Bekymring for regnbuetog

Planen er at både jeg og begge ungene skal gå i regnbuetog på lørdag. Knerten sammen med meg og snuppa med noen venner. Så blir man jo litt betuttet når politiet uttrykker bekymring; særlig siden det er jeg som har oppfordret ungene til å gå (det tok ca et halvt sekund før de sa ja).

Føler du det er grunn for bekymring?

Frykten skal ikke få styre oss, så vi skal gå. Men ….

Jeg gikk med regnbue flagg rundt meg (neste år blir det trans flagget) og tenker det er ok.

Her har PST hatt orientering med de som skal holde arrangementer, så klart man tenker litt.

Jeg skal ikke. Det er litt trist, men jeg orker rett og slett ikke den bekymringen og det å være redd nå.

Her skal i alle fall en av ungene gå, og muligens jeg også. Er ikke veldig bekymret, men det er jeg som regel ikke. Burde kanskje være det?

Jwg skjønner følelsen, tror jeg. For meg var det en selvfølge å gå i toget som skulle vært i juni. Nå er jeg usikker. Jeg har lurt på om vi skal dra ned en annen dag og se på regnbuegata. Lage vår egen tur ut av det. Jeg synes på imgen måte det er uansvarlig eller å ta en sjanse at man deltar.

Min 17-åring fortalte i kveld at hun og to venner skal dra til nabobyen og gå. Jeg ble litt skeptisk og sa vi får snakke om det.

Jeg er redd nok som det, men jeg liker ikke å innrømme det. Selvsagt bør vi gå og ha rak rygg, men jeg bekymrer meg veldig for ungdommen som skal være med. Fremdeles usikker.

Hele familien skal gå. Det finnes liksom ikke et annet alternativ. Skeive er ofte, med god grunn, redde for eget liv og helse. Det er hverdagen. Det gjør meg skikkelig trist og forbanna. Så jeg går, det er en selvfølge, jeg tar en for laget.

Kjæresten og jeg skal gå sammen med noen tidligere kolleger. Det føles ekstra viktig og riktig å gå for oss.

Heiko skrev:

Hele familien skal gå. Det finnes liksom ikke et annet alternativ. Skeive er ofte, med god grunn, redde for eget liv og helse. Det er hverdagen. Det gjør meg skikkelig trist og forbanna. Så jeg går, det er en selvfølge, jeg tar en for laget.

Tankevekkende og helt sant.

Min frykt er minimalt forankret i en sannsynlighet for at noe kan skje. Sånn er det (dessverre) ikke alle som har det.

Jeg syntes dette var en vanskelig tråd å svare i, og et vanskelig og ubehagelig spørsmål. Det er vel ganske naturlig å bli bekymret når PST sier at de er bekymret. Så vet ikke jeg hva bekymringen bunner i, hvor gode kilder de har osv. Jeg blir egentlig veldig bekymret over denne stadige doble kommunikasjonen fra myndighetene, der politiet godkjenner arrangementer og så frarådes de mer eller mindre, men ikke helt, av PST. Alt frem og tilbake som var i dagene etter 25. juni, og nå på nytt. Det gjør at jeg føler meg usikker og mister tillit til myndighetenes kontroll og motiver, og det er virkelig ikke ok. Når det gjelder selve toget så skjønner jeg veldig godt at folk er redde, og så håper jeg inderlig at mange velger å trosse den frykten likevel, nettopp fordi det er så viktig som Heiko påpeker. Jeg planlegger å trosse den selv når det blir pride i min hjemby litt senere i høst, og gå sammen med mitt skeive barn og skeive venner og alle andre som vil feire kjærligheten.

Heilo skrev:

Alt frem og tilbake som var i dagene etter 25. juni, og nå på nytt. Det gjør at jeg føler meg usikker og mister tillit til myndighetenes kontroll og motiver, og det er virkelig ikke ok.

Jeg forstår godt at tilliten til at de har kontroll er svekket (og ikke minst hvordan de kommuniserer om det), men motiver? Hva tenker du på da?

Jeg skal ikke gå, men det er ikke av frykt for terror. Jeg hadde også vært komfortabel med at ungene mine skulle gå, selv om jeg nok hadde insistert på å gå med dem.

Vi gikk 3 juli. Da var det en uke siden terroren i Oslo. Lokalt. Jeg var helt nummen av skrekk da vi endelig begynte å gå og det gikk opp for meg hva vi faktisk gjorde. Politiet hadde godkjent at vi gikk altså.
Men det roet seg ganske fort. Vi hadde gått i Oslo i helgen om det var praktisk mulig. Sannsynligvis også da både redd og stolt.

Zulu skrev:

Jeg forstår godt at tilliten til at de har kontroll er svekket (og ikke minst hvordan de kommuniserer om det), men motiver? Hva tenker du på da?

Jeg ønsker ikke å dra dette for langt, for det handler om en følelse jeg får og ikke noe jeg har belegg for å føle. Men jeg synes altså det er ubehagelig at det virker som om deler av politiets sikkerhetsmyndighet prioriterer budskapet om at de er bekymret fremfor viktigheten av å markere samhold og motstand mot terror mot pride. Jeg skjønner ikke logikken deres bak å gå ut med en slik bekymring samtidig som arrangementet blir holdt.

Tjorven skrev:

Tankevekkende og helt sant.

Min frykt er minimalt forankret i en sannsynlighet for at noe kan skje. Sånn er det (dessverre) ikke alle som har det.

De aller fleste av oss går heldigvis ikke rundt og er redd sånn på generell basis, det er faktisk et privilegium. Et privilegium vi som oftes ikke er bevisst (naturlig nok). Skeive ikke er blitt redde nå etter sommerens skyting, mange har vært redde lenge. Redde for å bli skreket skjellsord etter i skolegården, t-banen og på gata. Redde for å bli banket opp fordi man bryter med kjønnsnormer og eller leier kjæresten sin. Redd for å bli drept. Dessverre er det ikke ubegrunnet redsel, for «alle» skeive kjenner noen som har blitt utsatt for truende adferd og vold.

My skrev:

Her skal i alle fall en av ungene gå, og muligens jeg også. Er ikke veldig bekymret, men det er jeg som regel ikke. Burde kanskje være det?

Min sønn går blant annet sammen barnet ditt i dag. Her har vi funnet fram regnbueefekter (til barnet ditt også, My. :regnbue: :-D ), og snakket om at det er fint at de går.
Jeg bekymrer meg sjeldent, det fører ikke noe godt med seg, så heller ikke nå.

Jeg er på plass. Det kan potensielt skje noe, men sjansen er liten. Mye synlig sikkerhet og helt sikkert mye skjult.

Kirsebær skrev:

Min sønn går blant annet sammen barnet ditt i dag. Her har vi funnet fram regnbueefekter (til barnet ditt også, My. :regnbue: :-D ), og snakket om at det er fint at de går.
Jeg bekymrer meg sjeldent, det fører ikke noe godt med seg, så heller ikke nå.

Så bra! Ja, barnet mitt lånte en regnbue-t-skjorte av lillesøster og satset ellers på at ditt barn har noe stæsj hun kan låne, forhåpentligvis er de på plass og har funnet hverandre i folkemengden nå.

Politiet sier de har kontroll, at folk bare skal kose seg og ikke bekymre seg for sikkerheten i dag. Så da hører jeg på det.

millact skrev:

Min 17-åring fortalte i kveld at hun og to venner skal dra til nabobyen og gå. Jeg ble litt skeptisk og sa vi får snakke om det.

Min dro dag med venner.