Om å være stygg

Joika skrev:

En annen ting er at de fleste ønsker seg en partner som er på "samme nivå" som seg selv. Man vil jo ha så bra gener som man kan få....

Ja, det er gjort noen undersøkelser på det, fra UCLA eller Berkley eller noe, at en 9'er ble sammen med en 8, 9 eller 10, en 4'er ble sammen med en 3, 4 eller 5. Men, for det er et men: dette korrigeres av makt, penger, innflytelse, kjendisstatus osv. Og 4'ere vil garantert synes at 10'ere er de peneste, men det er way out of their league, så de vil bli innhentet av virkeligheten og date folk i egen skjønnhetskategori.

Joika skrev:

Syntes det er interessant når mennesker benekter at det er noe som heter å være klassisk pen, men samtidig så syntes jeg også det er merkelig at mange godt over 30 ikke klarer se forbi dette med utseende overhodet. Jeg har en venninne som er vanvittig dømmende. Er man ikke kjekk og pen, så er man ikke verdt noe hos henne.

Begge deler er like mystisk. Og det siste er vel bent frem patetisk.

Mani skrev:

Ja det vil jeg si, derfor ble jeg litt paff over hvor poengtert det var i boken at de slett ikke var pene. Verken hun eller Rochester, han var jo ikke stygg i serien han heller.

Sikkert en amerikansk serie da. De har store problemer med å lage noe som helst uten smellvakre mennesker.

Jeg legger også først merke til om et menneske er velstelt, før jeg legger merke til utseendet. Men allikevel tar jeg meg noen ganger i å sette mennesker i kategorien "pen" eller "mindre pen". Det er ikke dermed sagt at jeg dømmer dem, men jeg henger meg litt opp i utseendet deres ja. Tror dette har å gjøre med at jeg selv ble satt i feit/stygg kategorien da jeg var yngre.

Jeg tror det var ganske klare mål på hva som var skjønnhet i britisk adel på 1800-tallet og at boken illustrerer at verken Rochester eller Jane falt innenfor datidens skjønnhetsideal. Det å være vakker var et fortrinn etter datidens idealer fordi man hadde større sjanse for å bli godt gift, særlig hvis man ikke var rik på gods og gull.

Jeg legger godt merke til om folk er pene av utseende eller ikke, men om jeg syns noen er rett ut vakre, så er det alltid fordi de har en nydelig utstråling og ikke minst fordi de er seg selv. Et pent ytre med en kjedelig fremtoning vil alltid tape for en med god utstråling som gir av seg selv. Foreløpig har jeg ikke truffet noen som jeg syns er direkte stygge, men klart det finnes folk som ikke er veldig pene.

Jeg studerer også utseendet til de jeg møter, og har en klar formening om de er pene eller ikke. Men alle "ikke pene" (altså ikke usedvanlig pene) havner i noenlunde samme, urangerte kategori. Når det er sagt, synes jeg ofte veldig pene mennesker er litt kjedelige, særlig gutter. :fordomsfull: Man har aldri trengt å anstrenge seg.

Så mine instinkter fører meg helt på rett nivå uten sorg, ser jeg.

Sitron skrev:

Som en ganske stygg person så kan jeg jo bidra. (...) Jeg er feit, (...).

Dette minner meg litt om når Stesnuppa kommer og sier "Se hvor stygg tegningen min ble".

Polyanna skrev:

Jeg legger VELDIG merke til om folk er ualminnelig vakre. Jeg kan bli helt fjetret av vakre mennesker, både menn og kvinner.

Sånn er jeg også. Jeg syns noen mennesker er så pene. Så utrolig, fasinerende pene.
Og da kan jeg godt bare sitte å glo.

Siden jeg ikke så lett klarer å skille ansikter fra hverandre er det de som har litt ualminnelige trekk jeg gjerne syns er vakre. Ikke Mona Grudt-typen - de klarer jeg ikke å skille fra hverandre eller kjenne igjen fra gang til gang jeg ser dem.

Og sånn er jeg også. 🙂

lykkeliten02 skrev:

Sikkert en amerikansk serie da. De har store problemer med å lage noe som helst uten smellvakre mennesker.

Nei, den var britisk. Men selv om jeg synes hun som spilte Jane var veldig vakker, så var hun ikke noen klassisk skjønnhet, og det samme gjelder Rochester - jeg synes det var ganske troverdig at ingen av dem levde opp til datidens/omverdenens idealer (selv om jeg er enig i at de "egentlig" var for pene begge to). Det var mer utstråling og gjensidig personkjemi enn glansbildeskjønnhet.

Skilpadda skrev:

Nei, den var britisk. Men selv om jeg synes hun som spilte Jane var veldig vakker, så var hun ikke noen klassisk skjønnhet, og det samme gjelder Rochester - jeg synes det var ganske troverdig at ingen av dem levde opp til datidens/omverdenens idealer (selv om jeg er enig i at de "egentlig" var for pene begge to). Det var mer utstråling og gjensidig personkjemi enn glansbildeskjønnhet.

Ok, jeg har ikke sett det, men det hørtes troverdig ut. Britene er mye bedre på sånt.

lykkeliten02 skrev:

Ok, jeg har ikke sett det, men det hørtes troverdig ut. Britene er mye bedre på sånt.

Her er noen bilder fra serien, hvis du er interessert:
http://www.bbc.co.uk/bradford/content/image_galleries/jane_eyre_gallery.shtml
(Den var veldig, veldig bra.)

Skilpadda skrev:

Her er noen bilder fra serien, hvis du er interessert:
http://www.bbc.co.uk/bradford/content/image_galleries/jane_eyre_gallery.shtml
(Den var veldig, veldig bra.)

Jeg ser at de sikkert var troverdige mht datidens idealer, spesielle ansikt og ville sikkert blitt kalt pene idag, men kanskje ikke da. Jeg må se serien når anledningen byr seg, det vil vel sendes på tv senere en gang. Jeg synes britene er fantastiske til å ha troverdige og talentfulle skuespillere kontra amerikanske serier der alle må være smellvakre eller veldig stygge. De er faktisk, som regel, nysminkede rett etter operasjoner og en vanlig politibetjent ser ut som en supermodell.

Madam Mim skrev:

Ja, det er gjort noen undersøkelser på det, fra UCLA eller Berkley eller noe, at en 9'er ble sammen med en 8, 9 eller 10, en 4'er ble sammen med en 3, 4 eller 5. Men, for det er et men: dette korrigeres av makt, penger, innflytelse, kjendisstatus osv.

Det siste der har jeg merket godt!
Jeg har som singel lagt merke til at jeg kan få en VELDIG kjekk fyr som i utgangspunktet ligger mye høyere enn meg på "skalaen" men som feks er 8-10 år eldre. Dvs at min "unge" alder da veier opp for at han er penere.
Dette minner meg på at jeg må trene mer.

Jeg tenker ofte at "oi, den personen var pen", men at noen er stygge, det skal mye til at jeg tenker.

Skjønnhet er en underlig ting. Her om dagen så jeg en dame som egentlig ikke slo meg som veldig pen med det samme, men hun var utrolig nett, hadde trekk som passet veldig bra sammen på en måte.

Jeg er mye mer kritisk mot meg selv enn mot andre. Andre er flotte selv om de har noen kilo for mye, lang nese eller kommunefarget hår. Med meg selv ser jeg hver minste skavank (og det er en del, for å si det slik )

Ariel skrev:

Jeg legger også først merke til om et menneske er velstelt, før jeg legger merke til utseendet. Men allikevel tar jeg meg noen ganger i å sette mennesker i kategorien "pen" eller "mindre pen". Det er ikke dermed sagt at jeg dømmer dem, men jeg henger meg litt opp i utseendet deres ja. Tror dette har å gjøre med at jeg selv ble satt i feit/stygg kategorien da jeg var yngre.

Ufattelig mye er gjort om man har en ok hud, hår som er velstelt og klær som sitter pent på kroppen.

Joika skrev:

Ufattelig mye er gjort om man har en ok hud, hår som er velstelt og klær som sitter pent på kroppen.

Det er sant. Men samtidig har jeg en tendens til å henge meg opp i øynene. Og det er mange "stygge" øyne(og da mener jeg ikke formen, men "innholdet")der ute.

I forgårs satt jeg på at legekontor og tenkte; "ufattelig at enkelte klarer å få seg en partner".

Men stort sett havner folk flest i alminnelig kategorien for meg. Noen er smellvakre og noen er mindre pene, men de fleste er vanlige - sånn som meg. 😉

Jeg vet ikke riktig hva jeg tenker. Men jeg legger merke til folk, og noen finner jeg attraktive. En kombinasjon av utseende og utstråling vil jeg tro. Skeive smil og glimt i øyet har mye å si.

Noen mennesker er utiltrekkende. En kombinasjon av væremåte, påkledning, hvor velstelt man er. Og utseende. Men er man velstelt, har selvtillitt og varmt blikk, så skal man være ganske vannvittig stygg før det er DET inntrykket man sitter igjen med, tror jeg.

Noen mennesker kan være vakre, men så flate i innhold at de ikke tiltrekker en nerve hos meg.

Kirsebær: det er lov å være realistisk.

Sånn for å gå helt tilbake til HI igjen:

Mani skrev:

Tenker dere over dette når dere treffer andre mennesker, gjør dere opp en mening om utseeendet deres.

Veldig sjelden. Jeg er ikke så veldig visuelt fokusert. Stort sett tenker jeg bare på det hvis de er slående pene. Jeg synes oftest alle er pene (i større eller mindre grad) etter hvert som jeg snakker/blir kjent med dem, med mindre de er ufyselige som personer, men det er de færreste jeg tenker på som veldig pene umiddelbart. At noen skal være stygg tenker jeg så å si aldri; de gangene jeg legger bevisst merke til noens utseende på negativ måte er det stort sett enten snakk om arr/misdannelser eller ekstrem ufliddhet.

Utstråling er det jeg legger merke til. Tror ikke jeg noen gang har tenkt over om et menneske er stygt, for hva er det egentlig?

Stygg er det motsatte av pen. Jeg tror ganske mange juger godt når de påstår de aldri tenker på om folk er stygge.