Er det greit å jakte Pokémons på møter?

nokon skrev:

Er ikkje dette andre gongen dei store tabloidene slår opp pokemon-spilling på Stortinget? http://www.vg.no/nyheter/innenriks/pokemon-go/hoeyre-og-ap-i-pokemon-krangel-paa-stortinget/a/23752262/ Eg er mest fascinert over kor store oppslag dette skaper.

Jeg synes egentlig det er ok med fokus på sånt.
Det kan føre til litt bevisstgjøring.

Det er selvsagt ikke like viktig nyhet som krig og katastrofer, men definitivt bedre enn alle oppslagene om hva Sophie Elise spiser til middag og hva hun gjorde på trening i går.

Nja. Jeg syns ikke det er greit, men jeg syns ikke det er noe verre enn å sjekke Facebook, Mail eller nyheter. Som kanskje muligens har skjedd mens jeg har vært på møte.

Greit og greit, fru Blom. Det er enkelt å si at det ikke er "greit" (det gjør jeg gjerne), men sitter du i møte fra morra til kveld skal det godt gjøres å ikke gjøre noe annet i mellomtiden. Svare på epost, sms, skrive handleliste, kikke på avisa - eller snurre et pokestop.

Jeg sitter i en del møter hvor jeg er tjenstlig forpliktet til å være tilstede, men ikke nødvendigvis skal delta selv i aktiviteten, og jeg har gjort alle de tinga (men ikke på en gang). Skjønner henne godt. Det er jo ikke akkurat noe man planlegger, men man blir drevet til å foreta seg noe for å få tiden til å gå, eller få en aktivitet eller hva jeg skal si. For meg kan det å gjøre noe som ikke krever så mye skjerpe konsentrasjonen om det som foregår i rommet. Det kan være verre å svare på en e-post, da er sjansen større for at man blir "tilstede" i framstillingen i eposten, og ikke i rommet man sitter i.

Tenker jeg, da. Fint være den liberale, for en gangs skyld. Skal ikke bli en vane.

Politiske møter kan være lange, og mye blir sagt som kan er irrelevant for eget arbeid. Noen ganger skal man lytte, noen gange rer man der pga en bestemt greie som skal omtales. Jeg synes telefonfikling er greit. Jeg skjønner imidlertid at hun blir flau, og Stortinget er ekstra viktig. I gamle dager hadde man ikke mobil, jeg tror ikke folk satt og leste i romaner, liksom. Men jeg synes likevel saken er hauset opp, og er et ikke-tema.

Greit og greit. Det kommer jo an på det da. Skal man holde på med noe annet må det ikke forstyrre de andre på møtet/foredraget/whatnot. I tillegg må man sørge for at man selv får med seg det man er der for.

Møter av typen høring er i utgangspunktet såpass spesiell at jeg lurer på formålet med å delta hvis man kan sitte og gjøre helt andre ting.

Pelle skrev:

Politiske møter kan være lange, og mye blir sagt som kan er irrelevant for eget arbeid. Noen ganger skal man lytte, noen gange rer man der pga en bestemt greie som skal omtales. Jeg synes telefonfikling er greit. Jeg skjønner imidlertid at hun blir flau, og Stortinget er ekstra viktig. I gamle dager hadde man ikke mobil, jeg tror ikke folk satt og leste i romaner, liksom. Men jeg synes likevel saken er hauset opp, og er et ikke-tema.

Jeg synes dere handler om respekt. Som politiker skal det mye til for at noe skal være irrelevant, og uansett er dette høringer der mye står på spill for noen. For eksempel var temaet mens Trine spilte pokemon nedleggelsen av Setnrdmoen. En nedleggelse vil i tillegg til forsvarspolitiske konsekvenser ha stor innvirkning på Nordfjord kommune, og ordføreren derfra var der for å diskutere sin kommunes fremtid.

Jeg synes dette er helt OK å diskutere.

Jeg synes generelt det er en uting å sitte med nesa i telefonen når det forventes at en gjør andre ting (som for eksempel å være på jobb). Jeg har forståelse for at det kan virke beroligende å multitaske, men signalet en sender er dårlig. Jeg føler meg alltid skrekkeig uinteressant når mennesker rundt meg heller ser på mobilen enn på meg (uavhengig om de faktisk hører etter).

Jeg synes ikke det er verre at Trine Skei Grande diller med mobilen enn at mine egne kolleger gjør det, men jeg stusser over at hun ikke bare sier "beklager" og lar ballen ligge død.

I jobbsammenheng synes jeg at man skal la være med surfing og spilling og sending av e-poster og dets like. På foreldremøter henger jeg meg mindre opp i at noen strikker enn at noen surfer.

Da vi hadde planleggingsdag, så satt jeg rett bak en av lederne våre som drev og sjekket snap, sendte snap, sjekket (privat) e-post, slettet e-post, tok bilder av foredragsholderen, sendte snap, chattet litt på chatten, etc. Det var forstyrrende. Først brydde jeg meg ikke noe særlig, men foredraget var langt, så da jeg også begynte å miste konsentrasjonen, så festet min konsentrasjon seg på lederens mobiltelefon. Sånn mobilfikling er gjerne mer forstyrrende for de rundt enn for den som sitter og fikler. Hadde lederen strikket, så tror jeg ikke at jeg hadde blitt like nysgjerrig, men det er nå bare meg.

Må man følge med hele tida på alle møter?

Det blir den dagen helvete fryser over.

Stor forskjell på møter og møter. Mange møter i "toppskiktet" kan være for at rekke personer skal avgi rapport til en samlende instans. Grunnen til at alle er på møtet er fordi at det er den letteste organiseringen for den samlende instansen. Jeg er veldig sjeldent på den type møter, men har vært det og da sitter jeg gjerne å gjør noe annet innimellom.

De møtene jeg er på er som regel:
- Informasjonsmøter, og da passer det dårlig å sitte å gjøre andre ting
- Små operative møter hvor jeg er aktiv deltaker eller møteleder. Da ser jeg ikke helt for meg at det å spille vil fungerer

Er innimellom på store, allmenne møter eller seminarer, hvor det er mange korte sesjoner av varierende interesse. Da hender det jeg strikker eller spiller.

Toffskij skrev:

Må man følge med hele tida på alle møter?

Det blir den dagen helvete fryser over.

Nei, det er det vel ingen som gjør, men man kan jo tenke litt over hva man gjør når man ikke følger med.

Jeg er enig i at det er verdt å diskutere dette, og så er det viktig å være klar over at det er veldig stor forskjell på møter. Og på møtekultur - jeg opplever for eksempel at i min enhet er vi ganske obs på det med å unngå mobilfikling og å vise (eller se ut som om vi har) interesse for det som diskuteres, mens mange av dem vi jobber for, ikke har det samme fokuset. Det er tydelig at dette er noe man ikke bare kan vedta, det er noe man må jobbe med i den bedriften eller etaten man er i.

Hvis man deltar i mange møter der man ikke har noe å gjøre, er jo dette også et uttrykk for en viss ukultur, ettersom man tydeligvis ikke er bevisst nok på å bare invitere folk som faktisk har noe i et møte å gjøre.

Ellers enig med him i at "store, allmenne møter" er noe ganske annet enn små møter der alle tilstedeværende faktisk har en rolle og er forventet å delta (enten det er ved å si noe eller ved å bli informert). I den siste typen møter er det dårlig kultur å sitte og synlig holde på med noe annet enn møtedeltagelse, selv om dette er noe som faktisk er til nytte for konsentrasjonen.

I den første typen er det egentlig mest et problem dersom man forstyrrer de andre, eller dersom det er veldig synlig for dem som snakker at man gjør noe annet enn å følge med, for det er uhøflig.

Jeg mener ikke at saken ikke kan diskuteres. Men at det r kjempeoppslag i nyhetene synes jeg er tafatt.

Forøvrig er lærere verst når det kommer til møtekultur. Jeg har aldri fått så sjokk som når jeg kom fra privat næringsliv og inn i skolesektoren. Ekstern foredragsholder eller ei, majoriteten av forsamlingen reiser seg og går ved arbeidstidens slutt og prater/fikler/surfer før dette. Om elevene hadde oppført seg sånn hadde det blitt relativt månelyst.

Jeg er blitt ei snerpe som er i mot strikking, spilling og surfing på møter. Hva med å bare følge med?

Det er jo ikke sikkert alle andre heller har så himla lyst å være der, så å kaste bort tiden deres med å trykke på mobilen/klirre med pinner er respektløst.

...sånn helt malapropos (eller ikke) er det jo også rart at journalisten valgte å lage et oppslag om Trines pokestop, og ikke om det høringen faktisk handlet om. Men det er vel lettere å danne seg en mening om pokemoner enn om forsvarets langtidsplan. Hvilket skulle... bevises?

Miley skrev:

Jeg er blitt ei snerpe som er i mot strikking, spilling og surfing på møter. Hva med å bare følge med?

Det er jo ikke sikkert alle andre heller har så himla lyst å være der, så å kaste bort tiden deres med å trykke på mobilen/klirre med pinner er respektløst.

Min mann er ofte til stede på lange møter, der hans rolle er å hjelpe til faglig hvis man trenger tilleggsinfo eller praktisk bistand. Samme rolle har jeg hatt, på mitt fagfelt. Når det da først er 2-3 timer med prat om feks sauehold og rasfare på veien, mens mitt arbeid omhandler feks. vedfyring, så kan man selvsagt gjøre hva man vil så lenge det ikke bråker. Mener jeg.

Pelle skrev:

Min mann er ofte til stede på lange møter, der hans rolle er å hjelpe til faglig hvis man trenger tilleggsinfo eller praktisk bistand. Samme rolle har jeg hatt, på mitt fagfelt. Når det da først er 2-3 timer med prat om feks sauehold og rasfare på veien, mens mitt arbeid omhandler feks. vedfyring, så kan man selvsagt gjøre hva man vil så lenge det ikke bråker. Mener jeg.

Ja, det skjønner jeg. Men det virker i utgangspunktet som merkelig prioritering av deres arbeidstid hvis det er forventet at dere skal sitte i kjempelange møter som ikke er relevante for dere, og der dere ikke har noen rolle. Uten at jeg vet hvordan ting er på deres arbeidsplasser, synes jeg det høres mer fornuftig ut at dere ikke deltar i hele møtet, men tilkalles - enten fysisk eller f.eks. på Lync/telefon - hvis det trengs innspill fra dere.

Jeg syns egentlig det er trist at man fokuserte på det, i stedet for saken det var høring om. Jeg hadde heller sett oppslag om selve saken, enn at Trine spilte pokemon go.