Jeg har sluttet med nyheter etc og sitter å laller lykkelig for meg selv... hjelpes

Jeg har alltid vært interessert i politikk, krig, fred, uro, verden, nærområdet etc. Lest nyheter flere ganger om dagen, sett nyheter på tv, debattprogram osv.

Nå har jeg sluttet. Helt. Jeg lever i min egen lille boble, er dritgod på 71.grader nord kjendis, men aner ingenting om den gassen bortsett fra akkurat overskriftene.

Hva er greia? Jeg klarer ikke sette fingeren på det, men jeg vil nesten kaste opp. Det er krig og elendighet, alt har store bokstaver og krise foran. Det føles som verden har fått en stor svart plastikksekk dratt nedover ørene og min løsning er å... stikke hodet i sanden?!

Er det bare meg? Hvordan få hodet ut av navlen igjen?

Jeg tror man må velge, og at det også er greit å tenke på at det faktisk er kort tid vi har blitt bombardert av nyheter på den måten vi blir nå. Jeg tror ikke det er sunt.

Mens jeg var syk var nyhetsbrevet til Filter det eneste jeg orket å forholde meg til. En enkel epost hver morgen, ingen krigstyper og saklig språk. Nå er det nyhetsbrevet, Politisk kvarter på radio på vei til jobb og et kvarter på NRK.no før jeg begynner å jobbe. Og jeg trenger den grensen.

Så om du vil, tror jeg løsningen er å finne det formatet du orker å forholde deg til og samtidig jobbe for å legge vekk følelsen av at du burde vært oppdatert på ALT!

Jeg er litt som deg, og har vært det lenge. Følger litt med på Stavanger Aftenblad, men unngår artikler om all elendigheten i verden, og leser bare ufarlige nyheter fra lokalmiljøet. Jeg har nok bekymringer som det er, og orker ikke å bekymre meg og bli opprørt over krig og annen elendighet, og ting som potensielt kan skje. Det har jeg uansett ingen kontroll over. Det er sånn jeg mestrer livet for tiden, og folk får mene hva de vil om det, så noen råd for å endre på det har jeg ikke.

Jeg gjør det samme som deg. Jeg ser Jakten på kjærligheten og annet harmløst som gjør at jeg slipper å tenke på krig, stigende priser/renter og annen elendighet. Jeg blir bekymret, tung og trist når jeg får med meg for mye av verdens elendighet for tiden. Det har kommet for nær meg nå. Jeg lurer også på om jeg tåler mindre etter drøye to pr med pandemi og alt den førte med seg av ensomhet, usikkerhet og konflikter i familien?

Er det ikke greit å ha det sånn noen ganger da? Leve i en boble hvis det er det du trenger? Noen ganger i livet må man skjerme seg, andre ganger klarer man å håndtere verden. Hodet sier nok ifra når det er klart.

Jeg gjør mye det samme. Totalsituasjonen min er slik at jeg ikke orker å forholde meg til alt som skrives om krig og faenskap. Og siden det å ta sorgene på forskudd bare fører til at man får dem to ganger, så velger jeg å ikke dykke ned i nyheter og spekulasjoner om verdensfreden. Det er uansett noe jeg har null påvirkning på, og det som skjer. Det skjer. Verden blir ikke noe verre sted om jeg ikke er oppdatert på krig og fred og politikk og sånn. Jeg tenker det kan være sunt å skjerme seg selv litt, særlig om tallerkenen ellers er full.

Etter fire uker i streik så har det vært det eneste jeg har orket å forholde meg til. Nå som den er over er jeg ikke klar for å ta inn over meg all elendigheten. Enda.

Melder meg inn i gjengen som ikke orker å lese/høre/se alle nyheter. Jeg har stått i ganske tunge ting over noen år nå så jeg har sett og hørt på mye feel good serier/filmer/lydbøker.

Jeg leser en del, men mindre enn jeg synes jeg burde sånn til vanlig også. Jeg kommer ikke til å slutte med nyheter nei, selv om jeg blir lettere deppa. Jeg nekter å gå helt inn i bobla. (Snookersesongen har startet påTV, det er en slags trøst).

Media spiller på frykt, mer enn noen gang. Ja, verden er urolig og ustabil. Jeg opplever at også små saker blir store med katastrofe-overskrifter. Så melder meg inn i klubben som kutter ut tabloide nett-aviser. Leser litt på nrk.no i løpet av dagen.

Noen ganger tenker jeg at verden var litt enklere å forholde seg til når vi ikke visste hva som foregikk andre steder, minutt for minutt… Mitt mantra er i alle fall at jeg skal prøve å leve som vanlig og som om det ikke lå en trussel over meg, noe det jo heller egentlig ikke gjør.

Om man har det best uten nyhetsdekning kan man jo fortsette med det? Men om man vil få med seg litt kan det være lurt å være bevisst på hvilke medier man velger. Dagbladets forside er like greit å styre unna, og jeg tror det er lurt å faktisk lese artiklene i mediene og ikke bare scrolle clickbaitoverskrifter.

Urix og nyhetsmagasin i stedet for fem minutters overskriftopplesing - heller bruke tid på å gå i dybde på noe, enn å bli sensasjonsbombardert med alt.

Sensasjonelle oppslag bør man styre unna ja. Jeg forsøker å holde meg mest mulig oppdatert via NRK, Aftenposten, the Guardian og et knippe podkaster som jeg har god erfaring med. Men jeg merker at det fort blir for mye også av disse. I helga har jeg invitert tenåringen til å ha Harry Potter-maraton i stedet. Synes ikke noen skal ha dårlig samvittighet for å ikke orke å følge med på "Atomvåpenrasling minutt for minutt". Det er jo heller ikke sånn at det har noe å si for utfallet om vi er fullt orienterte...

Det er ikke så merkelig å skjerme seg og kjenne at det er nok. Jeg kjenner det igjen i perider der det er mye på andre fronter. Jeg har ikke kapasitet når det koker i livet. Nå bruker jeg tid på podcast som bare er gøy.

Maverick skrev:

Om man har det best uten nyhetsdekning kan man jo fortsette med det? Men om man vil få med seg litt kan det være lurt å være bevisst på hvilke medier man velger. Dagbladets forside er like greit å styre unna, og jeg tror det er lurt å faktisk lese artiklene i mediene og ikke bare scrolle clickbaitoverskrifter.

Urix og nyhetsmagasin i stedet for fem minutters overskriftopplesing - heller bruke tid på å gå i dybde på noe, enn å bli sensasjonsbombardert med alt.

Gode tips syns jeg. Jeg orker ikke bare lese slikt jeg blir lei meg av. Men jeg vil gjerne vite mye om enkelte ting. Det er der papiraviser som Klassekampa kommer inn i bildet. Det er ikke klikkbeit der.

Jeg har meldt meg helt ut av nyheter, og får med meg kun det som snakkes om på jobb, skrives om her og som kjæresten nevner.
Klarer ikke å forholde meg til all elendigheten, og vil være i min egen boble.
Har dog kartlagt at vi befinner oss 3 minutters gåtur fra ett av kommunens utleveringspunkt for jod.

Jeg er som deg, og vet ikke om jeg synes det er så ille. Baker brød og sparer penger til vinteren, samtidig som jeg prøver lage hyggelige planer. Følger med på serier med lillesøster, og jobber beinhardt det stedet jeg faktisk kan bidra til en endring, på egen jobb.

apan skrev:

Jeg er som deg, og vet ikke om jeg synes det er så ille. Baker brød og sparer penger til vinteren, samtidig som jeg prøver lage hyggelige planer. Følger med på serier med lillesøster, og jobber beinhardt det stedet jeg faktisk kan bidra til en endring, på egen jobb.

Nei, det er ikke ille i det hele tatt å fokusere på det man kan gjøre noe med.

Jeg har ME, og for meg fører den med seg en ganske heftig kognitiv svikt. Jeg klarer ikke å skjønne hva som skjer, eller hvorfor det skjer, og hva som blir konsekvensene av det. Det være seg økt rente, høye strømpriser, bombing av gassledninger eller alt det syke Putin driver med. Så jeg velger å leve i min egen lille boble, og å gjøre den boblen så koselig som mulig for meg og ungene. Som flere skriver, uansett hva som skjer, så vil det ikke spille noen rolle om jeg har fått med meg (og skjønt) nyhetene den siste tiden.

Jeg hadde en laaaang periode i livet når barna mine var små der jeg unngikk alt av nyheter og sluttet med Dagsrevyen og whatnot. Jeg fikk panikk og karastrofetanker av alt mulig. Så for meg å rømme huset med en baby, en toåring og sjuåringen som medhjelper (mannen min var/er mye borte og hvis krigen kommer på ordentlig, vet vi at jeg blir alene) og ble helt angstfylt.

Nå er minstemann sju og eldste 183 lang og i takt med at ungene har strekt seg, har frykten for verden blitt litt mindre. Ikke det at de klarer seg alene om noe fælt skulle skje men de kan iallfall løpe ut av huset på egne bein eller klare å holde kjeft på kommando om det skulle bli nødvendig