"MME til enkelte nyfødte er bra for amming"

..påstås det her: http://ideas.time.com/2013/05/13/viewpoint-the-breastfeeding-police-are-wrong-about-formula/

Altså at for barn som går en del ned i vekt i begynnelsen så vil det å bruke litt tillegg de aller første dagene øke oddsen for at barnet fortsatt ammes ved 6 måneder. Veldig motsatt av det vi har hørt før, og det VIRKER veldig lite intuitivt, må jeg si.

Alle mine tre har vært lite sugevillige og jeg har slitt alt for mye med amming. Felles for de alle tre er at de første dagene trengte de ikke å jobbe for føden, for de hadde litt å gå på siden de var store, og da de plutselig burde ta til seg mat var de for slappe til å ha energi nok til å suge til melken kom.
Så hver gang har de enten fått tillegg eller jeg har pumpet for å få i dem råmelka og så gitt de med kopp for å få energi nok til å gjøre en innsats selv.
Og da var det nettopp dette som var begrunnelsen.
I teorien skulle det altså være bra for ammingen utover, men i praksis var det kua det var noe galt med så selv om erfaringene deres var gode må jo noen falle utenfor "regelen".

Begge mine fikk bittelitt tillegg de to første dagene, før melkeproduksjonen min kom i gang, og jeg fullammet begge to nesten til seks måneder og delammet lenge etter det. *datapunkt*

De var ekstremt sugevillige da, og det var derfor de fikk tillegg også. De ville ligge til brystet døgnet rundt og det er mildt sagt slitsomt når det ikke er noe særlig melk i brystene.

Røverdatter skrev:

Begge mine fikk bittelitt tillegg de to første dagene, før melkeproduksjonen min kom i gang, og jeg fullammet begge to nesten til seks måneder og lenge etter det. *datapunkt*

De var ekstremt sugevillige da, og det var derfor de fikk tillegg også. De ville ligge til brystet døgnet rundt og det er mildt sagt slitsomt når det ikke er noe særlig melk i brystene.

Sånn var det her også, med minstemann. Det var barsel på Riksen som foreslo å gi ham tillegg, han fikk noen ytterst få ml en gang, tror jeg det var. Han holdt på å spise opp hendene sine husker jeg.

Polyanna skrev:

..påstås det her: http://ideas.time.com/2013/05/13/viewpoint-the-breastfeeding-police-are-wrong-about-formula/

Altså at for barn som går en del ned i vekt i begynnelsen så vil det å bruke litt tillegg de aller første dagene øke oddsen for at barnet fortsatt ammes ved 6 måneder. Veldig motsatt av det vi har hørt før, og det VIRKER veldig lite intuitivt, må jeg si.

Dette trur eg eigentlig ikkje er heilt nytt. Det har skjedd ei gradvis endring av rutiner her i Bergen.
Då eg fødte i første gang i 2004 var KK i Bergen veldig opptatt av at babyen IKKJE skulle få noko anna enn pupp sidan det ville øydelegge for amminga. Eg hadde eit helvete med hylskrikande baby heilt til dag 4 etter fødselen når det endelig kom litt melk. Stakkars jenta var jo skrubbsulten!
Då eg fekk nummer 2 i 2007 fekk eg vite at dei hadde ei nedre og øvre vektgrense. Trur det var snakk om 2700 gram og 4 kg. Dersom barnet var under 2700 gram eller over 4 kg skulle dei ha litt MME. Mitt barn var 2550 gram og fekk derfor MME.
Då eg fødte for tredje gang i 2011 hadde dei moderert seg endå litt til. Då var det plutselig opp til meg å vurdere det sjølv om barnet var innanfor desse vektgrensene. Sidan eg veit at eg ikkje får melk før på dag 4 ba eg om MME og fekk det uten protestar. Eg droppa MME fra og med dag 4. Det gjekk heilt fint med amminga.

Det høres jo logisk ut hvis du ikke har fått melk, og barnet er veldig sulten og begynner å bli slapt. Selv med melk, men med et gulsottslapt barn hjalp det heller ikke med amming hos oss. Men da fikk eldste morsmelk på flaske for å hente seg inn. Så at det må litt energi til for å kvikne til synes forståelig.

Polyanna skrev:

..påstås det her: http://ideas.time.com/2013/05/13/viewpoint-the-breastfeeding-police-are-wrong-about-formula/

Altså at for barn som går en del ned i vekt i begynnelsen så vil det å bruke litt tillegg de aller første dagene øke oddsen for at barnet fortsatt ammes ved 6 måneder. Veldig motsatt av det vi har hørt før, og det VIRKER veldig lite intuitivt, må jeg si.

Med forbehold om at jeg ikke har lest artikkelen, bare din kommentar: Er det egentlig veldig motsatt? Barn som går mye ned i vekt vil bli slappere, og det vil være vanskeligere for dem å opparbeide seg styrke til å ta brystet. Da min havnet på spebarnsintensiven fikk han bankmelk (morsmelk fra andre mødre) med sonde rett ned i magen, for han hadde null styrke til å suge selv. Etterhvert når han ble sterkere fikk han flaske for å opprettholde energien, og når han var sterk nok og jeg hadde melk nok gikk vi oer på ren amming.

Spebarnsintensiven var veldig klare på at dette var viktig, og hadde de ikke hatt bankmelk hadde det jo blitt mme. Jeg opplevde dog at jordmødrene på barselhotellet trodde at han kunne holde ut lengre uten næring enn det de på intensiven mente.

Jeg angrer enda på at min førstefødte ble sulteforet i ukesvis fordi jeg hadde lært at mme ville ødelegge for amminga.

Vi ga snuppa litt mme etter amming de første dagene fordi hun var stor, gikk mye ned i vekt og jeg hadde litt treg start å produksjonen. Da vi kom hjem hadde jeg nok melk, og jeg fullammet vel i litt over fire mnd før vi begynte med litt smaksprøver. Og jeg ammet til hun var femten måneder gammel.

Jeg syns det er tullete å nekte en baby mat, og kommer til å gjøre det samme neste gang om jeg trenger det.

Da jeg fikk nr tre og fire hadde jeg opparbeidet nok pondus til å følge mitt eget hode og mme sto klar hjemme da vi kom hjemme etter 24 timer. Jeg får ikke melk før etter 3-4-5 dager. Og sånn er det bare. Hadde jeg sultet en av de store ungene i 5 dager ville barnevernet tatt dem. Men babyer, da er det liksom helt greit....

Bra at dette er i endring.

Jeg tenker også med tungt hjerte tilbake på den sultne babyen min som ikke fikk i seg mat på tre døgn før melka kom. Vi ammet helt fint vi altså, men jeg tror jeg vil gi bittelitt tillegg hvis melka ikke kommer før neste gang.

Jeg hadde en hyggelig barnepleier med førstemann som foreslo at jeg ga litt mme etter timesvis med mye gråting og ingen melk. "Det er ikke helt anbefalt, men det skader ikke, og så får babyen din sove litt i natt". Hun foreslo også at vi ga smokk, men det måtte jeg ikke si til noen at jeg hadde hørt av henne.

Jeg er i grunnen glad for at hun sa de tingene og gikk litt på tvers av allmenne anbefalinger. Det ga oss en bedre start. Og da andremann kom så var jeg komfortabel med å be om mme på barsel helt av meg selv. Og fikk det med en gang. Og da ba jammen damen ved siden av om det også. Vi sov i timesvis på det rommet den påfølgende natten både voksne og barn.

Jeg tror også det kan ha noe for seg. Nå var jeg ei skikkelig premieku etter hvert, begge gangene, men det tok flere dager før melka var på plass. Fortsatt er jeg takknemlig overfor den mannlige barnepleieren som ga den døgngamle Liv litt MME og tok henne med ut på gangen så jeg skulle få mine første par timer med søvn. Ungen var utsulta. Da dette med tillegget kom en annen pleier for øret, ble hun direkte morsk og mente kollegaen nærmest hadde forbrutt seg.

Disse små dråpene med MME ble for øvrig det eneste hun noen gang fikk; siden drukna hun nærmest i amming og pumpemelk.

Jeg takker og bukker for disse ansatte på barsel, som SER mammaer og nyfødte, og som ikke bare er opptatt av statistikk og prinsipper.

Min personlige erfaring gjør at jeg er uendlig takknemlig for de små nebbene med MME som ble smuglet inn på rommet. Jeg gråt, baby gråt, mannen gråt. Verden var usigelig tøff akkurat da og en fremmed dame (barnepleier) hadde i tillegg nærmest dradd av meg brystvorten i sin iver etter etter å få "koblet på" Storesøster. Dette er var en såkalt mor/barn-vennlig avdeling.

Det funket i hvertfall for meg - når ungen fikk næring nok til å få sugekrefter kom ammingen i gang.. Men jeg måtte grine meg til det på KK i 2004.

Begge mine har fått litt mme de første dagene etter fødsel, dette fordi at min melkeproduksjon kommer sent i gang. Begge har blitt ammet til etter de var 6 mnder. Husker eldste skrek av sult da hun var 3 dager gammel, og da hadde hun ligget ved brystet hele tiden, ikke noe annet enn å gi mme da, noe som hjalp meg og den nyfødte.

Med min første som skrek og skreik og jeg var nervøs med barseltårer og ikke kom meg ut av senga på to døgn etter akutt ks, så hadde jeg satt pris på litt mme og at de tok ungen så utslitte meg fikk sove litt i fred. De gjorde kanskje det også første døgnet, det ligger litt i tåke. Med siste hadde jeg planlagt snitt og hun var veldig liten, men sugevillig, men virket ikke så sulten bare hun fikk suge. Der ga vi flaske de første ukene for å måle hvor mye hun drakk.
Begge har fått mme og flaske når det passet oss i tillegg til amming fra veldig tidlig og det har fungert veldig greit.

Minste her fikk også tillegg de første dagene før melka kom. Brukte hjelpebryst og det fungerte bra. Nå var hun 2,6 kg ved fødsel og nede i 2,3 mens vi var på barsel så hun måtte ha noe mat. Har ikke hatt noen ammeproblemer i etterkant. Nå er hun 3 måneder.

Nå har jeg lest artikkelen du linket til Polyanna. Jeg synes at det hun skriver stemmer veldig godt med mine egne erfaringer. Det er et problem at ammerådene i Norge ikke anerkjenner at ikke alle kvinner kan produsere nok melk til å fullamme - enten det gjelder kun i starten eller hele spedbarnsperioden. Fokuset på fullamming tror jeg i mange tilfeller fører til en alt-eller-ingenting-logikk der det aller beste blir det godes fiende.

Jeg banner sikkert i kjerka når jeg som jordmor sier at jeg syns dette høres fornuftig ut. MEN - en slik tilnærming bør ikke utvikle seg til at alle nyfødte "bør få en skvett" i starten, individuelle vurderinger er naturligvis viktig på dette området som med alt annet, samt oppfølging av ammingen videre - ofte også med poliklinikktime i lomma ved hjemreise. Der jeg jobber har vi vel egentlig hatt denne fremgangsmåten lenge, i tilfeller der vi ser det kan være hensiktsmessig. Svært ofte ser man da at mødrenes skuldre senker seg og melka kommer raskere, så det er sjelden det er behov for særlig mye MME før barna er over på kun morsmelk. Jeg tenker at dette kanskje er spesielt viktig for usikre førstegangs'er og mødre med dårlig ammeerfaring fra tidligere, selvsagt uten å trekke alle disse over én kam heller.