Hvilken hund?

Vi har lenge snakket om og tenkt på å skaffe oss hund. Min familie hadde flatcoated retriver når jeg var barn, min mann har null erfarenhet med hund.

Vi ønsker oss en liten hund, kan godt ha litt pels vi må stelle med men har allergi i familien så gjerne en allergivennlig hund. Jeg liker å gå tur, mannen min løper mye men hunden trenger ikke være med på løpetur. Vesla blir ti år, er en rolig, forsiktig jente som trenger en god venn i hunden.

Hva skal vi huske på når vi ser etter kennel? Dere med hund, hvordan gjør dere det når dere har ferie, tar hunden med dere, har hundepasser eller rett og slett har hjemmeferie?

Og til slutt, hvilken hunderase skal vi vurdere og hvorfor?

Jeg passer hundene til mine valpekjøpere, om de skal reise vekk. Det har vært lite problem. Veldig mange oppdrettere gjør nettopp dette.

Vår egne hunder plasserer vi litt rundtomkring, de begynner å bli mange. 😉 Så vi har familie og oppdretter som kan ta hundene. 🙂

Men nå er det ekstremt sjeldent at vi reiser uten hundene da. 🙂

En puddel, så klart!!:)

Hyacinth skrev:

En puddel, så klart!!:)

Har dere puddel? Jeg har tenkt litt på toypuddel eller dvergpuddel. Mannen min tror de er alt for bjeffete, men jeg tenker det blir litt opp til oss som skal oppdra hunden.

Tja. Jeg tror ikke de nødvendigvis gjør det, altså. Vår bjeffer nesten aldri. Den er i det hele tatt veldig rolig og harmonisk. Det er en dverg. Kunne egentlig tenke meg mellom, men de er ikke så lette å finne. Men dverg er supert når været er som nå. Bare å bære i dusjen. Og pelsstellet er mye mindre, hunden er jo mindre. Vi har forresten nokså kortklippet hund. Lite pelsstell da. Vi gjør nesten ingenting. Og pudler røyter ikke. Veldig greit. Pudler er lynende smarte og trenger å få brukt seg litt mentalt. Lettlærte. Og veldig veldig snille.

Bichon frisee

Allergivennlig i form av at den ikke røyter. Godt lynne, faniliehund. Jeg var 10 når familien min anskaffet en. Han ble 13 pr, savner ham fremdeles.

Puddel!

Selv om vi har storpuddel selv vil jeg heller anbefale dverg/toy/mellom. En storpuddel er mye mer enn en stor puddel.

Foreldrene/brødrene mine passer henne når vi er i utlandet. Ellers har vi henne med oss. Jeg får meg bare ikke til å sette henne hos noen som ikke kjenner henne og hennes behov.

Det er mange hunderaser som er fine både i lynne og størrelse. Det vanligste rådet er å bli litt kjent med de eventuelt aktuelle rasene, men husk også på at det betyr ikke alt.

Jeg er blitt charmert av norsk buhund det siste året. Det er 5 stykker i nabolaget, i hvert fall nær nok til at vi treffes gjevnlig når vi går på tur. Foruten passe størrelse er det veldig gøye hunder, mye fart og lek i dem, samt snill og tålmodig med barn. De er generelt sosiale vesner som liker å hilse på folk og andre hunder. Et rykte som ikke stemmer med disse hundene er bjeffing, det er ikke spesielt mye lyd i dem hverken hjemme eller under lek. Dette er riktig nok hunder som er vokst opp i byen, enten i blokk eller hus med hage, og de er vant med at folk spaserer forbi hele tiden. Jeg mistenker det er annerledes med hunder som går løs og tar på seg vakt oppgaven hjemme på gårdsplassen.

På den andre side, det stemmer at beagle og dachs bjeffer en del. Det er hunder med veldig praktisk størrelse og mye liv i dem. De jeg kjenner og har kjent har vært fine familiehunder, snill og tålmodig med barn, selv om de ikke regnes for typisk hund til barna.

Nesten viktigere enn valg av rase er som Sneglo never å møte foreldrene. Avkommet arver ofte fars og mors lynne. Valpene er selvfølgelig ingen kopier av foreldrene, og det er oftest en i kullet som knurrer og viser seg mer enn de andre, et så kalt mulig lederpotensial. De har ord på seg for å kunne bli ekstra stri om de ikke får rett oppdragelse; så se an valpen i kullet.

Selv har jeg dalmatiner nå, og det har vært en positiv overraskelse. Det er en fordel med hunder som har ordentlig pels, helt korthårede og de som ikke røyter (de som klippes) har ikke underpels og trenger dekken om vinteren. Ikke at det er et problem, men man må være obs på det. Når det gjelder hunder med røytefri pels; klipping i seg selv kan være en ganske god jobb, spesielt om man ikke nøyer seg med "sauesaksen". Det koster fra 400-1200 å få hunden klippet hos proffe, så det kan lønne seg å bli flink selv.

Jeg kunne også hatt liten hund, men jeg ser at de med miniatyrraser ofte er redd å møte andre hunder. Det er lettere å sosialisere litt større hunder enn de aller minste, ikke fordi hundene ikke kan, men det er utvilsomt en fordel at eierne er trygg på hunder i alle størrelser og vet hva det går i. Man må i praksis kunne tåle å møte andre hunder både løse og i bånd.

Vi har sett litt på Bichon Havanais, Lhasa apso og nå puddel. Men Lhasa apso er kanskje ikke den beste med tanke på allergi. Noen her som har Bichon Havanais eller Lhasa apso og kan fortelle litt?

Dere som har puddel, hvor mye klipper dere pelsen?

Når det kommer til ferie så sier mannen at han vil ta hunden med seg, (vi er i Spania 3 uker hver sommer), jeg vil ikke ta hunden med meg på fly, liker ikke tanken på en skremt hund i lasterommet på flyet, eller inne i kabinen i et lite bur i over 3 timer. Vi har ingen i familie som kan passe så jeg vil være sikker på at vi har en ordning som er god nok.

Bolonka! Russkaya Tsvetnaya Bolonka.

Jeg er allergisk og denne hunden tåler jeg veldig bra, jeg fikk elveblest, kløene øyner og snufsenese 30 sekunder etter at jeg hilste på en pointer for noen dager siden, men vår hund går stort sett alltid bra. Vi holder pelsen kort. Vår er veldig liten, 2,6 kg, broren hans er 5,2 kg.

Vi hadde bichon Havanais tidligere og jeg tåler denne bedre.

Har en Havaneser og den er allergivennlig og røyter ikke. Men krever mye pelsstell. Den er snill og god og lett å ha med å gjøre. Kan anbefales om man ønsker hund. Og er ikkje det verste man kan ende opp mer når man ikke ønsket seg hund heller.

Har dere bilde? Og hvor store er deres små hunder?

Jeg har en Jack Russell som er med oss overalt. Både på hotellferie og campingferie. Nå har vi fått oss en Malamute som blir litt verre å ha med, men han blir nok med så langt det er mulig.

Min hot dog på Halloween. Han er kortklipt nå og det er deilig.

Russkaya Tsvetnaya Bolonka (Bolonka til daglig). Han er snart to år, men folk tror fortsatt at han er valp når de ser han.

Jeg har en bichon havanais. Hun er søt og snill og bjeffer litt når det ringer på døren, ellers ikke. Det er litt pelsstell involvert, rasen er regnet for å være allergivennlig - og hun røyter ikke.

Her er noen bilder av Bichon havanais.





Vi er veldig forøyd med valget av hund, hun er utrolig smart og lettlært og veldig snill og er med på alt - både lange skogsturer og sløving i sofaen. Vi vurderer å skaffe oss en til av samme rase.

Utrolig søt Pelen!

Pøbelsara, deres har jeg sett i en tråd tror jeg. Hvis jeg husker riktig så var hun og veldig søt.

Hva skal jeg se etter når jeg skal finne en bra kennel?

Arrow:Jeg kunne også hatt liten hund, men jeg ser at de med miniatyrraser ofte er redd å møte andre hunder. Det er lettere å sosialisere litt større hunder enn de aller minste, ikke fordi hundene ikke kan, men det er utvilsomt en fordel at eierne er trygg på hunder i alle størrelser og vet hva det går i. Man må i praksis kunne tåle å møte andre hunder både løse og i bånd.[/quote]

Dette er utrolig viktig! Jeg var et par ganger på et treff for miniatyrhunder her vi bor, men sluttet med det fordi jeg ergret meg grønn over hvor lite innsikt noen av minihundeeierne hadde om sosialisering - noen løftet hunden opp hvius den virket engstelig når de andre hundene kom for nær eller ble for mange - og lot dem sitte på armen og bjeffe på de andre hundene. () Andre var mer opptatt og hundens klær enn at de skulle få utfolde seg. Jeg tøyser ikke - de ville ikke la hunden løpe på bakken fordi genseren ble skitten.

Så vi prøver heller å omgås hunder av alle størrelser - vår er godvenner med naboen boxer selv om han er en gigant i forhold til henne - og vi går ofte tur sammen med en Staffordshire Bull terrier og en golden retriever.

Jeg tror det er spesielt viktig å sosialisere små hunder - det er litt for lett å gå i babyfella - altså å behandle dem som babyer i stedet for dyr - når de er så små og søte.
Jeg bruker for øvrig bare dekken på min når det er veldig kaldt ute eller hvis det øsregner. Vi lar vår ha lang pels, og den isolerer jo litt.

Vi vil ikke ha en hund til pynt og det er viktig at den kan være sammen med andre hunder i alle størrelser. Aller viktigst er det at den blir en god venn som kan være med oss dit vi måtte ønske dra.

Christa skrev:

Vi vil ikke ha en hund til pynt og det er viktig at den kan være sammen med andre hunder i alle størrelser. Aller viktigst er det at den blir en god venn som kan være med oss dit vi måtte ønske dra.

Du trenger nok en sånn som jeg har.

Jeg tror jeg ville begynt med å Google rundt og se hvem som er oppdrettere for rasene du lurer på. Jeg liker at oppdretterne har stilt ut og fått premiert hundene sine og at de kun avler på helt friske hunder uten eksteriørfeil - altså at de er seriøse. Raseklubbene har ofte mye info - og så er det lurt å besøke en oppdretter for å se hundene deres og snakke med dem - de vil også gjerne ha potensielle valpekjøpere på besøk, fordi en seriøs oppdretter ikke vil selge til hvem som helst, heller.

Vær så snill å ikke ta den med på fly.

Vi klipper vår hund når vi gidder. Ikke så ofte. Vi liker kort pels og da holder klippen en stund også.