Sier dere av og til et fornuftig "nei takk"?

Liten gjesteopptreden her inne etter en prat med venninner i går.
Vi kom til å snakke om matvaner og da særlig på søtsaker, kaker osv.
Vi er jo alle omringet av langpanner med sjokoladekaker, vafler eller muffins på handballkamper, skoleavslutninger, venninnelag, bursdager, jobbkaffen osv osv osv.

Spørsmålet er rett og slett om du faktisk sier nei til sånn mat, SELV OM DU HAR LYST PÅ. Altså ikke når du er mett/ikke vil ha.
Men sier du noen ganger nei i ren fornuft, mens du egentlig tenker "åååååh, det hadde vært godt"?
Eller spiser du det om du har lyst på?

Spørris kommer

Det har kanskje hendt en gang eller to, men som regel spiser jeg.

Jeg sier aldri nei takk, så fremt vi snakker om kaker jeg faktisk liker da, men det hender jeg bare tar et lite stykke.

Går i perioder. Som regel er jeg veldig flink til å si nei på "upersonlige" greier. Feks når laget selger kake på kamp. Men jeg greier ikke å si nei på personlige ting, feks hvis jeg er på besøk og får dessert eller kake - da sier jeg aldri nei.

Sier aldri nei takk, men jeg er nok neppe i målgruppen for spørsmålet ditt heller. Er på ingen måte omringet av kaker.

Jeg sier sjelden helt nei takk, annet i rene slankeperioder, da prøver jeg det. Til vanlig prøver jeg mer å stoppe etter en moderat mengde, og sier da nei takk til mer.
Jeg stopper nesten alltid å spise kaker og dessert selv om jeg har lyst på mer, men det er nok mest fordi jeg alltid har lyst på mer.

Ja, hjelpes, noe annet skulle tatt seg ut. Jeg er temmelig umettelig på enkelte typer godsaker (ikke nødvendigvis kaker, men sett en skål twist foran meg! Eller brownies! Eller karamellpudding!).

Men jeg pleier jo å forsyne meg med litt før jeg sier nei, takk, da, det føles litt kleint å bare stå med tekoppen, liksom. Men stort sett alltid i moderasjon.

Eller mente du HELT nei, takk?

Hvis det er egg og/eller kumelk i det så er det veldig greit, for da er det ikke egnet for meg uansett. Så der er jeg jo "heldig".
Men sånn ellers så spiser jeg som regel. Sluttet å telle kalorier eller tenke over sånt noe i 2007. Nå kjenner jeg litt på buksene at jeg burde begynne å tenke litt på sånt igjen. Men jeg er ingen søtmons. Det er MAT som er mitt "problem", ikke søtsaker og kaker. Det bryr jeg meg ikke så mye om.

Jeg er ikke glad i kaker og takker derfor (nesten) alltid nei. Jeg liker noen type kake, men sier ofte nei takk til dem også.

Hvis jeg har lyst på spiser jeg. Men det er ganske ofte jeg ikke har lyst på.

Vi hadde jo en lang diskusjon om noe tilsvarende for ikke så lenge siden. Den ble opphetet. For min del kommer det helt an på sammenhengen. F.eks. tok jeg ikke pepperkaker på FAU-møtet her forleden, der vi vel var drøyt 30 til stede. Jeg tok gløgg og en klementin i stedet. Denne forsamlingen var stor nok til at det ikke kjentes uhøflig å ikke forsyne seg. Hadde derimot tante Olga invitert meg, mann og barn på kaffe og hjemmebakt kake, ville det aldri ha falt meg inn å ikke forsyne meg.

Jeg er jo en slikkmunn av rang, men kan godt stå over i store/uformelle sammenhenger (på sidelinja i en barnefotballkamp etc.) om det er kaker jeg ikke liker.

Hvis det er store sammenhenger der ingen legger merke til om jeg tar eller ikke, ja. Ellers prøver jeg å begrense mengden, men sier ikke helt nei takk.

Jeg sier ofte nei takk, både til ting som ikke er verd kaloriene og til ting jeg har lyst på. Kjeks og kjøpekaker osv. er jeg ikke glad i, så det er lettere. Hvis jeg skal spise alle slags tilfeldige kjeks og kaker som kommer i min vei i alle slags sammenhenger så blir jeg tjukk. Og det vil jeg ikke. I bursdag og sånne anledninger spiser jeg kake og koser meg med det.

Særlig.

Svært, svært sjelden. Utenom når jeg har toerdag. Da klarer jeg faktisk å si helt nei, eller i det minste spise så lite som mulig, slik at det ikke skal være påfallende at jeg ikke spiser noe.

Bluen: hvilke pepperkaker var det nå du likte så godt?

Det er Nyåkers.

apan skrev:

Jeg sier sjelden helt nei takk, annet i rene slankeperioder, da prøver jeg det. Til vanlig prøver jeg mer å stoppe etter en moderat mengde, og sier da nei takk til mer.
Jeg stopper nesten alltid å spise kaker og dessert selv om jeg har lyst på mer, men det er nok mest fordi jeg alltid har lyst på mer.

Det kommer an på settingen og midjemålet. Jeg er litt sånn enten/eller i perioder, men kan ikke huske å noen gang sagt nei takk til bestemødre eller andre som nøder sin møysommelig tilberedte bakst.

...