Brutus_ skrev:
Burde vært noen internasjonale etiske retningslinjer for fertilitetsmedisin. Et absolutt max-antall for befruktede egg som settes inn f.eks. En annen sak er om det er etisk riktig å drive med det i det hele tatt, all den tid kloden har hundrevis av millioner barn som allerede er født og desperat trenger mer av alt godt i her livet for å få en verdig oppvekst.
Jeg har adoptert selv, og er definitivt for adopsjon, men det er fullstendig 100% feil at verden er full av barn som barnløse kan reise rundt og plukke opp. Fattig betyr ikke nødvendigvis foreldreløs. Foreldreløs betyr ikke nødvendigvis familieløs...
Det er per i dag ventelister lange som et vondt år (eller rettere sagt som 3-4 vonde år...) for å få adoptere. Og det er ikke bare i Norge, men i hele verden.
Årsakene til dette er delte. Dels fordi det alt i alt er få land som har et regelverk som tillater at man kan adoptere derfra. Man må være 110% sikker på at alt går riktig for seg, at barnet reelt sett ER foreldreløst (eller har foreldre/annen familie som på permanent basis ikke egner seg til å ta vare på barnet).
Dels er det fordi man mener at barnet har best av å vokse opp i det landet det er født i, og leter etter nye foreldre i fødelandet. Det er etter hvert en holdningsendring i mange land som gjør at innenlandsadopsjon øker.
Dels er det nok også holdningsendringer og økonomisk forbedring i de landene som er åpne for adopsjon, som gjør at flere velger å beholde barna selv. Og tilsvarende er det jo litt pinling for landets myndigheter at de ikke klarer å ta vare på sine egne barn. Sør-Korea er eksempel på et land som historisk sett har adoptert bort mange barn, men som nå har som mål å gradvis redusere, for så innen år x (husker ikke årstall) avslutte utenlandsadopsjonen fullstendig.
Dels er det nå veldig mange flere som ønsker å adoptere barn, uten at det er så mange flere barn tilgjengelige.
Dels er det en del land som har blitt uaktuelle på grunn av at adopsjon har vært mer eller mindre lyssky "industri". For eksempel Guatemala, hvor barn ble stjålet og solgt over en lav sko 🙁 Det finnes flere eksempler på land som man har brutt samarbeidet med fordi de ikke hadde rent mel i posen.
Og så kommer den andre siden av saken, de muligen adoptivforeldrene. Ikke alle føler at adopsjon er det rette for dem, av ulike grunner (selv om jeg må si at det var en knallfin replikk i Mad Men i så måte, til ham som ikke ville adoptere: "you are not my blood, but I love you anyway!"). Og sist, men ikke minst, så har vi vurderingen av potensielle foreldre. Ikke alle får lov å adoptere. Adopsjon krever bl.a rent rulleblad, du mister muligheten om du har alvorlige sykdomer eller grad av uførhet. Du kan ikke være psykisk syk, du kan ikke adoptere på x antall år om du har hatt kreft osv. Nåløyet er relativt smalt, for å si det sånn. Og jeg er tilhenger av at det skal være relativt smalt. Barn som adopteres kommer med ekstra baggasje på mange vis, og de trenger stabile hjem med sterke omsorgspersoner (og jeg innser at akkurat den diskusjonen kan være veldig sår for enkelte...).
MEN alt i alt betyr det at IVF definitivt er et tilbud som bør eksistere, og det er FJOLLETE å påstå at det er et unødvendig tilbud all den tid man i stedet "bare kan hente seg et stakkars, foreldreløst barn, som det er millioner av i verden".
For det kan man HELDIGVIS ikke!!
Dette ble nok langt, usammenhengende og ufullstendig, men jeg kjenner jeg blir litt

når folk sier at man "bare kan adoptere". Det ER ikke bare-bare, og det SKAL IKKE være bare-bare
