Fikse bil eller vrake bil?

Vi har en bil vi ikke har betalt noe for, og som er ganske gammel. Vi har hatt den i tre år og i den perioden har vi hatt reparasjoner på den for ca 50.000 ( ). Bytte av frontrute, fiksing av aircondition, bunnpanne og noe annet jeg ikke husker.

Nå er den inne igjen fordi servoen har røket, etter en reparasjon (den jeg ikke husker hva var) for bare to uker siden (7000,-), og de har fikset en ting for 10.000, det funka ikke og de må da kanskje bytte en del og det vil komme på enten 10.000 eller 20.000 til.

Jeg er så rasende på den bilen at jeg vil egenhendig mose den, men jeg bør vel egentlig være litt realistisk og trenger derfor hjelp til å tenke.

Høvdingen trenger bil i jobb (selvstendig næringsdrivende) og vi har en del familie utenbys. Vi prøver også å ta det meste av ferie per bil, i stedet for å fly. Vi har regnet på det, og skulle vi opprettholdt bilbruken vi har nå (ferier, familiebesøk, Ikea og slalåmbakken + Høvdingens langturer i forbindelse med jobb) så vil det ikke bli billigere med nabobil eller annen bildelingsordning.

Vi må ha en stasjonsvogn. Om vi skulle kjøpt drittbilen vi har nå ville den kostet kanskje i underkant av 30.000. Så: burde vi ta de 30.000 og kjøpe en marginalt nyere bil som kanskje holder litt bedre, eller bruke de 30.000 til å fikse den vi har og håpe på at den nå holder en stund? 10 000 av dem er jo brukt allerede og er sunk cost ved vraking. Kan legge til at jeg HATER bilen, og skulle mer enn gjerne byttet den i en bil jeg likte å kjøre. Det er veldig vanskelig for meg å bruke penger på den, når jeg misliker den så sterkt som jeg gjør. Det er en Passat fra 2003 for øvrig.

Tredje alternativ er å ta opp et billån som tilsvarer i nedbetaling omtrent det vi har betalt på denne i måneden i reparasjonsutgifter og håpe at den ikke får så mange reparasjoner. Vi har aldri kjøpt bil, så dette er helt upløyd mark for meg.

Jeg ville kjøpt noe nyere for det virker sannsynlig at det bare vil bli flere utgifter på den dere har.

Når verkstedregninga overstiger bilens verdi hadde jeg skaffet meg en annen bil.

Det er bare å kjøpe ny, er jeg redd. Når man må ut med astronomiske summer til stadighet, er det ikke verdt det.

Ja, guri. Vi har vært utrolig heldig med våre kjøp og har ikke hatt noe store utgifter på våre biler, ikke på den 11 år gamle bilen vi har nå heller.
Selg den privat, som den står, og sjekk litt rundt på bruktbiler. Se etter bil som har fulgt all service og helst gått så lite som mulig.

Få et skikkelig verksted til å gjøre en vurdering av den? Vi har en Opel 2000 modell som har gått i overkant av 350’. Som eneste bil. Men den er fortsatt i brukbar stand. Det er jo en utrolig billig bil. Men om den ryker for mer enn 10-12 tusen i året må den ut.

Dere (du) burde ha en kjedelig, men driftssikker Toyota av noe slag. Du kommer aldri til å like de bilene det er noe poeng for dere å ha uansett.

Passaten nå er vel mest interessant å selge som delebil, kanskje? Jeg er fan av å reparere jeg altså, men bilen skulle vært god ellers om den som sekstenåring er verdt å både skifte bunnpanne og servo på.

Er den kjørbar nå? Og når er neste EU-kontroll?

Nei, den er ikke kjørbar nå. Servoen funker ikke og det koster det mellom 10 og 20 lapper til å fikse. Alt ettersom de må bytte en ventil eller en hel del som heter tann-ett-eller-annet.

Høvdingen mener at den er verdiløs som delebil, og det eneste vi kan få for den er vrakpanten. Vet ikke når neste EU-kontroll er, men muligens i år.

Jeg kan godt ha en kjedelig bil (Why og why måtte vår første bil være en Audi? Den var hauggammal, men herregud så digg), men den må være stødig og ikke ryke på dyre reparasjoner som denne.

Jeg fant en cadillac begravelsesbil da. Den hadde godt med bagasjeplass.

10 000 i året i reparasjoner er ikke så veldig uvanlig for gamle biler og mindre enn verditapet på ordentlig nye biler. Men å legge 30 000 i en så gammel vil hadde jeg ikke giddet.

Regn litt på hvor mye dere er villige til å legge i bilhold per år og kjøp bil deretter, tenker jeg. Eldre biler krever mer i reparasjoner, men har en billigere inngangsbillett og lavere verditap. Vi har fått veldig mye bil for 50-80 000, men har da solgt dem igjen før de veldig store verkstedregningene kommer. Forrige bil har kostet oss 80k i kjøp og ca. 30k totalt i verkstedregninger, regner med å få rundt 45k for den når vi selger den igjen. Fordelt på 3,5 års bilhold er det ikke så verst månedspris.

Frem til nå har den hatt 1400 i måneden i verkstedregninger, og gitt at den nå i det fjerde året ikke skulle få mer enn disse 30.000 så stiger det med en hundrings. Altså 1500 i måneden i verkstedregninger. Vil det da være bedre å ta opp et lite billån og bruke de 1500 på det?

Jeg syns det er vanskelig å tenke klart rundt dette, fordi JEG ikke har veldig lyst til å ha bil. Men om det er BILLIGERE enn bildeling er det jo greit. Ellers må vil legge om bilvanene våre slik at Høvdingen kun leier bil når han trenger i jobben og vi er mer hjemme rett og slett. Det vil mest sannsynlig da føre til at vi flyr mer, har færre turer ut i slalåmbakken og besøker familie mindre, siden tog er så avsindig dyrt.

Tips Høvdingen om de som kjøper opp biler, fikser dem og sender ut av landet. Ikke like mye rift om stasjonsvogner som pickuper, men de er ikke så kresne. (Det er det eller vrakpant, sikkert.)

Jeg synes Passater er fine å kjøre så lenge de er sterke nok, og ikke særlig forskjellig fra Audier i den alderen, men feks Skoda Octavia er et rimelig men forholdsvis driftssikkert alternativ, og bygget over samme lest. Ikke spesielt sexy, da.

Jeg brekker meg omtrent ved tanken på å ha en Passat til. Så intenst hater jeg den. Det eneste den har for seg er setevarmer.

Billån er dyrt, da. En kollega sverger til leasing for å få faste kostnader, men det kommer vel an på hvor stor bil dere trenger og hvor møkkete jobb Høvdingen driver med om det er et alternativ. Man kan lease ganske små biler til en ok penge per måned.

Jeg løy visst litt på hvor lenge vi har hatt bilen, den har vært her i 4,5 år, så da tror jeg vi er nede i 1200ish i måneden, hvis ikke noe annet dyrt ryker før vi selger den. Men det er uten billån.

Inngangsprisen for leasing er altfor høy for oss. Og vi trenger en bil med stor bagasjeplass.

Da blir det dyrt, ja.

Vi har fått mye ut av gammel bil, altså, hvis man finner en 10 år gammel type som har vært pensjonistkjørt og i en modell som har gått litt under radaren. Vår bil er en C-max, og den har absurd bra bagasjeplass i forhold til størrelsen fordi man kan pelle ut alle baksetene helt når man ikke trenger dem, men det selges få av dem på Finn. Skoda Roomster har de sluttet å selge ny nå, men der er det samme greia. Lett å finne billig bil, helt fine biler. Stygge som juling, men billig.

Noe sånt, for eksempel?
https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=129139571

Jeg ville kjøpt nyere bil. En Toyota avensis (stasjonsvogn) som er noen år gammel feks. Vi er kjempefornøyd med vår.

Jeg hadde solgt den, og kjøpt en bli til 50k eller litt mere av et driftssikkert merke.

Wix skrev:

Jeg ville kjøpt nyere bil. En Toyota avensis (stasjonsvogn) som er noen år gammel feks. Vi er kjempefornøyd med vår.

Enig. Ikke at jeg har hatt Toyota selv, men de skal jo være driftssikre.

Vi har en avensis stasjonsvogn som vi har hatt i 11 år nå, og det har ikke vært mye trøbbel med den altså. Det er en 2007 modell og sikkert ikke verd mye om vi skulle selge den, men mye god bruk igjen. Slett ingen sexy bil, men driftssikker og god er den ja