Hva slags hjemmekontorløsning har dere?

Jeg har kuppet rommet til min hybelboende studentsønn, dvs. det minste soverommet som han overtok fra minstesøster da hun overtok hans store, lyse rom i 1. etasje. Her har jeg to eksterne skjermer, eksternt tastatur, docking og laptopen som 3. skjerm. Grei pult, storebrors gamle, skråtak og takvindu gir ok dagslys. Klarer meg fint. Satt på hjemmekontor fra 13. mars til og med 18. mai, og nå fra 30. oktober og på ubestemt tid. Jeg gleder meg til hjemmekontor igjen blir noe man har fordi man føler for det, trenger det av praktiske årsaker eller bare har lyst. Som for min del da blir i snitt en til to ganger pr. måned. Kanskje.

Lavender skrev:

Jeg bestilte over kabel lengre enn 25 meter til en av kollegaene mine. Kanskje det holder.;). Å være på kontor er ikke et alternativ hos oss.

Joda, jeg vet det finnes lange kabler, det er noen andre utfordringer med smale trapper og så videre. Kan legge ved plantegning om nødvendig.

Jeg har hjemmekontor på gangen som familien bruker, har egen inngang for gjester. Her har jeg fått hjem den digre 42" buede skjermen min, dokkingstasjon også ble kontorstol levert på døren her sist mnd.

Fram til jul satt eg ved spisebordet med svær ekstra skjerm som eg hadde tatt med heim frå jobb. Det var ikkje heilt optimalt fordi ingen i familien kunne lage seg mat eller tømme oppvaskmaskins mens eg hadde videomøter. To dagar før julafta køyrte eg skjermen tilbake til jobb fordi eg trudde eg skulle sitte på kontoret etter jul. Men sånn blei det ikkje! Eg nektar å innsjå at det kan bli langvarig, så eg har foreløpig ikkje henta den store skjermen heim igjen. No flyttar eg rundt med laptopen min som ein nomade. Vekslar mellom spisebordet og ungane sine rom. Når alle tre har komt heim frå skulen sitt eg i sofaen i stova.
Absolutt ikkje ideelt, og eg treng eigentlig den store skjermen. Så eg håpar virkelig at det blir slutt på obligatorisk heimekontor i Bergen neste veke.
Vi har ikkje plass til å sette opp ekstra skrivebord nokon plass, så det er ikkje mulig å få til ei bedre løysing her heime.

Jeg har hatt litt forskjellige løsninger siden 11. mars i fjor. Først satt jeg ved spisebordet, ekstra skjerm i tillegg til laptopen. Trådløst tastatur og mousetrapper. Rømte av og til inn på soverommet med laptop og headsett for møter.

Etter sommerferien flyttet jeg inn på soverommet til eldste. Hun var den eneste med pult og så delte vi på skjermen. Jeg brukte den til jobb, hun til sin gaming (Sims, Roblox).

Etter jul har jeg vært på Gut sitt soverom. Han fikk gamingPC til jul og da satte vi inn et gammelt kjøkkenbor i en krok og flyttet den ekstra skjermen dit. Fikk også ny kontorstol/gamingstol inn dit, og har nå en løsning jeg er greit fornøyd med.

Eldste fikk TV og PS3 inn på sitt rom i bytte for skjermen.

Jeg tok med en skjerm da jeg dro hjem 12. mars. Det var lurt. Jeg satt ved spisebordet frem til nylig. Det var slitsomt for alle. Jeg måtte rydde bort hvet dag og satt midt i huset der alt skjer. Nå sittr jeg på et soverom med en skikkelig kontorstol. Nettet er dårlig der, selv med en sånn ekstra forsterker, men det er verd det for å kunne sitte bak lukket dør.

Tjorven skrev:

Jeg sitter ved spisestuebordet på en spisestuestol. Jeg har en ekstra skjerm i tillegg til laptopen. Den ryddes til enden av bordet hver ettermiddag og helt bort fra bordet hver fredag.

Akkurat som Tjorven. Dvs jeg har mulighet til å ta guttungens gamingstol, den står i rommet rett inn fra spisestua, hvis jeg føler for det. Problemet mitt er at jeg sitter med ryggen mot vinduet, og det har perodevis vært veldig kaldt. Selv med full fyr i ovnen og relativt høy gjennomsnittstemperatur i rommet blir jeg likevel skikkelig frossen. Men nå har det heldigvis blitt mye mildere, så nå går det endelig an, og jeg bruker ikke lenger en hel sekk med ved om dagen.

I motsetning til Tjorven har jeg ikke hatt hjemmekontor så mye da. Det var i fjor vinter/vår, under karantene/isolasjon/lockdown, og en god del nå etter jul, men også da med noen uker på kontoret. Fra sommerferien og fram til jul var jeg full tid på kontoret.

Mannen har rigget seg til i kjellerstua, med god stol, pult og monsterskjerm. Greit at vi kan sitte i hver vår etasje, han snakker veldig mye (og høyt ) i telefonen. Merkelig nok blir jeg ikke like fofstyrret av ungene når de kommer hjem fra skolen, selv om eldste setter seg i sofaen rett bortenfor meg og ser på Friends. Kan av og til bli litt kokko i hodet av guttungens frenetiske ordstrøm med gamingvenner over dischord i rommet ved siden av, men det stenges lett ute av et vanlig headset. Mannens telefonsnakking derimot, når han er i samme rom, er det ingenting som stenger ute. Så åpent kontorlandskap fungerer dårlg i heimen.

Jeg har stablet en pult fra IKEA inn i en ledig krok på rommet til guttungen. Har hentet docking, skjerm og kontorstol fra jobben. Så arbeidsforholdene er greie nok. Det er også greit å ha jobben et sted jeg ikke henger så mye til vanlig.

Jeg sitter på en kontorstol, ved en smal pult med laptop og ekstra skjerm på soverommet, og der har jeg sittet siden sommerferien. Laptopen er god å skrive på, så det holder for mitt formål, så lenge jeg har en ekstra skjerm å ha alle støttedokumentene mine oppe. Fra mars til mai var det mannen som satt på soverrommet (som han har døpt fengselet). Da satt jeg på yngstes kontorstol ved spisestuebordet med to skjermer og frittstående tastatur.

Etter sommerferien byttet vi, siden mannen foretrekker å vagle på en barkrakk ved kjøkkenbenken, eller sitte i sofaen, med laptopen i fanget. fremfor å sitte på soverommet hele dagen. Jeg syns egentlig det er helt greit å sitte på soverommet. Jeg gjør det om til kontor når jeg står opp, ved å legge på sengeteppe på sengen og gjøre pulten klar. Alt skrus helt av når jeg er ferdig for dagen, sånn at det ikke står og lyser, og så legger jeg et par pledd over det hele. Så lenge jeg har en god stol og mus tilgjengelig, så klarer jeg meg.

Jeg satt ved spisestuebordet på kjøkkenstol fram til september. Da ble jeg instruert til å kjøpe kontorstol av fysioterapeuten min.

Nå sitter jeg på pulten til minstemor, med laptopen i vinduskarmen og tastatur og mus på pulten. Det funker finfint. Godt med litt mer ro enn å sitte i spisestua - jeg forstyrra de andre og de forstyrra meg. Mannen har hele tiden hatt hjemmekontor i kjellerstua.

Jeg har kontor, men der er det så rotete så jeg sitter i spisestuen. Vi er 3 stk med hjemmekontor og mye møter på Teams, så vi må flytte oss litt rundt for variasjon. Vi prøver å ha noen lunsjer sammen. Rydder spisebordet hver fredag.

Mannen har eget kontor hjemme og hadde det lenge før mars 2020. Jeg sitter ved spisebordet i stua hvis jeg har Teams-skole. Bruker laptop og får vondt i nakken. Heldigvis vært ganske lite teamsskole siden forrige vår, men har vært ganske mange møter hjemmefra.

Jeg har ikke hjemmekontor, og det bør jeg nok være glad for når jeg leser her. Det høres helt skrekkelig ut. Vi har heller ikke noen optimal (ikke litt engang) plass å være på. Jeg hadde forsåvidt hjemmekontor da alt var stengt i mars-april i fjor, og det var sykt stressende mentalt. Er svært takknemlig for å slippe.

Altså, i mars/april var det helt unntakstilstand i heimen med hjemmeskole, hjemmekontor OG barnehagebarn hjemme.

Nå har jeg hjemmekontor alene hjemme og jeg bruker spisebordet i stua. Liker det best.. Har en ekstra skjerm og sitter på pinnestol med ekstra pute bak i ryggen. Når jeg har webinar og lignende jeg må se på (men ikke delta så mye aktivt) så sitter jeg i en godstol.

Jeg kunne brukt soverommene til guttene men det har vært så kaldt der og det funker greit med spisebordet. Rydder vekk alt til middagstid.

Vi har et rom ved siden av stuen som er innredet som bibliotek. Der har jeg innrettet meg med skjermer, pc og kontorstolen min.

Rommet har dør, og det er deilig å kunne "gå fra jobben" og lukke døren.

Mannen sitter i sofaen og jobber, det har han gjort i mange år, og synes det er helt topp.

Jeg sitter stort sett med lap-top i stua, spisebord og pinnestol. I perioder der hjemmekontor ikke er påbudt, men anbefalt tar jeg en til to dager på kontor hver uke - har også noen oppgaver som kun kan løses på stedet, og er takknemlig for at jeg kan klamre meg til disse innimellom.

Stort sett er jeg alene på hjemmekontoret, men sist uke da vgs hadde digital undervisning skiftet mannen og jeg på å trekke oss tilbake for dager med mye møter og aktivitet på teams. Da bruker vi helst gutterommet med ok pult og helt grei stol, når det er nød stikker jeg inn på det rosa pikerommet til verdens minste pult og rosa kontorstol i barnestørrelse.

Det har vært uaktuelt med ekstra skjerm, kontorstol og pult på grunn av plassmangel og fordi jeg mesteparten av tiden har vært et par dager innom kontoret.

Hyacinth skrev:

Jeg har ikke hjemmekontor, og det bør jeg nok være glad for når jeg leser her. Det høres helt skrekkelig ut. Vi har heller ikke noen optimal (ikke litt engang) plass å være på. Jeg hadde forsåvidt hjemmekontor da alt var stengt i mars-april i fjor, og det var sykt stressende mentalt. Er svært takknemlig for å slippe.

Jeg trives nå godt med hjemmekontor jeg da og er vant til det fra gammelt av. Men jeg er i den heldige gruppa, den som faktisk hadde et eget rom til slikt. Nå har begge kontorpulten på stua, men det er fordi vi mellombor noen måneder i min mors lille leilighet. Unga har flyttet hjemmefra for til dels lenge siden (noen av dem opptil flere ganger )

Jeg trives også med hjemmekontor, men ikke som fulltidsløsning. Helst et par dager i uka, bare.
Hos oss har mannen hatt stor kontorplass i halve kjellerstua med absolutt alle fasiliteter siden 2007 eller noe sånt. Han jobbet i et internasjonalt firma med 2 ansatte i Norge tidligere, og de hadde kontor hjemme begge to. En gang i måneden på hovedkontoret i København. Heldigvis slipper jeg å sitte sammen med ham å jobbe, for han er også en fyr som snakker svært høyt og mye i telefonen. Jeg har et lite kontor, men med helt ok standard. Stor, buet skjerm (som jeg elsker! Mye bedre enn den på jobben), eksternt tastatur og mus, ok lyd og kamera og en god gamingstol. Skulle gjerne hatt litt større skrivebord, ellers er det egentlig ingenting å klage på.

Snippa skrev:

(...) Heldigvis slipper jeg å sitte sammen med ham å jobbe, for han er også en fyr som snakker svært høyt og mye i telefonen. (...)

Helten ba om å få støydempende headsett da vi begynte å jobbe hjemme i fjor våres, han blei lei av å reagere på min prating, gjerne svarte meg også, og fikk beskjed om at jeg bare prata med meg selv. Jeg er kronisk på småprating med meg selv.

Mannen her er tilnærmet døv på ett øre, så digitale møter og telefon er ofte en utfordring for ham. Og meg