Taekwon-Do er ikke en sport

Tkd er ikke «bare» en sport.

Taekwondo er egentlig en livsstil, en måte man skal leve på.

Skal man oversette ordet så blir det:
Tae: fot, sparke, knuse med foten. Kwon: Hånd, slå, knuse med hånden. og Do: Kunst, metode, vei.

Vi har 5 grunnprinsipper som man (i teorien) skal følge - høflighet, ærlighet, iherdighet, selvkontroll og ukuelig ånd (betyr å ikke gi opp eks, prøve noe nytt!)

Før hver trening starter så sier alle elever på trening elevens ed.

ELEVENES ED
Jeg skal følge reglene i Taekwon-Do.
Jeg skal respektere instruktøren og seniorelevene.
Jeg skal aldri misbruke Taekwon-Do.
Jeg skal bli en forkjemper for frihet og rettferdighet.
Jeg skal hjelpe til å bygge en fredeligere verden.

Det er struktur på treninger og man skal eks bukke til instruktør før man snakker til han/henne.

Vi bukker også til hverandre om vi gjør øvelser mot hverandre.

Det er ganske morsomt å få 30 barn til å sitte helt stille når enn snakker til de!
Men det gjør de fleste.. greit, i starten må de ofte få litt påminning men etter rundt 1/2 år så begynner de å ta det 🙂

En gang hadde vi en treningssamling her med flere klubber. Ca 100 barn samlet i samme sal.
Vaktmester sa etterpå - jeg har aldri sett så mange barn så rolige og som faktisk gjorde det de fikk beskjed om 🙄

I dag dukket det opp en fb minne som jeg har skrevet for 10 år siden (før jeg ble syk) når jeg hadde et barneparti selv

Taekwon-Do er mer enn bare trening 🙂

I dag måtte jeg ut med hunden og går oppover en liten bakke. Mot meg kommer det 2 gutter på sykkel fra skolen. Når de er 3-4 meter fra meg roper han ene HEI!! jeg svarer hei tilbake og tenker det er sikkert en fra barnehagen jeg jobbet i eller noe sånt. Han kjører forbi meg og så hører jeg sykkel bråbremse. Jeg snur meg og ser han slenger sykkelen fra seg stiller seg i hilse stilling, bukker og sier at du er fra taekwon-doen.. Eh ja svarer jeg, eh.. kommer du i morgen? jada svarer gutt ungen, fint snakeks da svarte jeg før jeg gikk videre.. Guttungen begynte på TKD i høst 😉 fant jeg ut når jeg så hvem det var.

Så tkd er mer enn kun trening!
Samholdet, ideologen bak og måten enn blir møtt på i NTN klubbene er bra 😀

Interessant å høre om, kamp.

Helt enig, kamp. Gutten min trente taekwon-do tidligere, og jeg var lei meg da han sluttet, den sporten har veldig mange fine elementer for barna (og voksne!).

Min 16åring startet nå i høst og stortrives.

Her har vi to med grønt belte, en med gult og meg som ikke har gradert enda. Helt enig, tkd er utrolig!

Er så enig! Det fineste med taekwon-do er at det er plass til alle. Om du er tjukk eller tynn, sjenert eller frampå, klumsete eller grasiøs, sterk eller svak - alle blir sett, alle får mestring. Og verdier, respekt og det å veilede yngre er minst like viktig som fysiske prestasjoner. Min 18-åring har trent taekwon-do siden hun var 10. Hun fant aldri plassen sin i lagsport, hun er altfor sjenert og følte hun ødela for laget, men i taekwon-do var det plass for all usikkerheten hennes. Hun fikk lov å gå opp til gradering for svart belte nå, men vil vente til i vår siden hun var den eneste som ble godkjent og hun vil helst gå opp sammen med venninna fra partiet sitt. Og det var helt OK, ikke noe press selv om hun er god (men ikke vet det helt selv). Jeg har vært så glad for denne sporten og den klubben hun er i. Og de fostrer VM-vinnere og er særdeles gode også blant de som konkurrerer, men likevel er det null press. Hun kan få trene for å trene og bare konkurrer med seg selv. Det er helt OK.

TKD er sporten i mitt hjerte. Men som du sier kamp, TKD er så mye mer enn en sport også. For meg som 14 åring var TKD en vei inn i en verden med fysisk aktivitet, vennskap, mestring og samhold. Jeg hatet gym og det meste av fysiske aktiviteter. Fikk ikke til, var ikke god nok og følte ikke jeg hørte hjemme noe sted.
Til jeg startet med TKD. Her møtte jeg en fantastisk gjeng med mennesker.
Da jeg flyttet fra Bergen for å studere fortsatte jeg først i studiebyen min. Her traff jeg han som jeg i dag er gift med. Deretter byttet jeg klubb hvor jeg trente under en instruktør som hadde trent sammen med instruktøren min i Bergen i mange år. Også her fant jeg det samme samholdet og mange gode vennskap. Etterhvert så overtok noen av oss høyest graderte klubben og drev den videre. Første del av eventyret handlet om å utvikle meg selv, få mer selvfølelse, oppleve mestring og tro på meg selv. Neste del handlet om å være med andre på samme reise. Bygge opp og se store og små blomstre.

Det er mange år siden jeg la beltet på hylla, men jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten TKD. Og vennskapene; mange av dem er fortsatt en viktig del av livet mitt, 28 år senere.