Ferieønsker

Vi er stort sett veldig samstemte. Eneste unntaket er at jeg gjerne går turer til fjells eller vandring andre steder og deg interesserer ikke ham så mye, det går for sakte. I år var det faktisk han som foreslo Galdhøpiggen, det var hyggelig. Jeg gjør ofte de sakene alene, f.eks. en uke annethvert år.

Nå har vi en langsiktig plan om å elsykle litt rundt i Norge en sommer.

Cumulus skrev:

Jeg har tatt det opp hvert år i 15 år.

Hva sier han da? Forstår han ikke at du også har ønsker?

Cumulus skrev:

Jeg har tatt det opp hvert år i 15 år.

Og likevel er det ikke mulig å enes? Det høres slitsomt ut, og siden ferie for meg skal være alt annet enn slitsomt, hadde jeg faktisk tatt i hvert fall en ukes ferie enten alene eller sammen med barna på mine premisser, og så kunne mannen min gjort det samme. Resten av ferien kunne vi gjort noe sammen.

Her er jeg litt todelt.

Mannen (og ungene) og jeg er ganske så samkjørte da vi er på tur bare oss. Vi finner på en del i lag, og deler oss opp litt på kryss og tvers, alt etter som interesse for ulike ting.

Men, han har søsken i utlandet, og dette har ofte vært en kilde til konflikt. Jeg forstår at han savner dem, og gjerne vil besøke dem så ofte han kan. Men han jobber mye, og rekker/orker dermed ofte ikke mye hjemme. Både mht praktiske ting og overskudd til sosiale greier. Hvis jeg er med på familiebesøk blir jeg tullete av småbarn (og enkelte voksne) på alle kanter som krever hensyn og tar stor plass. Er jeg ikke med, kan jeg, på dårlige dager, bli bittelitt oppgitt og gretten av at mannen svinger malekosten på andres hus, har kvalitetstid med drinker og brettspill, eller er superonkel som har tid og overskudd til å herje i bassenget. Og da han kommer hjem er det jobbjobbjobb.

Vi vet begge at økonomien begrenser hva som er praktisk mulig, uten å gjøre hardt om på prioriteringer ellers i året. Vi har derfor landet på camping, noe som fungerer sånn passe for oss, selv om vi av og til drømmer om mer. Hadde spart opp penger og bestilt tur til New York i påsken, men det ble jo selvsagt ikke noe av.

Med barn synes ikke jeg det går an bare å ville sitte på hytta. Man må finne på ting med dem. Både mannen og jeg kunne nok tenkt oss å sitte noe mer stille enn vi gjør, både i ferien og ellers, men vi går på det femtende året med små barn og vet at vi må ha en liten plan hver dag. Om mannen da nektet bli med på å finne på noe, hadde jeg blitt sprø.

millact skrev:

Hva sier han da? Forstår han ikke at du også har ønsker?

Utlandet- han tør ikke fly og hater å kjøre bil. Vi kunne tatt tog, men jeg har ryggproblemer, så da kommer vi nok ikke langt..

liten fritidsbåt for å komme seg på vannet og campe på et skjær- han er overhodet ikke interessert, liker ikke å være i båt, klarer ikke å være i solen og liker ikke å følelsen av å være på en øde øy
padle - tør ikke
fiske - kjedelig
telte - får ikke sove i telt
klatre - tør ikke
spille tennis - kjedelig
picnis i det fri - liker ikke å spise ute
bade fra svaberg eller strand - liker ikke å bade
gå tur i skogen - kjedelig, vil helst gå langs bilvei, men kan nød bli med
bærtur - kjedelig, men kan til nød bli med

Er dette argumentene han kommer med når du spør, eller er han generelt en litt «klagete» type?

Jeg synes det høres ut som han har litt angst eller er en trygghetsjunkie. Jeg har en bekjent som er litt sånn. Negativ til å reise, og jeg tror det handler om trygghet, at alt er litt skummelt.

I en familie må en jo gjerne gi og ta litt? En ting er tingene gan ikke tør, men å kjede seg? Det må da en voksen tåle iblant. Er det bedre at dere andre kjeder dere på hytta?

Jeg må være ærlig å si at for meg virker det som at det er flere issues her enn bare dette med kræsjende ferieønsker.

Hyacinth skrev:

Jeg må være ærlig å si at for meg virker det som at det er flere issues her enn bare dette med kræsjende ferieønsker.

Jeg synes ikke en voksen person kategorisk kan nekte gå tur i skogen eller spise ute fordi det er kjedelig.

Cumulus skrev:

Utlandet- han tør ikke fly og hater å kjøre bil. Vi kunne tatt tog, men jeg har ryggproblemer, så da kommer vi nok ikke langt..

liten fritidsbåt for å komme seg på vannet og campe på et skjær- han er overhodet ikke interessert, liker ikke å være i båt, klarer ikke å være i solen og liker ikke å følelsen av å være på en øde øy
padle - tør ikke
fiske - kjedelig
telte - får ikke sove i telt
klatre - tør ikke
spille tennis - kjedelig
picnis i det fri - liker ikke å spise ute
bade fra svaberg eller strand - liker ikke å bade
gå tur i skogen - kjedelig, vil helst gå langs bilvei, men kan nød bli med
bærtur - kjedelig, men kan til nød bli med

Men hva sier du til ham om dette, da, for det er jo ikke greit? "Liker ikke" og "kjedelig" er jo ikke særlig til argumenter fra en voksen mann i lengden. Her synes jeg faktisk du kan kreve at han jenker seg litt.

Cumulus skrev:

Utlandet- han tør ikke fly og hater å kjøre bil. Vi kunne tatt tog, men jeg har ryggproblemer, så da kommer vi nok ikke langt..

liten fritidsbåt for å komme seg på vannet og campe på et skjær- han er overhodet ikke interessert, liker ikke å være i båt, klarer ikke å være i solen og liker ikke å følelsen av å være på en øde øy
padle - tør ikke
fiske - kjedelig
telte - får ikke sove i telt
klatre - tør ikke
spille tennis - kjedelig
picnis i det fri - liker ikke å spise ute
bade fra svaberg eller strand - liker ikke å bade
gå tur i skogen - kjedelig, vil helst gå langs bilvei, men kan nød bli med
bærtur - kjedelig, men kan til nød bli med

De fleste av disse tingene er ting man gjør når man har barn. Alt trenger jo ikke være bra/gøy/spennende alltid.

Min eks feiret ikke 17.mai og så ikke eldste sitt første skoletog. «Det var så kaldt». Det var like kaldt og vått for meg.....

Vanskelig å tvinge en partner til å like ting. Men det kreves at en forelder gjør noe, akkurat hva kan de bestemme selv. Men hvis du har tatt all aktivitet og utenlandsferier i 15 år er det vanskelig å snu. Har han selv ønske om å gjøre en aktivitet, utflukt eller ferietur? Hva liker han å gjøre med barna og eventuelt med deg alene? Er det et minimum han kan imøtekomme som en start?

Når man er voksen med barn, så er mye av det vi driver med ikke akkurat øverst på lista over morsomme ting... Men man gjør dem for å glede andre og skape minne. Mannen til HI virket som han har mistet litt forståelsen av det å strekke seg litt for andre, og kan nesten fremstå som at han har litt flere issues enn bare at noe er kjedelig. Hadde jeg vært HI tror jeg at jeg hadde tatt en prat om akkurat DET, mer enn aktivitetene i ferien.

Å holde seg inne og se på TV, spille og lage mat om sommeren høres IT for meg som å være på en øde øy, så det syntes jeg var et merkelig innspill fra ham.

Jeg er nok enig med Hyacinth. Og jeg synes du kommer med viktige poeng i innlegg 28. Når man er i et forhold skal man være mer enn romkamerater. Jeg ser at du har tatt dette opp mange ganger, men kanskje er det på tide med å føre samtalen i mer formelle rammer. Uten gjensidighet må det være vanskelig å holde liv i forholdet.

Har dere forsøkt å snakke med andre om dette? Som i gode venner som kan høre alt eller kanskje helst noen profesjonelle som familiekontor ol? Jeg vet ikke om det siste kan fungere, har liten erfaring selv. Uansett fordrer det at han er lydhør og ønsker innspill og er åpen for å endre seg. Kanskje det kan være til hjelp for deg hvis du ikke får han med?

Vi er ganske forskjellige, men det eneste jeg virkelig har et ønske om og som ikke har blitt noe av er en typisk ligge i sola i to uker i syden-ferie. Så hvis noen vil være sydenturvenninne... Mannen drømmer om å ta med meg på hytte til hytte-tur i Italia. Stort sett lander vi på ferier som begge er fornøyde med. Men lite soling.

Ja, han høres jo ut som en veldig forsiktig/utrygg type? Ikke at jeg klatrer eller elsker båt eller øde øyer selv, altså, men da gjør jeg jo andre ting.

En ting er felles ønsker for ferien, men han har jo like mye ansvar som deg for at barna får en fin ferie? Kjenner han noe på det ansvaret?

Jeg skjønner ihvertfall veldig godt både at du blir frustrerert og lei, og at du ender med å reise på ferie bare med barna.

Jeg blir jo litt nysgjerrig på om han er like tiltaksløs og bekymret i resten av livet også, ikke bare det som gjelder ferie?