Hva gjør vi med katten som har flyttet ut?

Vi har to katter som er søsken, hann og hunn. De er to år gamle nå og er steriliserte og kastrerte. De har trivdes greit i hverandres selskap.

Hannkatten har hatt noen forsvinningsrunder. Den første gangen ble han funnet via fb hos ei dame nedi veien etter 3 dager, den andre gangen på en barneskole 1,5 km unna etter to dager, den tredje gangen etter tre uker 9 km unna inni skauen. Så, han har tydeligvis en free spirit og liker å være ute, denne katten. Etter den siste forsvinningsrunden var han så avmagret at han hev i seg maten i månedene etter. Maste om mat i et sett og spiste opp maten til søsteren. Men, så var han hjemme i en god stund uten noe sprell, annet enn denne apetitten (som i følge dyrlegen kunne komme av at han hadde vært lenge uten mat, og dermed lærer seg til å spise fort og mase etter mat.) I vinter forsvant han igjen noen dager. Da var det noen nedi gata som tok han inn (de synes så synd på han ). Han fikk selvsagt mat og dermed gadd han ikke komme hjem. Vi har snakket med de nedi gata om at de ikke må gi han mat, men de gir seg ikke. For ca. 1 måned siden begynte han å bli borte i flere dager i slengen og nå har vi ikke sett han på over en uke. Mannen traff paret nedi gata på butikken og de kunne fortelle at joda, katten kom og fikk mat hver dag, var hos de en halvtime, og stakk ut igjen.

Jeg spurte om mannen sa at de ikke måtte mate han, men det hadde han ikke gjort.

Hva gjør vi? Jeg kan ikke tvinge han til å være inne, jeg har oppfordret de nedi gata til å slutte å mate han (han vet aldeles godt hvor han bor og kan komme å få mat når som helst). Men katten vil jo tydeligvis ikke bo hos oss? Han har slåss en del med en innpåsliten nabokatt (som vi jager når vi ser den, drittkatten som markerer over alt), så vi har tenkt tanken på at det er den som jager hannkatten vår? Vår er jo kastrert, så den markerer ikke på samme måte, men den er ikke så glad i å ha andre katter i sin hage heller.

Dere går til huset som mater katten, og stiller ultimatumet at enten slutter de å mate ham, eller så overtar de ansvaret for katten alene.

Flubby skrev:

Dere går til huset som mater katten, og stiller ultimatumet at enten slutter de å mate ham, eller så overtar de ansvaret for katten alene.

Tenkte at jeg måtte det ja.

Helt enig i ultimatet, men tilfør at katten må også vaksineres og få markkurer hvert år, så hvis de ikke har lyst eller råd til det, da må de slutte å mate katten som har et hjem ;-)

Har sendt ny melding nå. Det er snart tid for ormekur og vi må bytte kattedøra så den må programmeres på nytt og da må vi få katta hit for å putte han gjennom luka.

De nedi gata hadde ikke mata noe mer, heldigvis. De hadde ikke sett han noe særlig de siste to ukene, og mente han måtte ha funnet seg en annen vertsfamilie. Rare, sosiale dyret. Men, han så den utenfor og mannen er nede og skal plukke den opp nå, dersom den fortsatt er der da.

Vi tror han var inne og spiste i natt, siden matskålene var helt tomme. Hunnkatten lar det stort sett være litt mat igjen.

Er han chippet? Har han halsbånd? I tilfelle så hadde det kanskje vært lurt å ha telefonnummeret på halsbåndet.

Selv om vår katt er chipet så har vi hengt en brikke med telefonnummer på i et løst halsbånd som han lett kan dra av seg om han blir sittende fast. I påsken ringte det noen og lurte på om vi savnet en katt. Da hadde vi vært borte i bare to dager og katten hadde tilgang på å komme inn gjennom luke og tilgang på mat og vann som ble skiftet hver dag av noen andre som var innom, men den savnet nok det sosiale, så den innyndet seg hos noen andre bare etter et par dager. Men da kunne jeg forsikre dem om at den hadde et hjem og tilgang til det den trengte når vi var borte og at han bare var 50 meter hjemmefra.

Men hvis de slutter å gi den mat så kommer den vel mere hjem til dere igjen tenker jeg. Kattene bestemmer liksom selv de. Vi har også gitt mat til en ekstra katt på trappa, men den er tydelig skrubbsulten og har tydelig vært uten mat en stund, og da gir jeg mat. Men stakkars dyret er så redd at vi får ikke tak i den, men da får den få litt mat i alle fall så den kan ha det så bra som mulig selv om den tydeligvis ikke har noe hjem.

Noen katter er veldig rare. Vi har en gjest her som har en fast plass i solkroken, den ligger i stolen der og sover dag som natt, men å fore den har faktisk aldri falt meg inn. Men sove her det kan den gjerne gjøre. Eierene vet at han ligger i kroken vår da. Han bor egentlig rett over veien her, den er hjemme og spiser, for å ta søvnen sin hos oss. Den får ikke komme inn i huset vårt engang.

Vi har flere katter som sover både på trappen og verandaen vår, men mat får de ikke og inn kommer de heller ikke.

Ingen andre katter enn vår får komme inn, og ingen har prøvd seg på det heller. Men når det kommer en utsultet katt som mjauer på trappa, så får den mat. Skulle fått fanget den og levert den til dyrebeskyttelsen, men ingen sjans å få tak i den. Den har helt tydelig ingen eier.

Katten vår kom til oss etter ferien i fjor og bodde på trappa vår i 3 uker før vi fant eieren. Da kom den ikke inn, men vi ga den mat pga. at den også var utsultet, men veldig kosete. Når vi endelig fant eieren, så ville de ikke ha den tilbake og vi fikk overta alt av vaksinasjonspapier og hadde visst plutselig katt. Men ingen i familien har angret på det.

Vi fikk fatt på rømlingen og han har nå husarrest. Masse god mat og innetid venter.

Vi har forresten hatt halsbånd på de, begge to, men de røsker de av så fort de får de på, og de er utrolig kreative for å få de av for å si det sånn.

Så fint at dere har fått tak i ham. Unner ikke dere å holde ham inne nå som han sikkert får veldig lyst til å være ute. Jeg har fosterkatter fra tid til annen, og noen av de blir veldig høylytte av å ikke få gå ut.:)