Hva gjør man om du tror noen er forelsket i deg?

smilefjes skrev:

Det var ikke det jeg mente. Jeg mente at jeg tviler på om jeg ville lagt merke til om noen skulle forelsket seg i meg. Om jeg selv forelsker meg så får jeg det som regel med meg. Jeg er sløv, men ikke avstompa.

Skulle jeg forelske meg i noen andre så tror jeg vel at jeg måtte tenkt grundig gjennom noen ting, ja. Og tatt kloke valg og holdt meg til dem. Foreløpig har jeg vært heldig, gudskjelov.

Jeg trodde heller ikke du var avstompa. Jeg tenkte bare som så at du kanskje ikke trodde noe på at du kunne bli forelska når du har en herlig mann, men det er altså noe som kan skje.

Forelskelse er en ting - da snakker man mer alvorlige greier, men sånn generelt sett "liker-noen-veldig-godt"-holdning eller "kunne tenkt seg å hoppe til køys hvis sjansen bød seg type"-holdning plager ikke meg om noen kunne finne på å vurdert meg sånn, så fremt ikke personen var veldig usympatisk og ubehagelig. Tror heller jeg hadde vært shallow nok til å blitt smigret. Altså jeg ville ikke vurdert det som en trussel på noen måte, så lenge man gjør seg litt opp noen tanker om hvordan man forholder seg person og til egen partner. Man kan jo ikke utelukke alle her i verden, i tilfelle noen skulle like deg litt bedre enn vanlig. Men å vurdere på hvilken måte man har kontakt og i hvilken setting er nok greit. Hadde liksom ikke troppet opp på besøk alene hjemme hos personen, men forholdt meg hyggelig til vedkommende der man tilfeldigvis møttes.

Superior skrev:

Det skjønner jeg, samtidig burde du ikke begrense din omgang med andre pga din mann, men for din egen del. Men det blir vel noe av det samme.

Jeg begrenser ikke min omgang med menn, jeg jobber med mange menn. Og jeg har det kjempekult med de mennene jeg jobber sammen med. Men jeg gidder ikke å engasjere meg i menn utenom jobb. Vi har vært sammen i 21 år og jeg har ikke følt at jeg har begrenset meg. Litt i starten kanskje, det var en guttevenn jeg måtte gi opp. Men den guttevennen var forelsket i meg så det var jo døfødt uansett.

Vær deg selv du, og vær slik du alltid er.
Følelser oppstår fort, og kan forsvinne fort igjen. 🙂
Han vet at du er gift, og at du har en mann du er skrekkelig glad i, så han har nok ei heller noen forhåpninger. Det går seg nok til helt fint.
Lykke lykke til uansett.
Det er en kjedelig situasjon. 🙂

Havbris skrev:

Vær deg selv du, og vær slik du alltid er.
Følelser oppstår fort, og kan forsvinne fort igjen. 🙂
Han vet at du er gift, og at du har en mann du er skrekkelig glad i, så han har nok ei heller noen forhåpninger. Det går seg nok til helt fint.
Lykke lykke til uansett.
Det er en kjedelig situasjon. 🙂

Tror jeg også.
Event. ta en prat med han etterhver, og poengter at det bare er vennskap fra din side, dersom han skulle tro noe annet...
Og viser det seg at han uttrykker andre følelser for deg, så burde du da holde deg unna enstund, slik at han får "kjølnet seg ned"...

Hvis han ikke tilkjennegir at han er forelsket, du ikke synes det er ubehagelig og mannen din ikke er sjalu, så skjønner jeg ikke helt hvorfor du skulle begrense kontakten?

Hvis du føler for å begrense den, så gjør du selvsagt det, men av prinsipp? Nei, det skjønner jeg ikke. Jeg hadde ikke gitt slipp på en god venn som oppførte seg sømmelig bare fordi jeg ville ta hensyn til ham, når det ikke var noe konkret som tilsa at hensyn var på sin plass.

Superior skrev:

Min erfaring er at menn og kvinner kan sjelden være venner over lengre tid uten at en av dem får følelser eller blir såret.
Det finnes mange unntak, men her hos oss kan vi ikke ha nære venner av det motsatte kjønn.

Jøss. Dette forundrer meg veldig. Jeg har mange guttevenner, og det har aldri vært noe problem. Verken for meg eller dem.

lillemy01 skrev:

men altså skriver igjen mannen min har kun sagt at jeg burde kansje begrense kontakten slik at ikke han andre blir såret ingenting med sjalusi å gjøre. Man som sagt veldig vanskelig da vi er mye sammen han mannen min og jeg.

Så lenge du ikke kan falle for han, så ser jeg ikke helt at dette kan bli så veldig stygt. Denne personen vet du er sammen med en annen, og da regner jeg også med at han respekterer det. Jeg ville i alle fall holdt det inne i meg om jeg var veldig forelska i noen som var utenfor rekkevidde. Og jeg tror ikke jeg hadde blitt så kjempesåret over å kanskje en dag få høre at det ikke kunne bli noe heller... for det kommer vel ikke akkurat som en bombe?

La fyren ta ansvar selv, og la han få trekke seg unna om han trenger det.

Joika skrev:

Jøss. Dette forundrer meg veldig. Jeg har mange guttevenner, og det har aldri vært noe problem. Verken for meg eller dem.

Og da er det bra det ikke er et/ har vært et problem.

Dronningen skrev:

Forelskelse er en ting - da snakker man mer alvorlige greier, men sånn generelt sett "liker-noen-veldig-godt"-holdning eller "kunne tenkt seg å hoppe til køys hvis sjansen bød seg type"-holdning plager ikke meg om noen kunne finne på å vurdert meg sånn, så fremt ikke personen var veldig usympatisk og ubehagelig. Tror heller jeg hadde vært shallow nok til å blitt smigret. Altså jeg ville ikke vurdert det som en trussel på noen måte, så lenge man gjør seg litt opp noen tanker om hvordan man forholder seg person og til egen partner. Man kan jo ikke utelukke alle her i verden, i tilfelle noen skulle like deg litt bedre enn vanlig. Men å vurdere på hvilken måte man har kontakt og i hvilken setting er nok greit. Hadde liksom ikke troppet opp på besøk alene hjemme hos personen, men forholdt meg hyggelig til vedkommende der man tilfeldigvis møttes.

:shallow:

Det kan jo hende at han oppfører seg annerledes fordi han nå er tryggg på dere begge og føler seg avslappet rundt dere?

Hvis ikke ville jeg ikke gjort noe som helst før det faktisk var et problem. Hvis ingen har problemer med ting slik de er nå, så fortsetter dere vel i samme løypa?

Jeg har guttevenner og jentevenner. Det har vært episoder med forelskelse den ene eller andre veien, men de aller fleste vennene jeg har har jeg hatt siden barneskolen og tidlig i tenårene, så det er fullt mulig å både ha guttevenner, ha dem over tid uten at noen blir forelsket og også å klare seg igjennom en periode der den ene er forelsket og den andre ikke.

Kanskje han er forelsket i mannen din?

smilefjes skrev:

Kanskje han er forelsket i mannen din?

He he hadde faktisk en periode her hvor vi var overbevist om at han var homosexuell. Har aldri sett han med en jente før og alle teignene var der men så fant vi ut at han bare er mega sjenert med jenter.:D

Da kanskje han stoler såpass på dere/ deg at han kan være mer seg selv. Jeg ville ikke tatt det for god fisk at han var forelsket om han ikke hadde sagt det selv.

Ja, hvordan merker dere at han er forelsket i dag? :nysgjerrig:

ok det er mange mange små ting vi har alltid vert gode venner på fester har han alltid danset med meg og han blir ganske så klåfingret når han er små full tror at han for bedre selvtillit da nr han drikker. Nå siste festen vi var på var han slik mot alle meg så han bare på leenge og ba meg aldri for å danse eller noe det har aldri skjedd før. Han møter meg ca 5-6 ganger om dagen før han kommer til oss for å jobbe han hilser fra laaang avstand hver gang han ser meg det er nesten flaut. I går var jeg i kaffe rommet og lagde kaffe når han hørte at jeg var der inne (hadde ikke sett meg i hele dag) han LØP inn i rommet nesten pesende. Når han så meg klarte han ikke å slutte å smile i ca 5 minuter. Han jobber kjempe mye og har veldig lite fri mannen min sa at han kunne ta ettermiddagen så han kunne bare dra hjem jeg gikk tur med hundene foran den andre jobben hans og hilste på han mens jeg gikk han sa jeg skulle vente jeg tenkte ja vel han spurtet og skiftet klær i løpet av ca 1 minutt og kom løpende ut så gikk han med meg (uten at jeg ba om det) hele veien tilbake til jobben og satt der og snakket med meg helt til mannen min ble ferdig ca 2 timer i stedet for å dra hjem. Dette har skjedd før men han har alltid skravlet med mannen min og hjulpet han i jobben men nå vek han ikke fra min side. Han greide ikke å slutte å snakke om meg til ingen han snakker om meg til alle snakker om meg til mannen min til og med osv osv . Det er mange små ting som har forandret seg i løpet av de siste to månedene. Vi har vert venner i 5 år nå han har hele den tid jobbet sammen med mannen min.

Havbris skrev:

Vær deg selv du, og vær slik du alltid er.
Følelser oppstår fort, og kan forsvinne fort igjen. 🙂
Han vet at du er gift, og at du har en mann du er skrekkelig glad i, så han har nok ei heller noen forhåpninger. Det går seg nok til helt fint.
Lykke lykke til uansett.
Det er en kjedelig situasjon. 🙂

Teofelia skrev:

Hvis han ikke tilkjennegir at han er forelsket, du ikke synes det er ubehagelig og mannen din ikke er sjalu, så skjønner jeg ikke helt hvorfor du skulle begrense kontakten?

Hvis du føler for å begrense den, så gjør du selvsagt det, men av prinsipp? Nei, det skjønner jeg ikke. Jeg hadde ikke gitt slipp på en god venn som oppførte seg sømmelig bare fordi jeg ville ta hensyn til ham, når det ikke var noe konkret som tilsa at hensyn var på sin plass.

Signerer disse innleggene - veldig.

Å ikke ha venner av det motsatte kjønn av prinsipp, høres både ufritt og urtrist ut.

Jeg har alltid hatt det, og noen har vært forelsket i meg, men jeg opplever ikke det som problematisk all den tid jeg selv elsker mannen min og på ingen måte ønsker å bytte han ut.

Når du ikke selv står i fare for å forelske deg i han, ser jeg ingen som helst grunn til å bryte kontakt. det synes jeg ville være både tullete og unødvendig dramatisk.

lillemy01 skrev:

ok det er mange mange små ting vi har alltid vert gode venner på fester har han alltid danset med meg og han blir ganske så klåfingret når han er små full tror at han for bedre selvtillit da nr han drikker. Nå siste festen vi var på var han slik mot alle meg så han bare på leenge og ba meg aldri for å danse eller noe det har aldri skjedd før. Han møter meg ca 5-6 ganger om dagen før han kommer til oss for å jobbe han hilser fra laaang avstand hver gang han ser meg det er nesten flaut. I går var jeg i kaffe rommet og lagde kaffe når han hørte at jeg var der inne (hadde ikke sett meg i hele dag) han LØP inn i rommet nesten pesende. Når han så meg klarte han ikke å slutte å smile i ca 5 minuter. Han jobber kjempe mye og har veldig lite fri mannen min sa at han kunne ta ettermiddagen så han kunne bare dra hjem jeg gikk tur med hundene foran den andre jobben hans og hilste på han mens jeg gikk han sa jeg skulle vente jeg tenkte ja vel han spurtet og skiftet klær i løpet av ca 1 minutt og kom løpende ut så gikk han med meg (uten at jeg ba om det) hele veien tilbake til jobben og satt der og snakket med meg helt til mannen min ble ferdig ca 2 timer i stedet for å dra hjem. Dette har skjedd før men han har alltid skravlet med mannen min og hjulpet han i jobben men nå vek han ikke fra min side. Han greide ikke å slutte å snakke om meg til ingen han snakker om meg til alle snakker om meg til mannen min til og med osv osv . Det er mange små ting som har forandret seg i løpet av de siste to månedene. Vi har vert venner i 5 år nå han har hele den tid jobbet sammen med mannen min.

Vi som leser trenger noen , og . Komma og punktum.

beklager skriver på den helt nye telefonen min og det blir en del feil på den :-)

Superior skrev:

Jeg har ingen mannlige venner som jeg får på byen sammen med, hytteturer, kinobesøk ol. Altså, de ville sikkert bli med, men jeg utsetter meg ikke for det en gang til. Trist? Vet nå ikke jeg. Jeg har en flott kjæreste og mange gode jentevenner. ( Har venner som er gutter også, men treffes ikke fast)

Eg må berre svare litt på denne. Det er vel ikkje heilt vanlig å ha vennar av motsatt kjønn som en reiser på hytteturar/feriar med? Om min kjære hadde komt og fortalt at han skulle på hytta i helga sammen med ei venninne hadde eg trudd det hadde rabla for han. Så eg er enig med Superior.

Hadde dokke som syns dette ikkje er en ting å tenke på en gong syns det hadde vore greit om mannen kom og fortalte at han skulle på storbyweekend til London sammen med ei jentevenninne?? Er det eg som er heilt på jordet?

Til HI; Du treng vel ikkje gjere noko sak av dette så lenge han ikkje seier noko eller er meir frampå? Om en ikkje lage sak av slike ting har det en tendens til å gå seg til. Om det ikkje gjer det får du eventuelt snakke med han for å avklare din ståstad.