35-timersuke for barnefamilier

Det er da ikke 6 timers dag det handler om, men 35 timer i uka for begge småbarnsforeldre. Ingen tvil om at vi priviligerte og har det godt selv i full jobb. Men det er da en del, særlig kvinner, som velger å jobbe redusert noen år mens de har småbarn. Andre familier velger Au-pair til avlastning. Og vi har kontantstøtte, som for mange er uaktuelt alternativ. Eller virker motsatt, mødre jobber mindre. Forslaget skal være tiltak for at flere skal starte i 100% stilling, og forbli der. Og at fedre også rammes. Selv om jeg helt klart ser bedriftsøkonomiske problemer. Det pekes på en god del her, med dagens ordninger.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.8164668
http://ledernett.no/Nyheter/Siste-nytt/Arkiv/2011/Mars-2011/Hvordan-faa-norske-kvinner-til-aa-jobbe-mer

Vi må vel forvente at det kommer en diskusjon om de godene vi allerede har. Inkludert barnetrygd.

Og noen mener kvinner blir syke av 100% stilling og oppfordres til å jobbe mindre.
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7861055

Nei, men nå sporet tråden av i sekstimersdag, også. Ingen sier at det er det artikkelen handler om.

Men sykefraværsforskningen viser jo at det er kvinner som jobber deltid som er mest syke?

Dulter på Lisa. Helt enig.

pøbelsara skrev:

Men sykefraværsforskningen viser jo at det er kvinner som jobber deltid som er mest syke?

Det er jo utrolig om de 27% som jobber redusert på landsbasis, i følge artikkelen, også er de som drar opp sykefraværet.

LoneLone skrev:

Det er jo utrolig om de 27% som jobber redusert på landsbasis, i følge artikkelen, også er de som drar opp sykefraværet.

Det er 40% av de kvinnelige arbeidstakerne som jobber deltid.
Les denne: http://www.minervanett.no/syke-kvinner/

ElinM skrev:

Ofte må vi spise middag til kvelds for å i det hele tatt rekke middag.

Da slår det meg at du kanskje har for mange barn og/eller for mange fritidsaktiviteter og at det strengt tatt ikke er staten sitt problem at dere av og til spiser middag til kvelds.
Jeg gjør det for øvrig ofte selv også.

Ellers er jeg fullstendig enig med Lisa.

pøbelsara skrev:

Det er 40% av de kvinnelige arbeidstakerne som jobber deltid.
Les denne: http://www.minervanett.no/syke-kvinner/

Og jeg som trodde mye av velferdsordningene som lang ferie og permisjoner, i Sverige og Norge skyldes den høye arbeidsdeltagelsen.

LoneLone skrev:

Og jeg som trodde mye av velferdsordningene som lang ferie og permisjoner, i Sverige og Norge skyldes den høye arbeidsdeltagelsen.

Hva mener du?

Jeg synes antall barn, alder på dem og for den del disses fritidsaktiviteter, er helt og holdent en privatsak, og ikke noe arbeidsgiver skal belastes med. Utover den allerede utrolig gunstige fødselspermisjonen.

Lisa skrev:

Det som alltid forundrer meg med disse diskusjonene er som med så mye annet, - lever vi helt i et virkelighetsfjernt vakuum her i Norge fra resten av Europa? Vi er så ufattelig privilegerte med kort arbeidsuke og gode rettigheter i forhold til andre land i Europa. Men enda vil vi ha færre timer på jobb.

6 timer? Seriøst? Skal arbeidslivet kanskje sidestilles med en skoledag? Jeg synes det er helt på trynet.

Vi er definitivt er annerledeslandet på nesten alle mulige måter men vi er jo tross alt del av en global verden der vi må konkurrere og produsere varer og tjenester i økende konkurranse med andre.

En annen ting vi må huske på er at selv om de på papiret også kanskje har 37.5 timers arbeidsdag i andre land er det etablert "kultur" for at folk jobber massevis av gratis overtid (som f.eks i UK og Polen). Det har vi takk og pris ikke i Norge.

Det finnes vel knapt en gruppe i samfunnet som har så mange goder som barnefamilier i Norge. Dette er det bred politisk enighet om og jeg priser meg stadig over hvor heldig jeg er som er mor i dette landet.

Og jeg lurer mest på hvem som skal fylle opp disse timene som småbarnforeldre ikke skal jobbe. I turnusjobber for eksempel? Vi har så uendelig mange goder i forhold til det å være foreldre at jeg lurer egentlig på når vi skal slutte å kreve...

rine skrev:

Da slår det meg at du kanskje har for mange barn og/eller for mange fritidsaktiviteter og at dette strengt tatt ikke er staten sitt problem at dere av og til spiser middag til kveld.
Jeg gjør det for øvrig ofte selv også.

Jeg kjenner til flere par som har fått flere barn enn de strengt talt klarer å "følge" opp, og blir helt avhengig av foreldre og andre for å få kabalen til å gå opp når det gjelder tidsklemme og slike ting. Jeg klarer ikke å synes at det er statens problem at familieplanleggingen slo feil.

Lisa skrev:

Det som alltid forundrer meg med disse diskusjonene er som med så mye annet, - lever vi helt i et virkelighetsfjernt vakuum her i Norge fra resten av Europa? Vi er så ufattelig privilegerte med kort arbeidsuke og gode rettigheter i forhold til andre land i Europa. Men enda vil vi ha færre timer på jobb.

6 timer? Seriøst? Skal arbeidslivet kanskje sidestilles med en skoledag? Jeg synes det er helt på trynet.

Vi er definitivt er annerledeslandet på nesten alle mulige måter men vi er jo tross alt del av en global verden der vi må konkurrere og produsere varer og tjenester i økende konkurranse med andre.

En annen ting vi må huske på er at selv om de på papiret også kanskje har 37.5 timers arbeidsdag i andre land er det etablert "kultur" for at folk jobber massevis av gratis overtid (som f.eks i UK og Polen). Det har vi takk og pris ikke i Norge.

Det finnes vel knapt en gruppe i samfunnet som har så mange goder som barnefamilier i Norge. Dette er det bred politisk enighet om og jeg priser meg stadig over hvor heldig jeg er som er mor i dette landet.

vixen skrev:

Jeg er helt enig med Lisa og synes dette er helt tullete. Det vokser opp en hel generesjon i sør-europa nå der arbeidsledigheten nærmer seg femti prosent for unge og der velferdsstaten må kutte kraftig kraftig ned. Og så ønsker vi oss kortere arbeidsdag for å unngå stress med fritidsaktiviteter og middagslaging etter jobb. Synes det er vilt.

Når jeg leser denne tråden, sitter jeg og lurer på hvilke land vi kan sammenligne oss med. Hvilke land er det man fortsatt har 2-3 barn i hver familie, begge foreldre er i jobb og de fleste foreldre er alene om kabalen (dvs at ikke hushjelper, barnepiker og besteforeldre er en naturlig del av familien og kabalen).

I Italia løser man vel saken ved å ikke føde barn, i andre land er det hovedsaklig fedrene som jobber etter at man har fått barn, og i mange land er besteforeldre aktive bidragsytere.

Vi er svært privilegert i Norge hva gjelder økonomiske støtteordninger, men jeg tror i sum at nordmenn er like hardt arbeidende som bl.a andre europeere (jeg anser det å føde nye samfunnsborgere som en del av innsatsen). Vi føder 2-3 barn pr familie (har ikke sjekket statistikken, men det er inntrykket), vi ammer lenge, både kvinner og menn tar lang utdannelse og er yrkesaktive, mødre fortsetter stort sett å jobbe etter at vi har fått barn (dog en del i noe redusert stilling).

Når jeg ser rundt meg til daglig (bor i Akershus), ser jeg travle og engasjerte småbarnsforeldre på vei til eller fra jobb, barnehage, skole eller barns fritidsaktiviteter. Jeg møter sjelden mennesker som fremstår som late og bortskjemte. Når jeg drøfter temaet med mine venner av andre nasjonaliteter, gir de uttrykk for at de opplever nordmenn som ansvarsfulle, effektive og seriøse.

Nei, jeg kunne ikke tenke meg det. Først og fremst fordi småbarnsforeldre allerede er regnet som ustabil arbeidskraft. Jeg vil ikke i tillegg være hun som må løpe ut døra før rapporten er gjennomført. Joda, det hadde vært fint om det var et bedre forhold mellom åpningstidene i barnehagen og arbeidstidene slik at tidsklemma reduseres, men jeg synes ikke at det er noen god løsning å lage enda flere særordninger for småbarnsforeldre.

Likevel får jeg en litt vond smak av endel slike diskusjoner her på FP. Hvis noen sier noe om et praktisk problem i hverdagen kommer det ganske mange og påpeker at det skyldes egne prioriteringer, og da kan man i grunnen bare ha det så godt. Det stemmer veldig dårlig med mitt menneskesyn å i det hele tatt vurdere antallet barn som en feilprioritering. Jeg synes det er feil å tenke på arbeidslivet og samfunnet som enkeltstående voksne mennesker som kan bruke fritiden sin på hva de vil så lenge det ikke plager arbeidsgiver, og hvor barn er en del av dette. Jeg foretrekker å se på samfunnet som bestående av ulike familier, og hvor de voksne i familien ofte jobber for å forsørge seg selv og eventuelle barn. At vi har et samfunn som legger vekt på at det skal være mulig å være arbeidstaker og forelder samtidig synes jeg er bra, og at man da diskuterer hva som kan gjøres for at dette skal gli lettere for flere familier synes jeg er bra. Likevel ønsker jeg meg ingen særordninger for småbarnsforeldre utover det som konkret går på støtte og organisering av bra barnepass.

Jeg kunne ønske meg et fokus på foreldres feriedager og skolen/barnehagens fridager. Ikke med det som mål at man skal gi småbarnsforeldre ekstra ferie, men kanskje man kunne komme frem til en løsning som gjorde at dette ikke ble et så stort problem. For eksempel ved å legge føringer på når man kan stenge barnehager og SFO.

Jeg syns det er merkelig at folk over 60 får ekstra ferie og redusert arbeidstid, mens småbarnsforeldre ikke får det. Jeg har snakket med mange over 60 som er enige med meg i det. Når man klarer å fikse det praktiske for 60+, så klarer man fikse det for småbarnsfedrene også.

Personlig har jeg ikke bruk for en slik ordning, for jeg har gode fleksitidordninger.

Innimellom kunne jeg selvsagt tenkt meg å jobbe noe mindre enn det jeg gjør nå, men det er fordi jeg er alene med ungene, og alt faller på meg. Men jeg tenker ikke at det er noe staten skal dekke.

Jeg ønsker meg 40 timers uke og kortere ferier. :lærer:

Jeg ønsker meg heldagsskole.

Katta: Jeg har ikke sagt at det er "feil" å ha fem barn og "riktig" å ha to. Jeg har sagt at man ikke kan regne med at staten skal legge til rette mer enn den allerede gjør for småbarnsforeldre. Lang fødselspermisjo, sykt barn -dager, (nesten) rett til barnehageplass osv. Jeg hadde en periode problemer med å få ting til å gå ihop med mann som var mye borte, lang reisevei til jobb og to barn under fire og ble nødt til å jobbe redusert, (noe a la sekstimersdag, faktisk...) men synes jo det er rett og rimelig at jeg da også fikk redusert lønn.

rine skrev:

Katta: Jeg har ikke sagt at det er "feil" å ha fem barn og "riktig" å ha to. Jeg har sagt at man ikke kan regne med at staten skal legge til rette mer enn den allerede gjør for småbarnsforeldre. Lang fødselspermisjo, sykt barn -dager, (nesten) rett til barnehageplass osv. Jeg hadde en periode problemer med å få ting til å gå ihop med mann som var mye borte, lang reisevei til jobb og to barn under fire og ble nødt til å jobbe redusert, (noe a la sekstimersdag, faktisk...) men synes jo det er rett og rimelig at jeg da også fikk redusert lønn.

Jeg er enig med deg i det altså, jeg er ikke tilhenger av redusert arbeidstid for småbarnsforeldre. Det er bare noe grunnleggende med hodningen til barn jeg stusser på når de blir fremstilt som foreldrenes prioriteringsproblem, jeg ser på barna som likeverdige samfunnsborgere som oss voksne, og mener vi bør ha et samfunn som ivaretar barn på en god måte. Og en forutsetning for dette er at samfunnet tilrettelegger noe for barnas foreldre. Her i landet har vi lykkes ganske godt med å få familier til å greie et kombinert yrkesliv for foreldrene og familieliv med barna takket være endel særordninger som er fine og generøse, og kanskje skal vi ikke prioritere så mye bedre ordninger for denne gruppen, kanskje er det andre formål som bør prioriteres.