Kvinner er et underskuddsforetagende

For ordens skyld, Skremmern, du postet mens jeg skrev, dette er ikke spesifikt myntet på deg. :Løper til og fra, drikker kaffe og smører niste samtidig:

Bokormen skrev:

Men jeg får som kjent neller av velmenende og myke mennesker dersom de ikke har en viss realitetsorientering også. "Jeg synes man skal bevilge mye mer til alle eldre og syke og svake grupper og få et snillere samfunn jeg, helst uten stress og mas. " Spør man om hvor man da skal kutte, og hvor disse pengene skal komme fra er man bare slem og kald.

Og jeg er nok også preget av å som sagt ha familiemedlemmer som tar totalt avstand fra livet med jobb, barnehage og skole og vil drive med sitt i fred og ro. Helt til det faktisk dukker opp et problem de ikke kan løse med urte-te, og vips, er de samfunnsborgere med krav og rettigheter og stakkars, vi har nesten ingen penger engang.

Jeg kan som sagt til en viss grad forstå at en del ønsker seg et samfunn med mindre meninger om hva man skal og bør gjøre, men det ville jo antakelig være et samfunn hvor man også i langt større grad sto ansvarlig for valgene sine selv.

Jeg med--er her, altså. Jeg får også neller av sånt.

Skremmer'n jeg triumferte ikke. Når det er sagt, synes jeg du er temmelig arrogant når duhevder at man ikke kan kombinere jobb og omsorgsarbeid.

Det som jeg synes er mest "skummelt" eller kanskje mer oppsiktsvekkende er at mange ser ut til å tro at staten Norge AS går med netto overskudd. Det er jo oljen alene som tillater at vi pøser ut med penger i en skala som ikke er sammenlignbart med noen andre europeiske land. Dette i seg selv er urovekkende.

Det virker som det er et stort behov for en realitetsorientering og en større og bredere debatt i Norge om hvordan den modellen vi har i dag ikke holder i mer en ca 50 år frem i tid og hva gjør vi med det? Svaret er i alle fall ikke bare å øke offentlige utgifter hvert år slik vi gjør her til lands.

Det er jo også stort fokus på den Nordiske modellen som "look to the Nordics" rapport i The Economist denne uka. Der blir også Norge tatt ut av den nye nordiske modellen da vi ikke gjør samme tilpassninger som de andre landene gjør i forhold til effektivisering av offentlig sektor og utgifter.

pøbelsara skrev:

Skremmer'n jeg triumferte ikke. Når det er sagt, synes jeg du er temmelig arrogant når duhevder at man ikke kan kombinere jobb og omsorgsarbeid.

Det er vel ikke snakk om det går eller ikke. Det er snakk om hva det koster. Når sykefraværet hos kvinner er såpass høyt synes jeg vi skylder dem og oss og se litt på hva det skyldes istendenfor å slå fast at de som arbeider deltid og er syke må ta seg sammen fordi noen får det til - å vet de ikke at de svikter samfunnet og likestillingen ved å ta hensyn til sine egne begrensninger?

Jeg skjønner at du ønsker at menn og kvinner skal være like og ha akkurat de samme oppgavene i samfunnet, men slik er det ikke og det kan vi ikke bare ignorere.

pøbelsara skrev:

Skremmer'n jeg triumferte ikke. Når det er sagt, synes jeg du er temmelig arrogant når duhevder at man ikke kan kombinere jobb og omsorgsarbeid.

Det kan hende at jeg er, men det er jo også årsaken til at mine ettåringer begynner i barnehage når de er to. Jeg mener ikke at omsorg ikke lar seg kombinere med jobb, men med så små barn er det ikke nok, i mine øyne.

Skremmern skrev:

Det kan hende at jeg er, men det er jo også årsaken til at mine ettåringer begynner i barnehage når de er to. Jeg mener ikke at omsorg ikke lar seg kombinere med jobb, men med så små barn er det ikke nok, i mine øyne.

Det er jo ditt valg og din prioritering og din mening. Jeg er uenig i at det ikke er mulig å kombinere omsorgsarbeid med jobb. Og jeg synes det er rart at man blir sur fordi man opplever det at noen hevder at det er viktig at flest mulig bidrar til verdiskapningen som skal finansiere en raus velferdsstat som direkte kritikk av egne valg, samtidig som man aynes det er greit å hevde at andre IKKE yter noen som helst omsorg for sine fordi man er i jobb.

Sur. Og du siterer meg feil igjen. Jeg har ikke sagt at omsorg ikke lar seg kombinere med jobb.

Skremmern skrev:

Sur. Og du siterer meg feil igjen. Jeg har ikke sagt at omsorg ikke lar seg kombinere med jobb.

Skremmern skrev:

Man klarer ikke å ta seg av barn og gamle slektninger samtidig som man jobber 100 %. Verken barn eller gamle mennesker er villige eller kan vente til du er ferdig på jobb.

Du sier jo faktisk det.

Du får det til å høres ut som om man må være kvinne og hjemme på heltid for å kunne ta seg av barn og gamle. Det er jo bare tull.

Ja hvis man velger å lese det jeg skriver med vrangbrillene på, så. Jeg skrev at hvis barnet er hjemme på fulltid er det ikke mulig å jobbe fullt, ei heller hvis man har foreldre som er sterkt pleietrengende og venter på sykehjemsplass.

Jeg fikk overgangstønad til utdanning. Nå er jeg i full jobb og vel så det, og jeg betaler skatt med glede. Har vært rimelig sliten i perioder, men det går stort sett greit. Overser støv og skitt, og gjør så godt jeg kan.

Har ikke snev av dårlig samvittighet eller kvaler for å ha hatt sugerøret i bunnen av statskassen noen år. Dette har vært en solid investering for alle (dem, meg og poden).

Klart man ikke kan ta seg av barna sine og sine gamle foreldre 100 % av tiden, hvis man har jobb 100 %. Jeg tror ikke det er noen som mener at den tidskabalen kan gå opp. Det finnes likevel de ( ) som mener man yter adekvat og tidvis god (!) omsorg overfor sine nærmeste til tross for at man jobber 100 %. Igjen, det handler om prioriteringer, og hva som er riktig for hver enkelt familie.

For å snakke for meg selv, jeg har gått hjemme med barna til de var hhv. 18 og 15 mnd. gamle. Ulønnet perm de siste månedene. Etter det har både jeg og mannen jobbet fullt. Dette fungerer ypperlig for oss, fordi spesielt en travel mamma i en jobb hun trives i er en happy mamma. Fordi det rett og slett er sånn jeg fungerer. Vi er alle forskjellige. :kumbayah:

Jeg tror det viktigste vi gjør, er å stikke fingeren i jorda og innse at dette kostnadsnivået ikke kan fortsette inn i neste generasjon. Gapet mellom statsinntekt og statsutgifter bare øker og øker. Det ER derfor viktig at debatten kommer nå, sånn at vi har en konkret plan for hvordan vi skal finansiere de økte kostnadene vi jo vet kommer.

I dette bildet hjelper det ikke med litt pusing rundt endringer i de store utgiftspostene, og jeg tror at en spade må bli kalt en spade. Alle bør yte etter evne og motta etter behov. Dette som kan være en utfordring i et land hvor det i stor grad finnes underytelse, og vi nærmest selv står fritt til å bestemme i hvilken størrelsesorden den passive, økonomiske støtten skal Være.

, Billa.

pøbelsara skrev:

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ta kroner-og-øre-debatten. En raus velferdsstat er helt avhengig av at det skapes verdier i kroner og øre - ergo bør man ha en prinsippdebatt om hvordan disse verdiene skal skaffes til veie. Nå er det jo slik at de aller aller fleste her i landet bidrar med arbeid som er verdifullt selv om det ikke genererer inntekter. Også de som er i lønnet arbeid oppdrar barn og tar seg av gamle slektninger og bidrar i foreningsarbeid og sånn.

Billa skrev:

Jeg tror det viktigste vi gjør, er å stikke fingeren i jorda og innse at dette kostnadsnivået ikke kan fortsette inn i neste generasjon. Gapet mellom statsinntekt og statsutgifter bare øker og øker. Det ER derfor viktig at debatten kommer nå, sånn at vi har en konkret plan for hvordan vi skal finansiere de økte kostnadene vi jo vet kommer.

I dette bildet hjelper det ikke med litt pusing rundt endringer i de store utgiftspostene, og jeg tror at en spade må bli kalt en spade. Alle bør yte etter evne og motta etter behov. Dette som kan være en utfordring i et land hvor det i stor grad finnes underytelse, og vi nærmest selv står fritt til å bestemme i hvilken størrelsesorden den passive, økonomiske støtten skal Være.

Disse to innleggene sett i sammenheng syns jeg gir et ganske godt bilde.

Ofte når man snakker om hva som gir overskudd, og hva som gir underskudd, så er det med tanke på å kvitte seg med underskuddsforetak. Det var jo det som var motivasjonen bak at FrP krevde innvandrerregnskap. Men hvis man absolutt skal regne, så må man regne riktig, og ulønte oppgaver må også prissettes, for hadde man ikke gjort dem på dugnad, så ville de kostet staten penger.

Og så er det også greit å ha med seg litt sunn fornuft. 40 år gamle menn i private virksomheter er kanskje de mest lønnsomme for AS Norge, men jeg har ingen tro på at landet ville fungert best hvis størstedelen av befolkningen besto av slike. Jeg får av og til inntrykk av at det er et mål at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, osv skal bli mest mulig like private bedrifter, og at kvinner som jobber disse stedene bør end seg og bli mer like de dresskledde mennene. Jeg har ingen tro på at AS Norge vil bli mer lønnsomt eller fungere bedre med en slik omlegging. La omsorgsarbeidere produsere omsorg, ikke fylle ut skjemaer, måles og veies. La lærere produsere kunnskap og trygge barn, ikke rapporter og tall.

gajamor skrev:

Jeg får av og til inntrykk av at det er et mål at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, osv skal bli mest mulig like private bedrifter, og at kvinner som jobber disse stedene bør end seg og bli mer like de dresskledde mennene. Jeg har ingen tro på at AS Norge vil bli mer lønnsomt eller fungere bedre med en slik omlegging. La omsorgsarbeidere produsere omsorg, ikke fylle ut skjemaer, måles og veies. La lærere produsere kunnskap og trygge barn, ikke rapporter og tall.

Dette var så bra skrevet at det fortjeren å bli sitert.

gajamor skrev:

Disse to innleggene sett i sammenheng syns jeg gir et ganske godt bilde.

Ofte når man snakker om hva som gir overskudd, og hva som gir underskudd, så er det med tanke på å kvitte seg med underskuddsforetak. Det var jo det som var motivasjonen bak at FrP krevde innvandrerregnskap. Men hvis man absolutt skal regne, så må man regne riktig, og ulønte oppgaver må også prissettes, for hadde man ikke gjort dem på dugnad, så ville de kostet staten penger.

Og så er det også greit å ha med seg litt sunn fornuft. 40 år gamle menn i private virksomheter er kanskje de mest lønnsomme for AS Norge, men jeg har ingen tro på at landet ville fungert best hvis størstedelen av befolkningen besto av slike. Jeg får av og til inntrykk av at det er et mål at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, osv skal bli mest mulig like private bedrifter, og at kvinner som jobber disse stedene bør end seg og bli mer like de dresskledde mennene. Jeg har ingen tro på at AS Norge vil bli mer lønnsomt eller fungere bedre med en slik omlegging. La omsorgsarbeidere produsere omsorg, ikke fylle ut skjemaer, måles og veies. La lærere produsere kunnskap og trygge barn, ikke rapporter og tall.

Jeg sier på ingen måte at det ikke finnes viktige oppgaver som ikke direkte gir kroner på bunnlinja til AS Norge. Men nettopp fordi disse oppgavene også er viktige å beholde fremover, og nettopp fordi behovet kommer til å øke, må vi innse at det skal finansieres på en eller annen måte. Vi kan ikke bare ØNSKE og forvente alt mulig, hvis kassa er tom så er det ingenting å finansiere all omsorgen med (hence kommuneansatte sørover i Europa som ikke fikk lønn på grunn av at kommunen var konkurs...).