)Jeg liker å leke med "Hva hvis"-tanker, så det er mye mer sannsynlig at vi ikke ender opp med hund som at vi gjør det, men i mellomtiden koser jeg med med å fundere, da.
Så, HVIS vi skulle hatt hund:
Jeg har søkt og fundert og googlet, og med de preferansene jeg har, så har jeg funnet en favoritt, men jeg aner jo ikke om den stemmer like bra i virkeligheten som "på papiret".
Hvis vi skulle hatt hund så må den:
- passe for nybegynnere
- være "mellomstor minus". Ikke så stor at det blir upraktisk, ikke så liten at den blir fjollete. 😛 (hvor stort det er er et veldig subjektivt og må ikke ses på som dissing av folk med mindre hunder, ok? 😛)
- være myk å klappe på. Seriøst, myk pels er mye av gleden ved dyr for meg, så det utelukker faktisk pudler...
- Ha et vennlig og fredelig lynne. Ingen pipete gneldrebikkje. Kunne roe seg godt hjemme.
- Like å mosjonere, være en fin turkamerat for både barn og voksne, for både småturer og lange løpeturer
Jeg har alltid vært veldig glad i spaniels, og syns de er både fine og med et lynne som passer meg. Og etter en gjennomgang av de ulike sortene, så syns jeg Welsh Spaniel ser veldig fin ut: Passe stor, passer for nybegynnere, glad og vennlig.
http://spaniels.org/rasene/welshspringer-spaniel/
Er det noen som kjenner denne rasen litt? Andre hunder som kunne passet spekken?
Eller bare litt hundeprat jeg kan kose meg med? 😛
Hun er helt nydelig, men hvis man alltid har ønsket seg en cocker spaniel eller noe i den gata, så er den hakket mer robust enn det jeg har sett for meg. 
