En sånn spinnåffer: Hvor mye utleverer du mannen din til venner?

Det er jo en tråd her om venninner som forteller alt til mennene sine. Så da lurer jeg på hvor mye du forteller om mannen din til (gode) venninner?

Selv er jeg nok ekstremt kjedelig der. Jeg utleverer verken hans vaner eller uvaner, sexliv eller noe som helst som jeg tror han kan finne vagt ubehagelig at jeg forteller om. Når vi har hatt våre kriser har jeg "utlevert" meg til et menneske som jeg stoler 110% på, og som jeg vet ikke dømmer verken meg eller ham, og som kan sitte rolig på sidelinjen og gjøre det jeg trenger - lytte til jeg har tømt meg - og ikke komme med partsinnlegg for meg, mot ham, slik en del gode venner ofte føler at de må.

Kanskje gjør det meg kjedelig, men jeg føler av og til at jeg vet litt for mye om de mindre flatterende og sjarmerende sidene til enkeltes ektemenn enn jeg har behov for 🙄.

Hva gjør dere?

Er jeg sur på han så forteller jeg det meste, pluss litt til som oftes til min kjære søster.

Hun kjenner oss begge så pass godt så hun vet om vi krangler og er sur så er det bare å tømme seg så blir vi fort "venner" igjen.

Alt annet om sex ting er ikke så mye å fortelle. Etter 10 år er det dessverre ikke så mye spennende nye ting som skjer.

Jeg forteller så mye til egne venner som jeg hadde godtatt at han hadde fortalt om meg. Dette er noe vi har snakket om, vi er begge enig om hvor grensen for "utlevering" går.

Azi skrev:

Alt annet om sex ting er ikke så mye å fortelle. Etter 10 år er det dessverre ikke så mye spennende nye ting som skjer.

vi har vært sammen i 15 år, og har vel aldri hatt det så spenstig som nå. Det ER mulig å få fart på det også etter lang fartstid sammen. Selv om jeg ikke helt vet om vår oppskrift på å få gang på ting er den beste, sånn egentlig. Men det funka veldig bra for oss 😉.

Sexen forteller jeg gjerne om. Det må han gjerne gjøre også.

Svært lite, personlige ting mellom oss er personlige. Og er jeg sint på ham, så synes jeg det er mest fair å ta det med ham og ikke alle andre. Jeg utleverer alle de gode sidene hans da. Men det tror jeg ikke han egentlig har noe i mot.

Her fortelles det svært lite. Ingenting overhodet om sex, litt klaging over tunge og vanskelige ting til to venner

Desembermamma skrev:

Svært lite, personlige ting mellom oss er personlige. Og er jeg sint på ham, så synes jeg det er mest fair å ta det med ham og ikke alle andre. Jeg utleverer alle de gode sidene hans da. Men det tror jeg ikke han egentlig har noe i mot.

Samme her.

Veldig lite, jeg tenker som Liven på dette området. Bortsatt fra sex, det er helt privat for oss begge;)

Spillinga hans klager jeg over til alle som orker å høre. Bortsett fra det er det jo ikke mye å klage på 🙂

Utleverer ingenting som jeg ikke kan si i hans nærvær.

Jeg utleverer fint lite om mannen min til venner - privatlivet hører privatlivet til.

Veldig lite av det som måtte være negativt. Det hender jeg må "tømme" meg, men da prøver jeg å gjøre det så rettferdig som mulig og ikke overdrive, selv om jeg kanskje er kjempesur der og da.
Tror misnøye avler mer misnøye, så jeg prøver ikke å henge meg opp i det.

Prøver å snakke mer om det som setter han (og forholdet vårt) i et godt lys

Veronal skrev:

Utleverer ingenting som jeg ikke kan si i hans nærvær.

Den policyen kjører jeg også.

Jeg utleverer endel, men nå er vi enige om hvor grensa går for oss så det er ikke noe problem.

Jeg har en venninne som jeg prater om alt til, Iset. Og hun er den eneste som får vite alt. Jeg stoler på at det ender hos henne, og det er godt å ha noen å prate med når ting går litt på tverke. Vi hadde en periode hvor vi vurderte skilsmisse, og da var Iset uvurderlig for meg.

Veronal skrev:

Utleverer ingenting som jeg ikke kan si i hans nærvær.

Denne "regelen" er min mann og jeg enige om å følge. Dersom en av oss har fortalt venner noe om den andre av privat karakter, pleier vi også å si fra om det

Jeg utleverer ikke mannen min til venner.

Den eneste personen jeg betror meg til om det skulle være noe er hans søster.

Jeg er nøye med og ikke utlevere mannen min på noen som helst måte....
dersom jeg må få ut litt frustrasjon over konflikter i forholdet, har jeg en god venninne jeg kan snakke med.

Ikke i det hele tatt. Snakker aldri om noe "privat" angående han. Kun informasjon som jeg vet at han ville sagt til vedkommende selv også.