Baksnakking, og spesielt i de situasjonene hvor jeg gir beskjed om at jeg ikke ønsker å høre dette og det fortsatt prakkes på meg (typisk i situasjoner hvor man av ulike årsaker ikke bare kan gå). Det hender så visst at jeg også baksnakker (i form av ventilering), men da til noen svært få folk som jeg stoler på og som kjenner meg godt nok til å kunne si at det er jeg som er urimelig og teit som baksnakker.
Folk som konstant er late og som klager på at de ikke får ting gjort (enten gjør de eller slutt å klag), eller folk som ikke tar grep for å snu/bedre situasjoner de ikke trives i, men heller velger å klage over det til stadighet. Livet byr som regel på litt dritt, men da er det jo desto viktigere å kose seg når man har mulighet til det og innimellom slagene, og det er det i stor grad man selv som rår over.
Løgner og masing (både å måtte mase, samt å bli mast på).