Låner ut barna sine

Tenker på at jeg sendte min to mnd gamle baby til mormor en natt.. Er det ille og?

Jeg har ikke ord.

Joika skrev:

Tenker på at jeg sendte min to mnd gamle baby til mormor en natt.. Er det ille og?

Hva slags mennesker er du, Joika? 😀

Ond.. tipper han fikk traumer..

Blir ikke helt det samme da, ser det. Men tror ikke babyen får lidelser ...

Joika skrev:

Tenker på at jeg sendte min to mnd gamle baby til mormor en natt.. Er det ille og?

Veldig stor forskjell på helt fremmede mennesker og mormor. Kan overhodet ikke sammenlignes.

Jeg er overbevist om at dette er traumatisk for en baby i den alderen - det er jo den verste separasjonsangst tiden. De faste omsorgspersonene er hele verden for barnet på dette tidspuktet. Det er et tillitsbrudd og en trygghetsfrarøvelse som er helt uhørt.

Joika skrev:

Tenker på at jeg sendte min to mnd gamle baby til mormor en natt.. Er det ille og?

Hva tror du?

Lykken skrev:

Hva slags mennesker er du, Joika? 😀

Sannsynlig en mamma som trengte at barnet sov over en natt hos en som barnet kjenner.

Joika skrev:

Ond.. tipper han fikk traumer..

Blir ikke helt det samme da, ser det. Men tror ikke babyen får lidelser ...

Nei, nettopp. Det kan ikke sammenlignes.

Joika skrev:

Jeg tror faktisk ikke de blir traumatiserte av å være vekk fra foreldrene sine noen dager jeg da, men dette er likevel helt hinsides syntes jeg. What's the point really...

Samme her. Et vennepar av oss skal ha begge barna (3 mndr og 4 år) fra søndag til tirsdag nå. Knerten er selvsagt for liten til å kjenne dem (han har truffet dem to ganger). Får da virkelig håpe han ikke får store traumer ...

(Synes dette programmet er helt teit og hadde aldri lånt bort barna mine til noe sånt, jeg reagerte bare litt på ordlyden i noen av innleggene her).

Jeg er ikke så sikker på at barna ikke kan få varige mén av å overlates til fremmede personer i så lang tid. Det kommer vel også blant annet an på omsorgsevnen til disse menneskene, som foreldrene ikke vet noe om. At mennesker som kjenner barnet godt passer det er noe helt annet enn å overlate det til fremmede.

Iset skrev:

Samme her. Et vennepar av oss skal ha begge barna (3 mndr og 4 år) fra søndag til tirsdag nå. Knerten er selvsagt for liten til å kjenne dem (han har truffet dem to ganger). Får da virkelig håpe han ikke får store traumer ...

(Synes dette programmet er helt teit og hadde aldri lånt bort barna mine til noe sånt, jeg reagerte bare litt på ordlyden i noen av innleggene her).

Men det blir også helt annerledes fordi du kjenner de som skal ha barna og har selv uttalt at moren er "flinkere med barn" med deg.
Om ikke det stemmer helt, så er det personer som du stoler på, og har sett i samspillsituasjoner med barn før.
I dette programmet, slik jeg har oppfattet det, så er det mennesker som er helt fremmede både for foreldre og barn, og da har man liten kontroll over hva som blir gjort og hvilket syn feks rådgiverne har på barneoppdragelse.

Uansett så forsøker jeg å se det fra barnas side i denne saken, fordi de ikke har noen mulighet til å uttale seg om hva de selv ønsker.
Jeg tror de hadde ønsket å slippe å være med på programmet hvis de kunne, og det er det viktigste argumentet for min del.

Fremmede for barnet eller foreldrene? Venneparet vårt er så og si fremmede for knerten, han har truffet dem kanskje 3 ganger og jeg vet ikke hvor mye så små barn husker av ansikter og sånt. Men VI kjenner dem jo godt og vet hvor flinke de er med barn så jeg er ikke ett sekund i tvil om at han har det bra (faktisk bedre) der de to dagene han skal være der.

Pio skrev:

Men det blir også helt annerledes fordi du kjenner de som skal ha barna og har selv uttalt at moren er "flinkere med barn" med deg.
Om ikke det stemmer helt, så er det personer som du stoler på, og har sett i samspillsituasjoner med barn før.
I dette programmet, slik jeg har oppfattet det, så er det mennesker som er helt fremmede både for foreldre og barn, og da har man liten kontroll over hva som blir gjort og hvilket syn feks rådgiverne har på barneoppdragelse.

Ja, men i innleggene her så var det bare snakk om at "barnet får traumer av å være borte fra foreldrene i 2-3 dager", og det er jo det minsten her skal være nå. Programmet er vi selvsagt heelt enige om.

Iset skrev:

Ja, men i innleggene her så var det bare snakk om at "barnet får traumer av å være borte fra foreldrene i 2-3 dager", og det er jo det minsten her skal være nå. Programmet er vi selvsagt heelt enige om.

Jeg tror at kombinasjonen av å være borte fra foreldrene og være i hendene på fremmede mennesker som ikke er vant med små barn i det hele tatt ikke er særlig heldig for barnet.
Jeg tror at barnet kan oppleve usikkerheten og frustrasjonen hos det unge paret, og bli usikker og redd pga dette.

Det er jeg helt enig i.

Iset skrev:

Ja, men i innleggene her så var det bare snakk om at "barnet får traumer av å være borte fra foreldrene i 2-3 dager", og det er jo det minsten her skal være nå. Programmet er vi selvsagt heelt enige om.

Det jeg tenkte på, med hensyn til programmet, var at mennesker som overlater barna sine til fremmede på denne måtens, sikkert ikke har så mye å følge opp med dersom det skulle vise seg at det ble traumatisk for barna. Altså, om barnet blir stressa og redd for å bli skilt fra foreldrene i etterkant av dette oppholdet, er det ikke sikkert de leser disse signalene - og dermed baller det på seg og utgangspunktet til den lille blir ikke det beste.

Grunnen til at jeg tenker dette er rett og slett fordi jeg tror de undervurderer små babyers følelsesliv og at de ikke respekterer den tilliten babyen har til dem som foreldre, noe de demonstrerer for meg ved å la barna delta i dette programmet. :fordomsfull:

Babyene i denne serien er fra 6-11 mnd:

"En gang mellom 7 og 10 måneders alder er det vanlig at barn blir urolig og sutrete når mammaen går fra dem. Tilsvarende blir de gladere når man kommer tilbake. Noen uker senere viser det tilsvarende reaksjoner når det er andre kjente som går fra dem, for eksempel pappaen."
(Sakset fra fagartikkel på din.baby.com)

Da vi gikk på svangerskapskurs ble vi fortalt at det var uheldig for en baby under året å være borte fra begge foreldrene samtidig over dager.
Av og til er det praktisk umulig å ikke gjøre det likevel. Men det er kanskje likevel greit å være klar over at dette ikke er ideelt, og sørge for at man har masse tid til barnet når man kommer tilbake.

Tror ikke det er lurt å undervurdere traumer barn i separasjonsangstperioden (7-10 mnd) kan få om foreldre blir borte over flere dager. De tror faktisk at vi er borte for alltid.

Det kunne virkelig ikke falt meg inn å låne bort min baby på denne måten, eller noen annen måte heller. Ingen av mine barn har vært hos overnatting hos mormor engang før de har vært året. Det første året er de jo så små og sårbare, jeg sitter nesten på nåler når fremmede skal holde dem til og med. Det fikk jeg erfare tilgangs denne gangen da jeg fikk to 🙂 Føler det har så mye med tilknytningen å gjøre.
Skal allikevel ikke påstå at noen barn får traumer av dette, men tanken byr meg imot.

Mauser skrev:

Jeg kunne ofte tenkt meg å låne bort mine. En ukes tid hadde vært bra.

Hvem kunne ikke det? Men sansynligvis snakker vi bare om det når vi er som mest slitne. Jeg mener det ikke hvert fall. Det programmet håper jeg aldri kommer til Norge.

Pio skrev:

Nei, nettopp. Det kan ikke sammenlignes.

Men min baby på to mnd kjente ikke sin mormor så godt da at det gjorde noe. Han var to mnd og et nurk liksom. Han visste heller ikke at de var i slekt og om jeg trenger søvn eller ikke (nei jeg var på en fyllefest :umoralsk!! ), det er jo ett fett for babyen som blir satt hos mormor? :kverulerer:

Iset skrev:

Samme her. Et vennepar av oss skal ha begge barna (3 mndr og 4 år) fra søndag til tirsdag nå. Knerten er selvsagt for liten til å kjenne dem (han har truffet dem to ganger). Får da virkelig håpe han ikke får store traumer ...

(Synes dette programmet er helt teit og hadde aldri lånt bort barna mine til noe sånt, jeg reagerte bare litt på ordlyden i noen av innleggene her).

Tenkte faktisk på deg da jeg leste det jeg og. Og jeg vet at jeg kunne gjort det samme. Noen ganger bare TRENGER man en pustepause. Om om man trenger den eller bare låner babyen bort på måfå er jo ensbetydene med akkurat det samme for barnet. Den er ikke hos mamma.

Hadde dog aldri lånt bort en baby til et tvshow nei. Men det kan faktisk tenkes at deres uerfarenhet gjør de til veldig pliktoppfyllende og flinke barnevaker.

Joika skrev:

Men min baby på to mnd kjente ikke sin mormor så godt da at det gjorde noe. Han var to mnd og et nurk liksom. Han visste heller ikke at de var i slekt og om jeg trenger søvn eller ikke (nei jeg var på en fyllefest :umoralsk!! ), det er jo ett fett for babyen som blir satt hos mormor? :kverulerer:

Jeg tror egentlig ikke det er dette man reagerer på.

For å ta noe jeg tror er sammenlignbart. Jeg kverker alt som flyr og stikker - veps, mygg, knott, faktisk er det ofte nok at det irriterer meg, jeg dreper fluer også. Men alikevel synes jeg det er ekkelt hvis større barn dreper fluer ved å rive av de bena og vingene og se på at de dør. Nå er neppe handlingen verre enn mine egen (jeg spyler ned edderkopper i toalettet), men det som er ekkelt er at jeg synes jeg ser noe i barnet som river bena og vingene av fluene.

Og jeg tror det er det man reagere på her. Det er i alle fall det jeg reagerer på. Jeg har forståelse for at man lar andre passe barna sine, selv om de er små, men det er noe med måten det gjøres på.