Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

....trådtittelen taler for seg selv.

Men jeg tenker på kriminalitet, trivsel og evt fritidstilbud til barn.

Hvor - som i hvilken del av landet? Eller er det en by/bygd-tråd?

Det er best å bo i Trondheim, for Trøndere er så trivelige.

For en merkelig problemstilling.

Jeg tror valg av foreldre, naboer, bydel, klassemiljø og venner er betydelig viktigere enn valg av poststed. Hvis man er heldig med det meste over, tror jeg man kan ha det supert uansett hvor man vokser opp.

Og jeg burde vite det. Jeg har tross alt prøvd de fleste steder ...

Hvis det du prøver å debattere er om det er bedre å vokse opp på landet vs. byen, så er svaret mitt like fullt det samme som over.

Mr.Che mener forøvrig at man må bo i by. PÅ landet er man rett inn i "fotball-helvete" - og man kan velge bort utdannelse i frykt av å flytte. *oppvokst i havgapet*

Det med kriminalitet er forresten ikke så enkelt som man skulle tro. Det er opplagt mer kriminalitet i for eks. Trondheim enn i de fleste bygder med under 1000 innbyggere. Jeg har bodd i ganske mange av de største byene i Norge, men aldri vært i kontakt med noe kriminelt. Jeg har knapt nok opplevd noe ubehagelig.

Teomannen vokste opp i ei bygd der man aldri låste verken biler eller hus. Kriminalitet var et fremmedord og noe de drev med i byen.

Likevel har både han og omtrent alle han kjenner opplevd å bli banket opp helt uprovosert en eller flere ganger i løpet av ungdomstiden. Jeg vet man kan bli det i byen også, men jeg tror ikke jeg kjenner en eneste en somvokste opp i by som har opplevd slik. I hans hjembygd regnes det for en dagligdags hendelse.

Oschlo.

Det Teo sa.

Det hjelper ikke hvor godt et bostedet er for barn, så lenge de ikke har voksne som virker rundt seg. Og virksomme voksne finnes overalt.

Det Teo sa. Hvis man har kjipe foreldre, ekle naboer, dumme klassekamerater, slemme lærere , er veldig fattig både økonomisk og kulturelt så spiller det ikke noen rolle om du bor hverken her eller der.

Jeg tror - i motsetning til Eia - at det har mye å si hva slags hjem man vokser opp i og hva slags skole man går på, og da kan foreldrene bo i blokk, villa, på landet eller i byen; det spiller liten rolle.

Det er jo avhengig av hva slags liv og oppvekst man ønsker for sine barn. Her finnes det jo ikke noe fasit.

For mine barn og den barndommen/ungdommen jeg ønsker å gi dem ville det aldri vært aktuelt å bo på landet eller utenfor Østlandsområdet. Det har noe med fritids- og kulturtilbudene å gjøre, i tillegg til andre praktiske fordeler ved å bo sentralt.

Oschlo.

Asker, uten tvil 😀

Floksa skrev:

Asker, uten tvil 😀

Oslo!

alfaCharlie skrev:

Oslo!

Særlig!

Asker!!!

Jeg er jo forsåvidt enig med Teofelia, men det er så kjedelig at jeg likevel velger meg et sted:

Lillestrøm.

Nærme Oschlo, så foreldre står relativt fritt til å skifte jobb hvert år av barnas oppvekst om de ønsker, uten at familien trenger flytte av den grunn. Det er lite nok til at man som forelder har grei oversikt, men stort nok til at ikke alle vet hva man gjør. Man har natur og bygd i umiddelbar nærhet, samtidig som stedet kan matche en by langt på vei når det kommer til fritidstilbud, skoler og action. - Men med lavere kriminalitet.

Det finnes andre småbyer som har de samme fordelene, men for at de skal falle inn under det jeg mener er det beste stedet å vokse opp, bør de ligge sentralt på østlandet. Ikke fordi jeg mener at resten av Norge ikke duger, men fordi jeg har inntrykk av at østlandet prioriteres når det gjelder utbygging og forbedring av kollektivtilbud og fordi det er et bredt tilbud av arbeidsplasser og skoler her.

rajraj skrev:

Lillestrøm.

Oslo!

Madam Mim skrev:

Jeg tror - i motsetning til Eia - at det har mye å si hva slags hjem man vokser opp i og hva slags skole man går på, og da kan foreldrene bo i blokk, villa, på landet eller i byen; det spiller liten rolle.

Ah, du mener Harald Eia. Jeg lette forgjeves etter Eia her på FP sitt innlegg i tråden.

alfaCharlie skrev:

Oslo!

Næh... Oslo er dit jeg drar for å drikke og spy. 😀

Jeg tror Oslo er et fint sted å vokse opp, men for meg, som ikke kjenner byen, er det litt skummelt. Jeg ville gjerne gitt barna mine mange av tilbudene Oslo har å by på, men jeg vet at da måtte jeg ha endret på mye i livet mitt som jeg synes er viktig. Jeg ville aldri bodd i Oslo med 3 barn, det tror jeg hadde vært kjipt for oss både plassmessig og økonomisk. I tillegg måtte jeg ha brukt mye tid på å bli kjent med og sette meg inn i byen, og med oppfølging av 3 barn hadde det blitt et ganske travelt liv. I tillegg til at jeg ikke kjenner byen har jeg ingen nettverk der, så selv om Oslo i seg selv nok er et fint sted å vokse opp, så føler jeg at det ikke er rett for meg. (Og dertil mine barn.)

Statistisk sett er det jo Sogn og Fjordane. Lite kriminalitet, god helse, og visstnok høg livslykke. Har aldri budd der sjøl 🙂

Kan ikkje hugse kva undersøkelse dette var, men var nokså nyleg.