Så leit...
Den første katten vår ble påkjørt, men vedkommende stanset ikke. Dro bare innom å satte en lapp på døren hos vetrinæren om at h*n trodde h*n hadde kjørt på en katt *der og der*. Det var noen barn på tur til skolen som fant ham, rett nedenfor oss og samtidig med at vi kom ut for å dra på jobb. Vi kjørte ham selv til dyrlegen, og de prøvde alt, men det var et brudd som ikke lot seg rekonstruere selv kirurgisk. Jeg får enda litt vondt i meg, og kjenner at jeg fremdeles er vantro over hvordan noen kan gjøre slikt. Men jeg vet jo at det hender så altfor ofte når noen kjører på at de bare gir blaffen. All ære til sjåføren som stanset og tok seg bryet med å få gitt beskjed.
Det er fort gjort å kjøre på katter, vår katt var en vimsepus som ikke så seg for. Men det er levende vesener, som fortjener den respekten at man tar ansvar for uhellet! Jeg hadde reagert som deg dersom sjåføren hadde tatt kontakt, det er jo (som regel) ikke sjåførens feil i det hele tatt, og kanskje like vondt å være den som kjører på som det er å være den som mister...:(