, men ikke noen som jeg tok nær meg av. Noen tok også på den, men mest kollegaer eller bekjente og jeg hadde ingen problemer med det. Det var i grunn bare hyggelig. 🙂

smilefjes skrev:

Etter å en gang ha gratulert en dame med svangerskapet for så å finne ut at det ikke var ventet noen baby så kommenterer jeg aldri mager. Ikke den Kif hadde engang.

Nei, det er en bombe. Glemmer aldri at jeg har klart å gjøre det. Så nå da min kollega for noen uker siden fortalte meg det alle andre visste ble jeg litt lettet for jeg har hatt så lyst å si noe men ikke turt sånn i tilfelle.

Jeg syns det virker som om mange gravide er ekstremt hårsåre. Jeg plages ikke av å få kommentarer om magen min. Den eneste gangen jeg har reagert er da ei som selv er ganske stor kikket stygt på meg og sa med småhat i stemmen at jeg var så liten. Av alle andre fikk jeg kommentarer om at magen min var stor, men selvsagt var jo ikke JEG stor, jeg er ganske lita. Ho kikket stygdt på meg hver gang ho så meg så jeg tok det rett og slett som misunnelse.

At andre tok meg på magen uten at de sto meg nær likte jeg ikke, jeg er ingen klemmer og derfor blir det litt rart for meg.

Det er jo postitivt ment, uansett om folk sier den er stor eller liten. (Ja, at man bryr seg, og vil si noe i den anledning.) Alt skal liksom analyseres ihjel for tiden, og det er en masse "regler" på hva som er greit eller ikke å spørre om. Vi har generelt en tendens til å legge alt for mye i det meste.

Det samme gjelder når ettbarnsmoren får spørsmål om hun ønsker flere eller når den gravide fembarnsmoren får spørsmål om hvorfor i all verden hun skal ha enda en. Det er ikke så hardt ment som man har en tendens til å ta det.

En ansatt på avdelinga til minstegutten min er til stadighet bortpå magen min og dytter og klemmer. Jeg syns det kan bli litt anmasende til tider, men hun mener det bare godt. Ellers har jeg ikke vært plaget av overdreven tafsing og grafsing i noen av mine svangerskap, men har ofte fått kommentarer av typen "Er du sikker på at det ikke er to?" *får stor mage tidlig*

Nei, den er ikke allemannseie, men jeg brydde meg egentlig fint lite om kommentarer. Det jeg ikke var overbegeistret for, var alle som på liv og død skulle ta på magen. :skummelt: