Røyking og graviditet

I dag så jeg en tydelig gravid dame som røyket, og det fikk meg til å lure på om det egentlig finnes noen gode grunner for å fortsette å røyke når man er gravid?
Selv tenker jeg nei, men jeg har aldri røykt så det kan jo være ting jeg ikke tenker på.

Hva syns dere?

Vel, min mor hevda hardnakka at det var en Fin Ting at hun røkte under svangerskapet, både med bror min (1954) og meg (1969), for da var vi så små babyer når vi ble født, at hun ikke fikk problemer med å få oss ut, da hun hadde så smale hofter.

Gravide kvinner som røyker er noe av det mest triste jeg ser...

Da eg var i praksis på Volvat i si tid (15 år sidan) fann eg ei lærebok i kategorien svangerskapsomsorg av eldre dato. Der sto det at ein gjerne kunne røyke i svangerskapet for å få mindre barn og såleis enklare fødslar.

I en bok mamma har, om spedbarn, stod det at nybakte mødre med fordel burde ta seg en øl før amming, for da slappet man bedre av og melken kom lettere...

En tidligere venninne søt på FaceBook den sommeren hun var høygravid med tvillinger, om at det var for varmt til å gå ut og røyke...

Det er bare trist å se gravide røyke.

Det er grusomt å se gravide som røyker, og jeg vil tro at de fleste/alle i dag vet hvor farlig det er. Men det er jo dessverre også et faktum at det er veldig, veldig vanskelig å slutte å røyke, og det er nok dessverre helt urealistisk å tro at alle skal klare å slutte fordi de blir gravide. Noen god grunn er det jo absolutt ikke, men like fullt en slags grunn.

Jeg som aldri har tatt så mye som et drag av en røyk kan selvsagt ikke sette meg inn i hvor vanskelig det eventuelt er å slutte å røyke. Men jeg vet med meg selv at hvis jeg ikke hadde klart å slutte å røyke når jeg var gravid, så hadde jeg unngått å gjøre det så andre så det. Det er sikkert ikke så kult med stygge blikk heller, hvis man sliter veldig med å slutte.

Jeg vet at noen røykere luller seg inn i en virkelighet der stresset det medfører for dem å slutte å røyke er farligere for fosteret enn røykingen. Og så får de trøst og støtte av likesinnede i på forum og Facebookgrupper. Gjerne der det kommenteres "En mor vet selv hva som er best for barna sine."

Nå kom jeg på den gangen jeg var ute på byen med ei jeg jobbet sammen med og noen av venninnene hennes. En av de var gravid og både røykte og drakk. Hun hadde nok ikke hatt den beste oppveksten da. Morfaren hennes var også faren hennes visstnok... Dette var forøvrig i UK.

Niobe skrev:

Jeg vet at noen røykere luller seg inn i en virkelighet der stresset det medfører for dem å slutte å røyke er farligere for fosteret enn røykingen. Og så får de trøst og støtte av likesinnede i på forum og Facebookgrupper. Gjerne der det kommenteres "En mor vet selv hva som er best for barna sine."

Det har jeg og sett, og de som påstår at helsepersonell har sagt at det er bedre å fortsette enn å bli stresset av å skulle prøve å slutte. Men er det egentlig noe hold i det?

frukt skrev:

Det har jeg og sett, og de som påstår at helsepersonell har sagt at det er bedre å fortsette enn å bli stresset av å skulle prøve å slutte. Men er det egentlig noe hold i det?

Det tror jeg bare en løgn eller et utsagn som er grovt tilpasset, som er gjentatt i det uendelige.

Svigermor røyket under hele sitt første svangerskap og det eldste barnet var 2,3 kg da han ble født til termin. Heldigvis hadde hun sluttet innen hun ventet mannen min og han var nesten 4,5 kg. Røykingen er selvsagt neppe eneste årsak, men forskjellen er påfallende.

Ei jeg kjenner delte rom med ei dame på barsel, etter å ha født hvert sitt barn. De hadde ankommet føden noenlunde samtidig, og hun jeg kjenner hadde lagt merke til at den andre kvinnen rett som det var gikk ut for å røyke, med rier og alt.

Begge barna var vel ute og lå i hver sin balje på rommet de delte på barsel etterpå. Det var kokvarmt på rommet, og hun jeg kjenner åpnet vinduet for å slippe inn litt luft - for så å få ei bøtte kjeft av den andre dama - trekk var farlig for barna, må vite.

Da hadde ikke hun jeg kjenner klart å holde munn lenger om lufta babyen hadde fått i magen lenger.

frukt skrev:

Det har jeg og sett, og de som påstår at helsepersonell har sagt at det er bedre å fortsette enn å bli stresset av å skulle prøve å slutte. Men er det egentlig noe hold i det?

Nei, det er oppspinn fra ende til annen. Det finnes ingen gode grunner for å røyke i svangerskapet, og de som påstår annet er i beste fall uvitende.

Fintdethei! skrev:

I en bok mamma har, om spedbarn, stod det at nybakte mødre med fordel burde ta seg en øl før amming, for da slappet man bedre av og melken kom lettere...

Det er ikke fryktelig mange år siden man fikk en halvliter øl på føden etter å ha født, det holdt de på med til et stykke inn på nittitallet, i allefall.

Det er vel ingen som har sagt at det finnes gode grunner til å røyke når man er gravid? Men det er altså ikke alltid så lett å slutte å røyke. Hadde det vært det så hadde vel flere sluttet.

La oss si det sånn: Jeg røykte før jeg ble gravid. I det jeg sto med testen i hånda, sluttet jeg. For meg var ikke det noe problem i det hele tatt, tatt i betraktning vår lange prøveperiode. Men at det er vanskelig for mange, er jeg ikke i tvil om.
Nå skal det sies at jeg begynte å røyke igjen en god stund etter at gutta ble født. Barseldepresjon av den alvorlige sorten bidro til at jeg "havnet utpå" igjen. Men gravid og eøykende? Aldri!
Og jeg blir litt ille til mote når jeg ser røykende gravide. Dog synes jeg det er veldig sjelden jeg ser det nå, kontra en del år tilbake.

Da jeg var gravid første gang, i 1993, ble jeg ikke oppfordret til å slutte å røyke, men til å redusere og røyke mindre enn 5 sigaretter daglig. Jeg var ung, dum og ganske uvitende, men jeg visste likevel at røyking ikke er bra og sluttet.
Siste gang jeg var grevid, i 2002, fikk jeg klar melding om å kutte festrøyk/sosialrøyk, da røyking var svært skadelig for fosteret.
Så rådene har nok endret seg med tiden, og i vårt opplyste samfunn er det ingenting som kan forsvare verken røyking eller inntak av alkohol under svangerskapet.

frukt skrev:

Det har jeg og sett, og de som påstår at helsepersonell har sagt at det er bedre å fortsette enn å bli stresset av å skulle prøve å slutte. Men er det egentlig noe hold i det?

Det finnes faktisk leger som sier det ja.