Jobbavbrytelser i fritiden kan være skadelig?

Mjau skrev:

For oss var det tidligere et lite problem faktisk, fordi mannen alltid slapp det han hadde i hendene når telefonen ringte feks.

Slik har det tidvis vært for mannen her i huset også, og jeg er ikke bedre enn at jeg kjenner det irriterer meg veldig.

Jeg kan ikke jobbe andre steder enn på arbeidsplassen så når jeg går fra jobb begynner fritiden. Hadde det blitt åpnet opp for å arbeide hjemme fra om kvelden/i helger hadde det overhodet ikke vært aktuelt med de betingelser jeg har på jobben nå.

Da jeg begynte i jobb etter endte studier hadde jeg i tillegg min helgejobb hver andre helg. Jeg sluttet etter noen måneder med den sistnevnte jobben for jeg synes det var slitsomt å jobbe 7 + 5 dager.

Både mannen og jeg får jobbhenvendelser når det måtte være - og jeg synes perioder at hans henvendelser spiser veldig av familietid (i dag har telefonen ringt gjennom hele middagstiden).

Som lærer jobber jeg på kvelder og i helger og rettebyrden som språklærer i vgs gjør at jeg jobber ganske mye mer enn jeg får kompensasjon for gjennom avspasering på sommeren og i andre skoleferier.

Ofte opplever jeg at jeg koser meg med for-og etterarbeid i helger (særlig liker jeg å forberede undervisning med å lete på nettet etter nye arbeidsmetoder, pedagogiske tips og fagstoff presentert på kreative måter), men det kan like gjerne føre til negativt stress og en følelse av å ikke få skikkelig avbrekk før ny uke begynner. Jeg prøver å finne en rytme på denne typen arbeid som fungerer mest mulig effektivt og gunstig, men jeg vet ikke om jeg er helt i mål med det enda.

Det jeg vet, er at jeg ikke ville byttet til en annen jobb pga kvelds-/-helgejobbing. Jeg er veldig, veldig glad i jobben min.

Zoë skrev:

Det jeg vet, er at jeg ikke ville byttet til en annen jobb pga kvelds-/-helgejobbing. Jeg er veldig, veldig glad i jobben min.

Katta skrev:

Det må vel være forskjell på om man bare sitter og sysler med litt jobb i ro og fre og om det er jobbmas? Både jeg og mannen har perioder hvor jobben ringer og ringer, og det er slitsomt. Da er man liksom konstant i jobbmodus og får aldri helt senket skuldrene. Å sette seg ned i ro og fred med noe jobb på kveldstid setter meg ikke i alert-modus på samme måte.

Ja, det tenkte jeg også på. Å "kosejobbe" med prosjekter eller gjøre noe i ro og mak er forsåvidt så sin sak, når telefonen kimer i ett er det litt annerledes - og det er gjerne den siste der som sliter mest på lunta. (Og kort lunte går selvfølgelig ut over alle andre enn jobben. )

Men selvfølgelig, det gjør fortsatt hverdagen lettere, all den tid jeg ikke har et fnugg dårlig samvittighet for å flexe eller ta noen rolige dager etter perioder med hardkjør.

Halv åtte - halv fire, ferdig. Pluss jobbreiser, men jeg setter pris på å ha kvelden for meg selv da også.

Jeg åpner ikke mailen min i helgene. For noen år siden jobbet jeg på jobb, hjemme om kveldene, i helgene, you name it. Det endte opp med at jeg gikk på veggen så det sang, så nå er jeg veldig veldig nøye på å la jobbing skje på jobb.

Jeg får ingen henvendelser så lenge jeg ikke er på jobb eller har vakt. Jeg fikk imidlertid hjemme-pc før jul, med tilgang til journalsystem og mail,
og jeg tar meg selv i "skal bare" - særlig søndag kveld eller om det er viktig papirarbeid jeg ikke rakk før arbeidsdagen var slutt.

Og jeg kan love at det ikke er særlig sunt å lese hva som skjer når det er helg og pasientene forteller sin versjon av hva "den teite avdelingslegen" sa og særlig ikke når personalet tror på det

Jeg har blitt kjempeflink til ikke å jobbe utenom arbeidstid, og til å skrive timer når jeg jobber på rare tidspunkt. Jeg kan til og med klare å ikke åpne epost i helgene. Det klarte jeg ikke før. Men det er utrolig deilig å ta fri fra jobb! Jeg tar ikke telefonen heller bestandig.

Mannen min, derimot.....

Jeg har et temmelig skarpt skille mellom jobb og privatliv. Med unntak av hektiske perioder innimellom, er det sjelden jeg jobber hjemme og gjør jeg det fører jeg timer for det.

Jeg liker å skille jobb og privatliv, og streber etter å ikke jobbe for mye kveld og helg. Det klarer jeg veldig bra. Jeg tok den avgjørelsen etter å ha drevet i restaurantbransjen og jobbet så mye at jeg knapt så barnet mitt, og den lever jeg veldig godt med.

Jeg har en jobb hvor det er et ganske naturlig skille mellom jobb og privat. Det meste av jobben KAN jeg ikke utføre hjemmefra, og selv om jeg av og til har tenkt at det hadde vært godt å kunne jobbe mer hjemmefra, så er det også greit at det på mange måter er satt en grense. Men visse ting, som å forberede undervisning, kan jeg gjøre hjemmefra. Så noe gjør jeg, men ikke så mye at det forringer fritiden min. Da kan det nesten være verre å tenke på alt jeg må gjøre til uka, men ikke får gjort noe med nå.

Jeg jobber døgnet rundt for tiden. Men har jeg fri så har jeg fri. Jeg stenger av for alle unntatt de som må nå meg hvis det er snakk om meget alvorlige saker. Resten kan pent vente samme søren hvem de er.

Dersom jeg ikke kan ha det sånn og bestemme at nå har jeg helt, helt fri, så hadde jeg aldri greid å jobbe så mye som jeg gjør.