Å bli tatt for å være noen andre

Rett som det er, ja. Alle asiatere er jo klin like. 🙄

Jeg vet om ei som ligner veldig på meg, og vi har blitt forvekslet fra flere ganger. Det er litt rart. Jeg ser det jo liksom selv også, at vi er like.

zol skrev:

Blir du ofte det?

I dag kom det en dame bort til meg på tbanen og tok skikkelig rundt meg før hun innså at jeg ikke var den hun trodde jeg var. Jeg ble litt lettet for jeg klarte overhodet ikke å huske at jeg hadde sett henne før. "Du ser akkurat ut som Nina" sa hun. Så vet jeg det.

Du har ikke tvillingejenter vel? To nydelige små jenter jeg traff en dag var helt overbevist om at jeg var mammaen deres inntil de så meg på helt kloss hold, jeg har aldri sett dem før. Faren deres kom rett etter og han sa at jeg lignet veldig på hans kone.

Jeg har en søster som er spitting image. Og 5 år yngre enn meg. Av en eller annen grunn synes jeg det er kulere enn henne når noen forveksler oss.

Nei, jeg tror ikke jeg er blitt tatt for å være noen andre.

Finger i øret-historien er ubetalelig.

Jeg blir ofte tatt for å være "søstra til". I tillegg sier veldig mange "hei" til meg. Jeg tror egentlig det er fordi jeg ser på folk - så de tror sikkert at de MÅ kjenne meg, sånn som jeg ser på dem

Jeg og bestevenninna mi får ofte sp.mål om vi er søstre. Og mange her i hjembygda tar feil av oss. Har mang en gang smilt og jatta med folk jeg ikke kjenner som snakker til meg og tror jeg er henne! (og vise versa)
Ofte sier jeg ingenting- synes det er litt festlig,jeg! 😀

Nina skrev:

Du har ikke tvillingejenter vel? To nydelige små jenter jeg traff en dag var helt overbevist om at jeg var mammaen deres inntil de så meg på helt kloss hold, jeg har aldri sett dem før. Faren deres kom rett etter og han sa at jeg lignet veldig på hans kone.

Nei absolutt ikke .

Da jeg var tenåring og bodde hjemme ringte det en dag på døren, og da jeg åpnet sto det en gutt der som jeg aldri hadde sett før, og ut av ham fosset det vilduværemedmegpåkinoimorgen?

Han var tydeligvis nervøs, og det hjalp nok ikke så veldig da jeg svarte at jeg trodde det var søsteren min han skulle snakke med. Han torde aldri å spørre henne etter det. Litt flaut kanskje, "jeg er så betatt av deg at jeg ville be deg på kino, men jeg så ikke forskjell på deg og søsteren din". (Og nei, vi er ikke tvillinger.)

zol skrev:

Nei absolutt ikke .

Nei det hadde vært litt vel søkt.

Tja, motsatt i sommer, vi var i "syden" og hver dag hadde jeg samme turkise bikinien, store svarte solbriller og lyst hår i hestehale. Min stakkars svoger durte rett bort til ei dame i samme antrekk en morgen og bablet ivei, helt til mannen hennes kom bort og lurte på om det var noe han ville...hehehe, aldri sett han så flau! Det verste var at han ikke kunne se forskjell enda han sto lenge og pratet.

Niobe skrev:

Rett som det er, ja. Alle asiatere er jo klin like. 🙄

Apropos: I en kiosk like ved der jeg bodde før jobber det en asiatisk mann. Jeg var der et par, tre ganger mens vi bodde der (over en periode på to år). Et par år senere stoppet jeg innom for å kjøpe noe. Da jeg kom inn pekte han og sa "Do ar har hele tiden, do!" Og så lo han skikkelig. Jeg skjønte ingenting og prøvde å si at jeg ikke hadde vært der på flere år. Mens jeg betalte (til en fremdeles lattermildt mann) kom ei annen blondine inn. Hun lignet overhodet ikke på meg. Han så på meg, så på henne, så på meg og så sa han: "Alle nordmenn er like for meg" og lo hjertelig en gang til.

Jeg har forøvrig blitt tatt for å være andre flere ganger, og det synes jeg er rart. Jeg er jo helt unik og enestående. 😎

Før, i mine yngre dager, når jeg var på besøk på mammas hjemsted fikk jeg alltid høre hvor lik jeg var henne. Dette skjedde gjerne når jeg var på butikken alene. Når mamma kom på butikken så var det ikke noen som kjente igjen henne😕.

Jeg har visst en dobbeltgjenger i byen her, for det er flere pasienter som påstår at de har sett meg på steder jeg overhodet ikke har vært noen gang. 🙄

Jeg kjenner ikke til at jeg har noen dobbeltgjengere, nei, men jeg skulle gjerne ha sett vedkommende hvis hun fantes. Sånt er fascinerende.

Jeg er forøvrig hellig overbevist om at det finnes en inder som ligner på meg. (Indere og europeere har jo like trekk, men andre farger bare - derfor dette da) En kompis av meg fikk oppdraget og finne dobbeltgjengeren min en gang, men han fant ingen med blå øyne *skjønte tydeligvis ikke oppgaven sin*

Har fått høre utallige ganger at jeg ligner på Bjørk.
Vet ikke helt om jeg skal ta det som et kompliment, eller ei.

Ingeborg skrev:

Har fått høre utallige ganger at jeg ligner på Bjørk.
Vet ikke helt om jeg skal ta det som et kompliment, eller ei.

Kompliment

Nå fikk jeg skikkelig lyst til å se et bilde av deg .

Pappa ser "meg" rett som det er.
I min ungdom var det en gjeng med gutter som var yngre enn meg som lurte på om jeg var Susann Goksør.
Bortsett fra det er jeg ikke spesielt plaget av å bli tatt for å være andre.

Jeg har aldri blitt "tatt feil av", men jeg ble fortalt at på en reklame for Dyreparken først på en Sabeltann-DVD får man et glimt av publikum på ei Sabeltann-forestilling, og der er det ei dame som visstnok ser helt ut som meg. Jeg måtte selvsagt sjekke, og det stemmer faktisk. Det er nesten skummelt.