Hvor like/ulike er du og din partner?

Hvor like/ulike er du og din partner? Interesser, meninger, klesstil, verdier, utdanning, prioriteringer, smak, et.c. Er likhet/ulikhet årsak til at ting fungerer bra mellom dere, eller årsak til utfordringer?

Veldig, veldig like. Jeg hadde ikke greid å leve sammen med noen som ikke hadde hatt like interesser som meg. :sær: Like barn leker best, det er vår erfaring.

Vi er veldig like og det er definitivt et pluss. Særlig det at vi har like verdier, det sparer oss for mye frustrasjon. Dessuten er det hyggelig å ha mange felles interesser og lik smak. De interessene vi ikke har felles lar seg fint kombinere, så vi er mye sammen. Det er svært, svært sjelden vi er uenige om noe som helst, og da er det vanligvis snakk om misforståelser, bagateller eller slitne folk. Vi er vel egentlig mest ulike utseendemessig, det må være det.

Det er jo selvsagt noen utfordringer med å være så like også. For eksempel er vi like late, og dermed elendige på å dra hverandre i gang. Dessuten er vi like sure når vi er sultne.

Vi er som natt og dag. Totalt forskjellige i så og si alt. Og det er både vår største styrke, men også vår største utfordring.

Vi er veldig like når det kommer til stykket tror jeg. Ellers er han ekstrovert, jeg er introvert, han er spontan, det er definitivt ikke jeg som må planlegge litt.

Vi har likt politisk ståsted, og tildels like verdier.
Veldig ulik klesstil, han har fagbrev, jeg har høyskoleutdannelse og videreutdanning, han er ikke såkalt "intellektuell", men det er nok jeg i større grad. Jeg elsker å lese, han har lest to bøker i hele sitt liv. Ca.

Vi er veldig like på alle de store, viktige tingene som kan få forhold til å velte dersom det er fullstendig krasj (etikk, livssyn, politisk ståsted, barneoppdragelse osv), men vi har likevel våre spesielle interessefelt som ikke deles, og det er helt greit.

Vi er veldig like når det gjelder interesser, meninger, klesstil, verdier, utdanning, prioriteringer, smak osv, og for oss er dette en klar styrke. Vi liker å gjøre de samme tingene og gjør derfor mye sammen, både oss to og hele familien. Selv om vi har samme grunnverdier og ofte samme meninger, så diskuterer vi en del og lærer masse av den andre.
Vi har samme smak og liker hverandres klestil. Han er noe mer konservativ enn meg og så liker han ikke å gå i kjole, noe jeg elsker.
Heldigvis prioriterer vi likt og det er derfor aldri delte meninger om hva vi skal bruke penger på, hvor og hvor lenge vi skal på ferie, kino/restaurantbesøk/ut på byn osv.

Vi er derimot veldig, veldig ulike i lynne. Han er rolig, stødig, taus og stabil, jeg er rastløs, skravlete og har et hissig temperament. Men han er tolerant (noe jeg ikke er), så han klarer å leve med meg.

Vi er temmelig like med hensyn til interesser og verdier. Det er et pluss i forholdet vårt.

007 skrev:

Vi er derimot veldig, veldig ulike i lynne. Han er rolig, stødig, taus og stabil, jeg er rastløs, skravlete og har et hissig temperament. Men han er tolerant (noe jeg ikke er), så han klarer å leve med meg.

Jeg er som deg og mannen som din mann.

Vi er helt utrolig like! Tvillinger nesten!

Vi er like på endel områder, som barneoppdragelse og humor. På andre områder feks. musikksmak og livssyn er vi totalt forskjellige. De like områdene er en styrke for forholdet og vi respekterer hverandres ulike sider så det er ingen ulempe det heller.

Miss Norway skrev:

Vi er helt utrolig like! Tvillinger nesten!

Men han er altså gay?

Vi er veldig ulike i klesstil, type venner, utdannelse og jobb, holdninger osv osv. Men vi er like i barneoppdragelse og meningen om hvordan familielivet skal være, og så gir vi hverandre mye slækk på ting som er viktige for den andre, men som vi ikke forstår oss på. Han sier at vi er skjønnheten og udyret. Han er full av tattoveringer, håndtverker, "grov" og med crazy venner, mens jeg er utdannet, pen i tøyet, litt fin på det i følge han (men han slikker på kniven liksom! Det er klart man må klage på det. ) og liker best å drikke vin og diskutere samfunnsproblematikk med mine venner. Vi funker begge med hverandres venner, men vi har ikke så ofte fest med blandet vennegjenger.

Pia skrev:

Men han er altså gay?

Jeg SA jo vi var like? Sjempemange like interesser og alt mulig.

I det daglige synes jeg at vi er svært ulike, men når jeg tenker meg om, har vi nok flere likheter enn ulikheter. Vi kommer begge fra arbeiderfamilier og er den første i slekta med universitetsutdannelse, vi har samme utdannelse, nesten samme forskningsfelt, vi er begge INFP (i den grad det sier noe mer enn stjernetegn), misliker snobberi, trives i skog og mark, foretrekker brune puber framfor hippe barer, stemmer samme parti, mener noenlunde de samme tingene politisk, har de samme vennnene, elsker japansk mat, misliker å sitte i sola, er glade i dyr, har greske tavernaer som favorittferiested, bruker lite penger på fancy duppeditter (bortsett fra de med eple på) osv. osv. Men vi har svært forskjellig temperament og ulike toleransegrenser for dagliglivets viderverdigheter. Hadde vi ikke hatt så mye felles ellers, hadde vi nok aldri overlevd som par så lenge son vi har gjort (20 år i disse dager - jeg lurer på om det faktisk er på mandag vi har jubileum).

Vi er ulike i lynne. Veldig. Men like i holdninger og verdier, og har en del særheter som er sammenfallende. Vår ulike væremåte gjør at vi ikke allitd kommuniserer godt, med alt det bringer med seg.

Vårt største problem akkurat nå er at han ikke liker matlagingen min, og sover på sofaen mens sønn og jeg spiser påskelam.

Vi har mange felles grunnverdier og interesser, og vi er begge akademikere, men vi er ganske forskjellig når det gjelder personlighet.

Vi er veldig ulike, men har sammenfallende interesser og omtrent samme grunnverdier.

Vi er veldig ulike, men etter 21 år så har vi jo blitt likere. Vi er veldig enige om barneoppdragelse og dagligdagse ting. Men utover det har vi ikke en eneste felles interesse.

Vi har vokst oss mer like, tror jeg. Vi møttes gjennom felles interesser (musikken), og sett pris på mye av det samme - som trening generelt og sykling spesielt, f.eks. Det er med en viss skam jeg må innrømme at Blåmann har blitt uhorvelig mange hakk hissigere i løpet av disse 16 åra. Av hovedforskjeller kan jeg nevne at jeg nok er mer gnien, særlig på interiør og sånne ting. Lenge har han hatt dyrere klær enn meg også, men det er i ferd med å utliknes litt. Vi har begge et ganske stort behov for egentid.

Mannen sier at han er en utpreget realist og jeg en utpreget fililog. Ellers trekker han fram det faktum at han vil være ute og jeg inne. Han liker å bade, hvilket jeg ikke gjør. Kontrollfrik blir jeg også kalt, hører jeg. Selv påberoper han seg å være tilhenger av å improvisere.

Vi er som natt og dag.