Engangsstønaden ved fødsel bør tidobles

Jeg synes tidobling er for mye. Jeg ser liksom for meg at unge og usikre jenter kan presses av evt barnefar til å beholde barnet også, om det betyr 400 000 kr i utbetaling.

Jeg synes 400.000 kr er altfor mye. Det er mange som ikke har dette i årslønn engang.

Éowyn skrev:

Jeg synes 400.000 kr er altfor mye. Det er mange som ikke har dette i årslønn engang.

Ja, jeg har hatt 20 % omsorgspermisjon de siste åra, og lander da på en del under 400k brutto. Mannens årslønn er ikke så mye større enn hva jeg hadde fått i full stilling, og vi har jo god råd - det blir for sprøtt om man bare skal få ei årslønn sånn uten videre. Nok til å klare seg, ja, men ikke nok til å være hjemme med barnet et helt år med mye bedre økonomi enn man ellers ville ha hatt. Og jeg veit om opptil flere som nok hadde fått en unge mer enn de ellers hadde tenkt, bare for å få de pengene. :kynisk:

Jeg foretrekker at de som ikke vil, kan eller evner å ta imot et barn på forsvarlig måte tar abort. Jeg tror ikke det er særlig lurt å tilby over snittlønn til de unge uten jobb.

Lykken skrev:

Jeg foretrekker at de som ikke vil, kan eller evner å ta imot et barn på forsvarlig måte tar abort. Jeg tror ikke det er særlig lurt å tilby over snittlønn til de unge uten jobb.

Enkelt og greit! - jeg er helt enig altså.

Jeg er enig med Kanina - man bør motvirke trenden med at man skal være ferdig etablert med hus og to biler og hund og fast jobb før man tenker tanken på barn. Akkurat det er biologisk sett ugunstig. For studenter er det økonomisk greit nok å få barn. Mellom studier og jobb er det mildt sagt krise. Og jeg vet ikke om jeg synes at det er riktig at de som aldri har fått rotet seg igang med studier før de får barn skal stå der uten rettigheter heller. Engangsstønaden er uegnet til å ivareta barnets behov etter min mening, den forutsetter at kvinnen forsørges av noen andre eller at barnet settes bort til andre veldig tidlig, stikk i strid med de stadig mer kostnadsdrivende ordninger for lønnsmottakere som sitter godt i det. Permisjonsordningen er til for å gi foreldre og barn mulighet til å ha den første tiden sammen, til både barnets, familiens og samfunnets beste. Permisjonspengene skal erstatte inntekt. Derfor er det urimelig at ytelser til de som ikke har inntekt fra før overgår gjennomsnittsinntekten her i landet, men jeg tenker at det ikke er urimelig at samfunnet bidrar med noe også til disse barna? Når de har passert ett år får de kontantstøtte. Hvorfor skal de da få ingenting mens de er spedbarn? Akkurat det synes jeg ikke henger på greip. Og nei, jeg synes ikke at de som har blitt gravide før de har ordnet finansene nødvendigvis bør ta abort.

Hvis vi ikke ønsker dette av frykt for at folk får barn for å få penger, burde vi ikke da være like engstelige for at lønnsmottakere får barn for å få en lengre betalt ferie? Og er det ikke nedlatende å tenke at folk uten penger har helt andre grunner til å få barn enn de som sitter bedre i det?

Katta skrev:

Og er det ikke nedlatende å tenke at folk uten penger har helt andre grunner til å få barn enn de som sitter bedre i det?

Er det ikke helt naturlig at en ser etter løsninger for å få penger, hvis en ikke har det?

Elise skrev:

Er det ikke helt naturlig at en ser etter løsninger for å få penger, hvis en ikke har det?

Jo. Men å få barn for å få penger er som å tisse i buksa for å holde seg varm, jeg tror de fleste skjønner det. Klart, en engangssum på 400k er jo galskap, men en behovsprøvd overgangsordning tenker jeg er en god måte å motvirke negative trender i fødselsstatistikken på.

Jeg kjenner mange som pisser i buksa for å holde seg varm.

Elise skrev:

Jeg kjenner mange som pisser i buksa for å holde seg varm.

Jeg kjenner strengt tatt ingen. Men jeg vet om lønnsmottakere hvor det å få en permisjonsperiode er en viktig grunn til at man satset på et barn til.

Jeg har jobbet på mødrehjem og møtt mange unge jenter som hevder å ha planlagt barn for å få overgangsstødnad. Men så tenker jeg jo samtidig at de som er på mødrehjem er en bitteliten brøkdel av alle de som får barn veldig unge, og at de neppe kan brukes for å representere en hel gruppe. Og vi kan ikke la være å gi gode vilkår til det flertallet som har rederlige hensikter og kanskje får barn uplanlagt bare fordi det finnes noen få som utnytter det. Hele velferdssystemet vårt er jo tuftet på at vi tror folk ikke misbruker det og at vi er villige til å akseptere en viss risiko for misbruk.

Lykken skrev:

Jeg foretrekker at de som ikke vil, kan eller evner å ta imot et barn på forsvarlig måte tar abort. Jeg tror ikke det er særlig lurt å tilby over snittlønn til de unge uten jobb.

Kynisk, men sant Jeg er også enig i dette.

Synes heller fokuset bør værem på hvordan unngå uønskede graviditeter!

Og videre tenker jeg at det blir helt feil å legge til rette for å få barn dersom man er i en situasjon der man ikke kan forsørge seg selv.

At man derimot kan se på reglene for dem som er uheldige og faller mellom to stoler er en annen sak. Men å nesten oppmuntre til å få barn, før man har fått seg en utdannelse/holder på med å få seg en utdannelse eller jobb, nei det blir ihvertfall helt feil for meg.

Jeg synes ikke engangsstønaden skal tidobles, men jeg synes den bør heves. Den har omtrent stått stille de siste femten år.
Jeg synes ikke det er selvsagt at vi skal finansiere ett års permisjon for mennesker med millioninntekt, men at mennesker med veldig liten inntekt eller ingen inntekt skal få 1/10.

Jeg synes heller ikke de i mellomsituasjon mellom studier og jobb er i en særstilling. De foreldrene har heller ikke jobb, punktum. En del andre uten inntekt er også arbeidssøkende og har gått skole.

Dersom dette blir innført kjem tenåringsgraviditetar til å gå i taket. Svølv om vi godt voksne veit at 400 000 ikkje er så voldsom høg lønn i dag er 400 000 svimlande mykje pengar for ei skulelei 16-19 år gammal jente. Ein tenker ikkje så voldsomt langsiktig og fornuftig i den alderen der, og då kan det bli litt fristande å bli gravid, droppe ut av vidaregåande og leve i sus og dus på 400 000 eit år før virkeligheita kjem og slår dei i trynet igjen.
Og så tenker eg at det faktisk kan vere at nokre innvandrerkvinner og kanskje også etnisk norske kvinner frå familiar med dårlig økonomi og lav sosioøkonomisk status vil føle seg pressa til å få mange barn dei eigentlig ikkje vil ha for at familien skal få pengar. Sikkert fordomsfullt av meg, men eg trur ikkje det er heilt usannsynlig.

Og med eingangsstønad på 400 000 vil det faktisk for mange lønne seg å seie opp jobben når dei blir gravide og heller motta eingangsstønad i staden for permisjonspengar. Dermed står dei uten jobb når dei 400 000 er brukt opp.

Fryktelig dårlig idè. MEN eg er heilt einig i at eingangsstønaden bør aukast ein god del. Den er vel meint for å dekke meirutgiftene med å få ein baby og ikkje livsopphald(husleige, mat, strøm ++). Dvs at den bør dekke innkjøp av utstyr,klær og bleier til barnet. Dersom den blir dobla (til ca 85 000) burde det holde det første året uten at beløpet blir så stort at det blir fristande å ikkje jobbe for dei som er i jobb. Det skal alltid lønne seg å jobbe, meiner no eg...Dersom velferddstaten skal gå rundt må vi som kan jobbe holde oss i jobb slik at dei som ikkje kan jobbe kan få økonimisk støtte.

Input skrev:

Jeg har jobbet på mødrehjem og møtt mange unge jenter som hevder å ha planlagt barn for å få overgangsstødnad. Men så tenker jeg jo samtidig at de som er på mødrehjem er en bitteliten brøkdel av alle de som får barn veldig unge, og at de neppe kan brukes for å representere en hel gruppe. Og vi kan ikke la være å gi gode vilkår til det flertallet som har rederlige hensikter og kanskje får barn uplanlagt bare fordi det finnes noen få som utnytter det. Hele velferdssystemet vårt er jo tuftet på at vi tror folk ikke misbruker det og at vi er villige til å akseptere en viss risiko for misbruk.

Men jeg tenker at det er mange hakk verre å misbruke systemet på et barns bekostning. Hvis det blir født barn som ikke er ønsket av andre grunner enn mulighet til en saftig enganssum tenker jeg det vil komme til å koste samfunnet langt mer på sikt.

Så er det noe med å sy puter under armene på de som har gjort uheldige valg. For å være enda mer kynisk. Jeg har ei i familien som absolutt skulle ha barn når hun var 19-20 år, hun ville ikke ta utdannelse, men jobbe som assistent i barnehage. Forholdet til barnefar tar slutt og nå en del år etterpå er hun i en vanskelig situasjon etter et nytt samlivsbrudd. Hun går på en smell. Hun skal få hjelp til utdannelse av NAV nå. Jeg kunne også tenke veldig gjerne tenke meg å studere nå, siden jeg aldri gjorde det som ung da jeg ikke visste hva jeg ville og fordi jeg sliter med helsen. Men med hus, to barn, mann, hund osv så er det vanskelig. Er det greit at hun får dekket utdannelse, men jeg ikke får?

Input skrev:

Jeg har jobbet på mødrehjem og møtt mange unge jenter som hevder å ha planlagt barn for å få overgangsstødnad. Men så tenker jeg jo samtidig at de som er på mødrehjem er en bitteliten brøkdel av alle de som får barn veldig unge, og at de neppe kan brukes for å representere en hel gruppe. Og vi kan ikke la være å gi gode vilkår til det flertallet som har rederlige hensikter og kanskje får barn uplanlagt bare fordi det finnes noen få som utnytter det. Hele velferdssystemet vårt er jo tuftet på at vi tror folk ikke misbruker det og at vi er villige til å akseptere en viss risiko for misbruk.

Mens jeg tenker at disse få er kanskje gruppen man tenker at virkelig ikke burde fått barn i situasjonen de er i av hensyn til barnet. Er sikkert preget av å ha jobbet med unge sosialhjelpsmottakere som har falt helt utenfor. Jeg møtte flere ganger utbrudd ala: "hadde jeg bare fått barn nå så hadde jeg fått mere penger". Jeg tenker også at vi har en vei å gå for å kvinner med innvandrerbakgrunn ut i lønnet arbeid og det å gi de en god årslønn for å få barn tenker jeg ikke er veien å gå. Det er jo mer penger enn man kan få i en ufaglært jobb.

Det med å pisse i buksa for å holde seg varm er jo det veldig mange gjør og det som gjør at man havner i skikkelig økonomisk bakevje.

Og så er det det at vi allerede har et velferdssystem som vanskelig lar seg videreførere etter dagens standard i fremtiden og da mener jeg dette er feil prioritering.

For unge foreldre som står uten inntekt så er det flere andre tiltak som jeg mener burde vært prioritert først. Tettere oppfølging og tilbud på helsestasjon, at man betalte barnehageplasser direkte (sånn at vi slapp alle disse sakene med restanser, inkasso og miste plass sånn som i dag), at i stedet for penger så kunne man fått gavekort på barneutstyrsbutikker (for man ser at pengene ikke går dit de skal), direkte overført husleie osv osv. Og er det sånn at bare den ene forelderen har rett på foreldrepenger så er det rimelig at den forelderen tar mest permisjon. Har man ingen rettigheter og ingen inntekt så er det pussig at man skal få en ok årslønn for å få barn. Ting kan skje, men jeg mener også at man kanskje må ta med disse tingene i beregningen når det gjelder det å få barn. Barnehageplass burde vært prioritert for denne gruppen og gjerne gratis til foreldrene er i jobb og man burde fått tett og god oppfølging med tanke på jobbsøking.

Trygderettigheter er jo stort sett basert på hva du har tjent deg opp til. Er man uten jobb så får man minimum. Jeg tror at folk generelt hadde mistet sin tiltro til systemet om man får for mange ordninger som alle kan få uten å bidra. Ser jo bare på diskusjonen om hva man skal tvinge sosialhjelpsmottakere til ( en diskusjon som gjør meg uvel til tider)

Er det bedre å sy puter og spytte inn mange hundre tusen hos folk som har penger nok i massevis bare fordi de er "verdige" nok til å få barn?

Engangsstønader og permisjonspenger er ingen premie for å være vellykket nok, men skal være med å gi bidrag slik at barnet (fokus på barnet) skal ha mulighet for omsorg av en av foreldrene mens det er baby.
Skal barn som fødes av foreldre med små stillinger, som er jobbsøkende og som av en eller annen grunn faller utenfor permisjonsreglene straffes fordi man mener at foreldrene er "domme som brø" og vi ikke vil "gi premie til sånne som dem".

Hva med samlivsbrudd? Skal man kutte overgangsstønader også? Det er også i stor grad konsekvens av dumme valg man har tatt i livet. Vi kan da ikke legge opp til sånt?

Jeg forstår en del av tankegangen i tråden her, men jeg kjenner at jeg ikke liker det menneskesynet jeg synes skinner igjennom.

Engangsstønad + kontantstøtte fra 0-1 år og la folk velge mellom dette og permisjonspenger (for dem som har krav på dette) tror jeg kanskje jeg synes er en løsning. Samtidig kutte all annen kontantstøtte.