Om du skulle ha gjort om ditt bryllup, hvordan skulle du ha gjort det da

Vi hadde surprise bryllup for snart 4 år siden i tinghuset med kun forlovere, foreldre og søstern til mannen. Kun forlovere som visste det på forhånd.
Perfekt for oss.
Skulle vi ha gjort det på nytt sammen ville jeg ha booket fotograf samt fått skrevet ned hva det nydelige diktet som vigsleren leste for oss.

Da ville jeg tatt en sovepille kvelden før så jeg slapp å ligge og gire hjernen hele natta, for å våkne dødstrøtt og slite meg gjennom dagen.
Men gjennomføringen var perfekt, så der ville jeg ikke gjort noe annerledes.

Pelen skrev:

Vi hadde bryllup med 40 gjester. Veldig hyggelig! Om jeg skulle dra tilbake tiden og giftet meg med samme mann igjen (for første gangen) så tror jeg at jeg tross alt skulle ha gjort det annerledes. Kanskje på en strand i Thailand eller med nærmeste familie i Italia eller noe lignende, etterpå så kunne man jo ha en skikkelig skikkelig fest med bare venner som holdt på langt ut på natta.

Jeg var reltativ sent ute med å gifte meg, så jeg var klok nok til å ikke gå i samme fella som en del venner og famile gjorde. (Les: Stort, dyrt bryllup, der det siste halvåret før den store dagen var helt og holdent viet planlegging og stress og der selve bryllupesdagen nesten druknet i tanker på om alt kom til å gå "etter planen,.") Vårt bryllup var noe à la det du beskriver, og jeg ville ikke endret på noe.

Alt var helt perfekt, og overgikk alle mine forventninger. Men jeg skulle ønske at svigerfamilien også var tilstede (noe som måtte ha involvert minst en Lotto-gevinst og endringer av visumplikten).

Bortsett fra at jeg ville ha slanket meg før bryllupet () - så er jeg i grunn fornøyd jeg. Vi giftet oss for 5 år siden. Ba nærmeste familie til middag, ca 25 stk, og så alle venner og litt mer diffus familie til kaffe og fest (ca 100). Synes bryllupet ble supert ift tidlig vielse og middag, sånn at det ble masse tid til dans og fest!

Gifta oss på ambassade. Likte det veldig godt, men vi burde ha gjennomført planen om vennefest etterpå. Det ble aldri, så vi får kanskje ta det til 5-års bryllupsdag

Vi giftet oss da eldste var 6 mnd på hjemstedet mitt. 56 folk totalt. Det var mye familie og en del venner. Vi ordnet det meste selv, og hadde ingen barnevakt utover at barnet gikk litt på rundgang i forsamlingen. Vi bodde ikke der, og reiste opp noen dager før.
Det var taler, sanger, bryllupsdans, kaker et.c. Alt ser flott ut på bildene, pleier jeg å si. Det blir litt tabu å innrømme at alt ikke nødvendigvis var så bra på en sånn dag. For da skal jo alt være fantastisk. Man får som regel bare den ene sjansen til en slik feiring. 😉

Hva skulle vært annerledes? Bortsett fra at vielsen ble sabla kort og det burde vært noe mer form for prat/musik/sang, så ville jeg vel mest endret på meg selv kanskje. Jeg giftet meg jo slik jeg ville gifte meg, men syntes det ble slitsomt. Følte det var litt for andre at det ble sånn. Deler av dagen var jeg "utenfor" det hele. I tillegg hadde jeg og mannen hatt den største krangelen i forholdet et par dager før, og jeg følte akkurat i situasjonen dagene før, at jeg måtte gifte meg pga. gjester og alt, men at jeg helt ville reist hjem og gitt fan. Heldigvis roet jeg meg ned, men det var litt sårt og det påvirker nok også ting når jeg tenker etter. Men selve bryllupsdagen hadde jeg jo innsett at jeg ville jo være sammen med mannen, til tross for dette. Jeg var bare ikke helt i mål "tilgivelsesmessig".
Jeg ble ikke så rørt av noe den dagen, verken av taler, sanger, eller av noe som helst, enda folk hadde brukt tid på å forberede dette. Jeg følte meg mest ille til mote. Jeg var redd for at noe skulle gå galt. Som en dag som skulle være fin for de som "så den", og at det var opp til meg om den ble det. Jeg gledet meg i stor grad til at alt var over.

Jeg ville ha barn først, og så gifte meg. I ettertid tror jeg at det hadde vært enklere motsatt. Med baby drakk verken jeg eller mannen, og siden mormor og morfar hjalp til, så holdt de seg også alkoholfrie. Uten alkohol kan jeg lett bli litt forknytt. I ettertid ville jeg våget å la andre ordne mer og ta mer ansvar, muligens. Men jeg liker heller ikke å ikke vite hva som skjer. Et problem var også at det var 2 familier som møttes der og da uten å kjenne hverandre overhode, og det er ikke så enkelt. Mange skulle også reise neste dag, og dro tidlig hjem. Det var mange faktorer som påvirket.

I forhold til romantikk og følelser så var vi nok allerede gift "mentalt" lenge før dette.
Kanskje var den romantiske store opplevelsen den natten 7 år tidligere da vi bestemte oss for å forlove oss?

Og kanskje vi rett og slett skal "gifte oss" på nytt litt uformelt om et par år når vi skal feire 15 år sammen. Uten noe som helst press om at noe skal være noe mer enn det det er - nemlig oss to i gode og onde dager. 😉

Mindre kjole, kortere slør og lavere hår kanskje. (vi giftet oss i 1990).

Ellers var alt helt flott.

Kula skrev:

Mindre kjole, kortere slør og lavere hår kanskje. (vi giftet oss i 1990).

Ellers var alt helt flott.

Du forstår at slike uttaleser nesten krever et bilde ja?

Søstra mi giftet seg også i 1990. Hun hadde danbørge-permanent, verdens største puffermer og en sløyfe på rumpa som det sto respekt av...

Annen mann, annen kjole, annen bukett, annen fest, andre gjester, annen kake, annen mat, og jeg ville hatt musikk og dans og sånn.

Jeg ville ikke byttet en eneste ting ved bryllupet vårt.

Skulle vi ha giftet oss på annet vis, måtte vi ha gjort det ved en eller annen ambassade i utlandet, bare ham og meg, som vi snakket om først.

Hadde ikke byttet om på noe, fikk det akkurat som jeg ville. Eneste er at om jeg hadde sagt ja 3 år før, så hadde jeg hatt mer energi. Men ellers var det helt som jeg ville.

90-tallet, ja. Jeg har en venninne som giftet seg da, og vi fniser en del av det brudebildet. Hun hadde verdens største, oppsatte permanenthår, diiiigre puffermer og en sånn lekker paraply til kjolen. 😀

Jeg hadde bryllupsangst, og så for meg en disaster-dag, så derfor var jeg veldig nazi på hvordan jeg ville ha det. Og nå snart fire år senere tror jeg ikke jeg ville ha endret på noe, annet enn at jeg skulle ønske jeg hadde klart å slanke meg litt, så jeg kunne ha hatt en annen kjole. Kjolen var fin, den altså, men i ettertid så tenkte jeg at en mer brudete kjole hadde vært mer OK. Men det er da også det eneste jeg ville ha forandret.

Bauche skrev:

Søstra mi giftet seg også i 1990. Hun hadde danbørge-permanent, verdens største puffermer og en sløyfe på rumpa som det sto respekt av...

Jeg er ikke gift, så her kan jeg bare ta til meg tips...

Skaffet meg en annen familie og svigerfamilie, og kanskje ventet et par år til så vi kunne blitt enda mer sammensveiset, og ha felles vennegjeng.

Jeg skulle ha hatt en annen kjole. Den skulle ha vært kortere, og veldig retro/ 50-tallsinspirert.
Jeg skulle ikke ha vært gravid.
Også ville jeg hatt en vennefest når vi kom hjem (vi giftet oss i Sjømannskirken i Barcelona og var et lite lag på 19 stk. Akkurat passe!).

Jeg skal gifte meg neste sommer og det blir nok så enkelt som mulig. Kun nærmeste familie og forlovere. Middag og kaffe + en liten fest etterpå. Kjenner ikke at jeg orker noe stort opplegg. Dette er vår dag, og vi vil heller bruke penger på oss selv.

Vi hadde et tradisjonelt bryllup for ca.40 gjester. Det var mest ut i fra hva andre forventet. Vi ville helst ha et alkoholfritt bryllup, men turte ikke gjøre det. I stedet gjorde vi tabben ved å ha fri bar. Da kvelden var over sto det et bord full av velfylte ølglass som noen hadde sikret seg før baren stengte. Ei ung dame delte ut Baileys til sine venner som kom kjørende i bil og oppholdt seg utenfor der vi hadde bryllupet. Regninga på alkohol ble ganske stor.

Vi har snakket om å fornye ekteskapsløftet, men det blir neppe noe av. Skulle vi gjort det om igjen hadde vi nok reist hatt bryllupet i en gammel kirke vi liker i nord-Norge. Bare for oss selv og forlovere. Så en bedre middag eller en tur med hurtigruta.

Kula skrev:

Mindre kjole, kortere slør og lavere hår kanskje. (vi giftet oss i 1990).

Ellers var alt helt flott.

Det samme her. Men fornøyd med sløret. Det som var høyt var luggen som var gredd til side. Kjolen jeg opprinnelig hadde skaffet meg (Min mor var med da den ble valgt ut) byttet jeg bort i en annen kjole i et plutselig og mitt første opprør mot min mor. Hun har aldri fått vite at jeg angret.

Til neste år har vi 20 års jubileum