Kvinner er et underskuddsforetagende

Jeg tror vi har langt viktigere ting å tenke på i debatten rundt verdiskaping her til lands enn å sette opp regnestykker i kroner utfra kjønn.

Skremmern skrev:

Jeg synes debatten er trist, alt det viktige som ikke kan måles i kroner og ører holder ikke mål, og mener man noe om det, er man ødeleggende for likestillingen eller, som i dette tilfellet, nærtagende.

For meg blir det rart å ikke også kunne ta en debatt om kroner og øre, så lenge man også tar debatter om andre verdier. Jeg har vært med på debatter (ikke her inne) som i hovedsak har vært preget av et ønske om at færre småbarnsforeldre skulle jobbe og at det samtidig skulle bevilges mer penger til nettopp denne gruppen. Jeg greier ikke henge med på slike tankerekker.

Jeg kan til en viss grad forstå at en del mennesker som velger mot strømmen her til lands føler seg litt uglesett, men i praksis ser jeg også at de sjelden ønsker seg et samfunn likende de man ser i andre land hvor man i større grad kan velge levesett og finne seg miljøer å passe inn i.
Vi har noen familemedlemmer som helst vil leve på utsiden av samfunnet. Leve av egendyrkede grønnsaker og hjemmeundervise og kurere seg selv med urtete og eteriske oljer. Men da de får problemer som er litt større enn en forkjølelse er de visst medlemmer av samfunnet igjen gitt. Eller om de trenger penger ("djevelens verk") er de ikke snauere enn at de tar kontakt med oss andre som er slaver av samfunnet og kaster bort livene våre med å jobbe.

Hvis man hadde regnet inn gratistjenestene, som sparer det offentlige for mye penger hvert eneste år - da tror jeg kvinner hadde gjort seg fortjent til pensjonen sin, og vel så det.

Darth skrev:

Hvis man hadde regnet inn gratistjenestene, som sparer det offentlige for mye penger hvert eneste år - da tror jeg kvinner hadde gjort seg fortjent til pensjonen sin, og vel så det.

Signerer.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ta kroner-og-øre-debatten. En raus velferdsstat er helt avhengig av at det skapes verdier i kroner og øre - ergo bør man ha en prinsippdebatt om hvordan disse verdiene skal skaffes til veie. Nå er det jo slik at de aller aller fleste her i landet bidrar med arbeid som er verdifullt selv om det ikke genererer inntekter. Også de som er i lønnet arbeid oppdrar barn og tar seg av gamle slektninger og bidrar i foreningsarbeid og sånn.

Det hadde vært interessant å se når staten er i pluss på menneskene. F.eks jeg da. 6 års høyskoleutdanning, det er jo ikke gratis, deretter har jeg fått to barn, med forholdsvis høyteknologiske fødsler (haste KS + fødsel på operasjonsbordet), begge barna i barnehage fom 1 år til makspris. Jeg har jobbet i 13 år siden jeg var ferdig på skolen og har da hatt to permisjoner inni denne tiden. Jeg tror ikke Norge AS er i pluss på meg enda.

Jeg kan gjerne ta krone- og øredebatten hvis kvinners lekseoppfølging, oppmøte på foreldremøter, omsorg for gamle foreldre, osv også regnes med. Det er ganske betydelige forskjeller på disse områdene (statistisk), og det må regnes med i BNP og ikke minst forstås i sammenheng med at mange kvinner jobber deltid. Da er det interessant.

Martis skrev:

Det hadde vært interessant å se når staten er i pluss på menneskene. F.eks jeg da. 6 års høyskoleutdanning, det er jo ikke gratis, deretter har jeg fått to barn, med forholdsvis høyteknologiske fødsler (haste KS + fødsel på operasjonsbordet), begge barna i barnehage fom 1 år til makspris. Jeg har jobbet i 13 år siden jeg var ferdig på skolen og har da hatt to permisjoner inni denne tiden. Jeg tror ikke Norge AS er i pluss på meg enda.

Norge er ikke i pluss på meg rent økonomisk, det er i hvert fall sikkert. Jeg har jobbet i 12 år med tre års permisjonstid, ett års sykemelding, ett år på AAP, tre barn i barnehage, to barn på skole, sykehusopphold, legetimer og fysioterapitimer i stort monn siste tre årene, osv. Kanskje jeg nærmer meg pluss når jeg er pensjonist - men da blir det jo minus igjen.

pøbelsara skrev:

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ta kroner-og-øre-debatten. En raus velferdsstat er helt avhengig av at det skapes verdier i kroner og øre - ergo bør man ha en prinsippdebatt om hvordan disse verdiene skal skaffes til veie. Nå er det jo slik at de aller aller fleste her i landet bidrar med arbeid som er verdifullt selv om det ikke genererer inntekter. Også de som er i lønnet arbeid oppdrar barn og tar seg av gamle slektninger og bidrar i foreningsarbeid og sånn.

Det som er skummelt med slike debatter er at det fort blir slik at de som bidrar er mer verdt enn de som mottar. Og det er en farlig tanlegang. Det er klart at det må være slik at flertallet av oss er bidragsytere, men alle har ikke vært så heldig i livet.

Alt handler ikke om kroner og øre. Så lenge vi totalt sett går med overskudd, såhar vi som samfunn kanskje råd til at kvinner jobber mindre for å gjøre hverdagen bedre for andre rundt seg?

pøbelsara skrev:

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ta kroner-og-øre-debatten. En raus velferdsstat er helt avhengig av at det skapes verdier i kroner og øre - ergo bør man ha en prinsippdebatt om hvordan disse verdiene skal skaffes til veie. Nå er det jo slik at de aller aller fleste her i landet bidrar med arbeid som er verdifullt selv om det ikke genererer inntekter. Også de som er i lønnet arbeid oppdrar barn og tar seg av gamle slektninger og bidrar i foreningsarbeid og sånn.

Er det noen som har sagt at man ikke skal ta debatten? Det jeg reagerer på er vinklingen av debatten. Og det siste du skriver er teknisk umulig. Man klarer ikke å ta seg av barn og gamle slektninger samtidig som man jobber 100 %. Verken barn eller gamle mennesker er villige eller kan vente til du er ferdig på jobb.

Skremmern skrev:

Er det noen som har sagt at man ikke skal ta debatten? Det jeg reagerer på er vinklingen av debatten. Og det siste du skriver er teknisk umulig. Man klarer ikke å ta seg av barn og gamle slektninger samtidig som man jobber 100 %. Verken barn eller gamle mennesker er villige eller kan vente til du er ferdig på jobb.

Jamen, kjære deg, Skremmern - det er faktisk ganske mange som har både barn og gamle slektninger og er i jobb. Jeg tar meg også av mitt barn og min mamma som har brukket armen selv om jeg også går på jobben.

pøbelsara skrev:

Jamen, kjære deg, Skremmern - det er faktisk ganske mange som har både barn og gamle slektninger og er i jobb. Jeg tar meg også av mitt barn og min mamma som har brukket armen selv om jeg også går på jobben.

Ja, det er mange som gjør det og så viser det seg at kvinner plutselig har mer sykefravær enn menn og dermed suger penger ut av velferdskassa. Det er mange som antyder at grunnen til at kvinners høyere sykefravær faktisk skyldes totalbelastning over tid. Kanskje de som har deltidsstillinger ikke gjør dette fordi de er unnasluntrere allikevel?

Meissa skrev:

Ja, det er mange som gjør det og så viser det seg at kvinner plutselig har mer sykefravær enn menn og dermed suger penger ut av velferdskassa. Det er mange som antyder at grunnen til at kvinners høyere sykefravær faktisk skyldes totalbelastning over tid. Kanskje de som har deltidsstillinger ikke gjør dette fordi de er unnasluntrere allikevel?

Det er mulig at det er en del av forklaringen, Meissa. Men hvorfor er deltidsansatte kvinner mer syke enn heltidsansatte? Det lurer jeg på. Det gjelder også i min bransje; pleie og omsorg for eldre.

Meissa skrev:

Ja, det er mange som gjør det og så viser det seg at kvinner plutselig har mer sykefravær enn menn og dermed suger penger ut av velferdskassa. Det er mange som antyder at grunnen til at kvinners høyere sykefravær faktisk skyldes totalbelastning over tid. Kanskje de som har deltidsstillinger ikke gjør dette fordi de er unnasluntrere allikevel?

En annen tin jeg lurte på var hvordan er andelen kvinner som møter veggen i forhold til menn? Jeg har ingen peiling, derfor spør jeg. Og så synes jeg det hadde vært interessant å vite - samtidig med at jeg er for lat til p finne det ut selv.

Meissa skrev:

Ja, det er mange som gjør det og så viser det seg at kvinner plutselig har mer sykefravær enn menn og dermed suger penger ut av velferdskassa. Det er mange som antyder at grunnen til at kvinners høyere sykefravær faktisk skyldes totalbelastning over tid. Kanskje de som har deltidsstillinger ikke gjør dette fordi de er unnasluntrere allikevel?

Det er klart at de som har deltidsstillinger som gruppe har mer fritid enn de som jobbet fulltid. Det ser man jo at mange med deltidsjobb sier at de har det for å senke hverdagsstresset.

Meissa skrev:

Ja, det er mange som gjør det og så viser det seg at kvinner plutselig har mer sykefravær enn menn og dermed suger penger ut av velferdskassa. Det er mange som antyder at grunnen til at kvinners høyere sykefravær faktisk skyldes totalbelastning over tid. Kanskje de som har deltidsstillinger ikke gjør dette fordi de er unnasluntrere allikevel?

Enig i dette. Jeg synes det er en ærlig sak, både for menn og kvinner, å trappe ned på jobbingen i perioder når man har mye på gang på hjemmefronten. Å gå for full jobb uansett, men i realiteten bare være der 50 % eller så, er iallfall ikke særlig samfunssøkonomisk. For privatøkonomien er det selvsagt den beste løsningen.

Og hva er greia med at man ikke kan ta seg av barn og gamle slektninger samtidig som man jobber hundre prosent? Hvis man sørger for å hooke opp med en mann som fungerer og ikke lever i et femtitallsforhold, slik skremmende mange kvinner på min alder gjør, går det faktisk helt greit. Vi har barnehager og gamlehjem, så både gamle og unge får pent vente til man er ferdig på jobb.

pøbelsara skrev:

Det er mulig at det er en del av forklaringen, Meissa. Men hvorfor er deltidsansatte kvinner mer syke enn heltidsansatte? Det lurer jeg på. Det gjelder også i min bransje; pleie og omsorg for eldre.

Jeg vet ikke. Kanskje de i utgansgspunktet ikke makter full jobb? Jeg antar at de som ikke velger å arbeide 100% har grunner til dette. Jeg går ikke utifra at de gjør dette kun får å ha mer fritid. Det har kanskje noe med hvor belastende jobb de har og hvor stor belastningen er på hjemmebane? Kanskje det starter allerede med hvem som lett havner i lavtlønnsyrker?

Jeg tror i hvert fall på et raust samfunn der ikke alt skal måles opp i antall kroner og ører. Ja, vi må gå i null og det finnes utfordringer, men alt ansvaret kan ikke legges på en gruppe. Vi kan ikke nedvurdere den innsatsen kvinner gjør på hjemmebane. Og tenk på det, hvis menn tar over mer på hjemmebane så minker verdiskapningen i samfunnet fordi de tjener mer enn kvinner og betaler dermed mer i skatt om de er i lønnet arbeid.

Jeg er enig i mye av det du sier, Meissa - men jeg synes du har et litt gammeldags syn på omsorgsarbeid/lønnsarbeid og menn og kvinners arbeid. Og hvis vi skal ressonere slik du gjør, vil jo kvinnene alltid ha hovedansvaret for det ikke-lønnede arbeidet, og det er ikke en utvikling jeg ønsker meg, i hvertfall. Jeg ønsker meg at mine døtre med selvfølge skal kunne forsørge seg selv og klare seg uten å måtte forsørges. Og at (ste)sønnen min ikke skal måtte bære ansvaret for å forsørge familien alene.

pøbelsara skrev:

Jeg er enig i mye av det du sier, Meissa - men jeg synes du har et litt gammeldags syn på omsorgsarbeid/lønnsarbeid og menn og kvinners arbeid. Og hvis vi skal ressonere slik du gjør, vil jo kvinnene alltid ha hovedansvaret for det ikke-lønnede arbeidet, og det er ikke en utvikling jeg ønsker meg, i hvertfall. Jeg ønsker meg at mine døtre med selvfølge skal kunne forsørge seg selv og klare seg uten å måtte forsørges. Og at (ste)sønnen min ikke skal måtte bære ansvaret for å forsørge familien alene.

Men jeg mener ikke dette, jeg har jo tre døttre selv, og jeg håper de velger yrker som de kan trives i og som ikke sliter for mye på kroppen og som gir lønn nok til at de kan forsørge seg selv.

Men det er kanskje ikke løsningen for samfunnet. Vi trenger mennesker i lavtlønnsyrker også og det er ikke sannsynlig at menn i hopetall plutselig skal ønske å bli førskolelærere og sykepleiere. Jeg leste i dag at tidligere så var andelen menn i norske barehager 9% og etter flere år med økt fokus på å rekruttere menn så har andelen sunket til 8%. Det er trasige greier, men sånn som det er i barnehagesektoren nå så ønsker ikke jeg at mine unger skal bli førskolelærere heller så jeg forstår godt at det er sånn. Jeg er førskolelærer selv og vet ikke om jeg kommer til å klare å jobbe fullt når jeg er ferdig med permisjonen.

Jeg tror vi kan komme mye lenger med å bedre arbeidsforhold for å øke trivselen på jobb. For kvinner som i utgangspunktet har valgt et lavtlønnsyrke så er ikke jeg sikker på om økt lønn er den rette veien å gå. Vi ønsker å utrette noe. Å bruke de evnene vi har. Det er en grunn til at førskolelærene flykter fra barnehagene. Kanskje det er den samme årsaken som fører til at folk i helsektoren velger å arbeide deltid?

Jeg vet ikke, men denne debatten om hvem som er lønnsom og ikke syns jeg er lite fruktbar. Den viser ikke noe helt bilde av situasjonen og den setter oss kvinner i et dårlig lys og jeg mener at det er høyst ufortjent.

Jeg synes godt man kan betale folk godt nok til at de orker/gidder å jobbe i barnehager og i pleie- og omsorg.

Hvorfor tror du ikke du vil orke å jobbe fullt når du skal tilbake etter perm,. Meissa? har du tenkt å jobbe redusert en periode?