Karens of the world - si fra!

Einhyrningur skrev:

Siden denne blant annet er myntet på meg så vil jeg påpeke at jeg ikke liker folk som sier ifra støtt og stadig, Karen eller ikke. Så joda, jeg har lest HI og mener at selv om man alltid er høflig og bla bla, er det en uting.

Ja, det må du jo gjerne mene, det blir noe annet. Men ikke si at Pøblis med sitt innlegg oppfordrer til sniping og nagging, når det hun sier faktisk er det motsatte. Innlegget handler om å si fra på en ordentlig måte (uavhengig av hva man måtte legge i ordet "Karen"). Men man trenger ikke like at folk sier ifra, heller ikke på en ordentlig måte. Der er vi forskjellige.

Jeg er litt begge deler, som sagt. På mange områder kunne folk med fordel bli flinkere til å si fra. Men samtidig kan folk også bli litt rausere og mer tålmodige, og flinkere til å tåle litt mer fra sine omgivelser. Man trenger ikke korrigere folk på hver minste bagatell, det blir bare plagsomt (og det er det nok heller ingen som har ment). Men der er vi nok også litt farget av erfaringer og personer vi omgir oss med.

Ja, for min del handler det om å bli rausere, i begge ender. Raus på den måten at man ikke alltid må mene så mye om hvorfor folk gjør sånn eller slik, eller hvordan de burde gjøre det. Da må man heller si i fra hvordan man vil ha det, framfor å snipe om det på privaten. Godta at folk er ulike, samtidig som man bidrar selv til forståelse og god stemning ved å si i fra.

Men det er utrolig deilig å snipe på privaten av og til. Sånn bare for å få det ut, når man vet at det uansett ikke har noen hensikt å si fra til den det gjelder. Mulig det gjør meg til en dårlig person, men det får så være. Jeg har andre gode sider.

My skrev:

Ja, det må du jo gjerne mene, det blir noe annet. Men ikke si at Pøblis med sitt innlegg oppfordrer til sniping og nagging, når det hun sier faktisk er det motsatte. Innlegget handler om å si fra på en ordentlig måte (uavhengig av hva man måtte legge i ordet "Karen"). Men man trenger ikke like at folk sier ifra, heller ikke på en ordentlig måte. Der er vi forskjellige.

Jeg er litt begge deler, som sagt. På mange områder kunne folk med fordel bli flinkere til å si fra. Men samtidig kan folk også bli litt rausere og mer tålmodige, og flinkere til å tåle litt mer fra sine omgivelser. Man trenger ikke korrigere folk på hver minste bagatell, det blir bare plagsomt (og det er det nok heller ingen som har ment). Men der er vi nok også litt farget av erfaringer og personer vi omgir oss med.

Og for meg handler det om sniping og nagging. Jeg ser seriøst ikke forskjellen. Det er seriøst noe med middelaldrende damer og dere utrolig traktor-oppførsel altså. Håper aldri jeg føler meg berettighet til å si ifra om alt. Virkelig ikke. Håper jeg ender opp rausere en som så.

Einhyrningur skrev:

Og for meg handler det om sniping og nagging. Jeg ser seriøst ikke forskjellen. Det er seriøst noe med middelaldrende damer og dere utrolig traktor-oppførsel altså. Håper aldri jeg føler meg berettighet til å si ifra om alt. Virkelig ikke. Håper jeg ender opp rausere en som så.

Jeg ble nysgjerrig - hva er det OK å si fra om, om noe? Skal man bare akseptere at folk bruker opp et sete på offentlig kommunikasjon, eller kan man spørre om det er OK å sette seg? Hva med at andre legger skitne sko opp i setet - er det også sniping og nagging? Skal man akseptere at folk sniker i køen, eller skal man informere om hvor køen starter?

Eller skal vi la folk bare rope ut rasistiske eller homofobiske skjellsord? Må jo være litt raus.

Eller skal vi ikke si fra når folk lar bikkja løpe og hoppe opp på ukjente møtende folk både i og utenfor båndtvangstid?

Lille meg skrev:

Jeg ble nysgjerrig - hva er det OK å si fra om, om noe? Skal man bare akseptere at folk bruker opp et sete på offentlig kommunikasjon, eller kan man spørre om det er OK å sette seg? Hva med at andre legger skitne sko opp i setet - er det også sniping og nagging? Skal man akseptere at folk sniker i køen, eller skal man informere om hvor køen starter?

Man kan spørre om å få sitte, selvfølgelig. Å si noe bare for å si noe? Nei, det synes jeg ikke. Det er unødvendig voksenoppdragelse aka sniping. Hvorfori alle dager skal man si til noen «beklager, men du kan ikke ta opp to seter» i stedet for å spørre «hei, kan jeg sitte her?». Alle vet at man ikke kan ta opp to seter, men de velger å gjøre det likevel. Å påpeke det fører uansett ikke til st personen neste gang ikke gjør det samme.

Skoene i settet, det samme. Personen har tatt et valg og jeg anser det som nagging å påpeke det. Personen vil ikke tenke: «helsikken, det tenkte jeg ikke på, så dumt av meg, det gjør jeg aldri igjen». Altså blir man bare den sure damen som påpeker det helt klart åpenbare.

En og annen sånn situasjon er jo greit nok, men når man som jeg, jobber med damer (aldri menn) som elsker å si ifra blir stemningen mutt. Kanskje er det greit å si ifra om en ting, men vis alle skal si ifra om en ting, eller flere, blir det fort mye mas.

Jmf en annen tråd her inne, der jeg innimellom har tatt en kyllingbit uten å tenke på andre, uansett hvor høflig noen hadde sagt i fra til meg ville jeg blitt umiddelbart kvalm og det ville ødelagt den lunsjen. For voksenoppdragelse er ekkelt.

Og så er det faktisk noe med å kaste den første steinen, for meg. Man skal være temmelig perfekt før man opplyser andre om deres feil.

Tallulah skrev:

Eller skal vi la folk bare rope ut rasistiske eller homofobiske skjellsord? Må jo være litt raus.

Som flere har påpekt til meg, la oss holde oss til hovedinnlegget. Der ble vel ikke ulovligheter tatt opp?

Evnt kan vi jo lage en ny tråd? Er det lov å si ifra at det er galt å drepe? Jegmener, vi kan sikkert strekke det langt.

Einhyrningur skrev:

Som flere har påpekt til meg, la oss holde oss til hovedinnlegget. Der ble vel ikke ulovligheter tatt opp?

Det er jo du som drar det hele vekk fra hovedinnlegget. Og fortsetter med det i det siste innlegget ditt. Jeg fortsetter bare i din ånd.

Tallulah skrev:

Det er jo du som drar det hele vekk fra hovedinnlegget. Og fortsetter med det i det siste innlegget ditt. Jeg fortsetter bare i din ånd.

Med å snakke om bussseter og sko? Ok.

Men for all del. Sarkasme og latter. Nå stikker jeg på BK så kan dere som er enige om hva Hi egentlig handler om diskutere videre.

Jeg synes det seriøst må være et skille mellom det som er reelt skadelig og det som ikke er det. At folk er rasistiske og hunder hoppe på folk, er (potensielt) skadelig. At noen spiser litt mer av buffeten enn dere synes de bør, er ikke det.

Einhyrningur skrev:

Med å snakke om bussseter og sko? Ok.

Men for all del. Sarkasme og latter. Nå stikker jeg på BK så kan dere som er enige om hva Hi egentlig handler om diskutere videre.

Nei, når det står i HI:

Si fra at du vil sitte, at alle må få pølsebrød, is, karbonader eller makroner.

så fortsetter du med:

Man kan spørre om å få sitte, selvfølgelig. Å si noe bare for å si noe? Nei, det synes jeg ikke. Det er unødvendig voksenoppdragelse aka sniping. Hvorfori alle dager skal man si til noen «beklager, men du kan ikke ta opp to seter» i stedet for å spørre «hei, kan jeg sitte her?». Alle vet at man ikke kan ta opp to seter, men de velger å gjøre det likevel. Å påpeke det fører uansett ikke til st personen neste gang ikke gjør det samme.

Jeg sier gjerne fra om ting, og gjør det ofte i jobben min. Jeg mener selv at jeg har sosial kompetanse til å vurdere når jeg bør og ikke bør si fra, men jeg vet at 16-åringen min drar linja et annet sted enn meg. Det hender innimellom at jeg tenker at jeg heller burde holdt kjeft, men det hender også at jeg angrer for at jeg ikke sa fra om ting.

Einhyrningur skrev:

Da tenker jeg at man ikke skal bruke Karen begrepet, for det handler nettopp om å snipe. Å si ifra og være Karen er to helt forskjellige ting. Så da får man bestemme seg, tenker jeg.

Jeg er blitt kalt Karen hele tre ganger de siste ukene. -
Alle gangene fordi jeg vennlig og smilende har bedt om å få sitte på setet der de har hatt veske/sekk på busseller tog. Og jeg har virkelig ikke vært snipete i det hele tatt, men det åvære så frekk at jeg ber om å sitte, har vært nok til sure «OK, Karen».
Jeg har spurt mange ganger og fått sitte uten kommentar, men med unnskyldende smil, da.

Nå blir jeg både sint og lei meg. Jeg mener at man skal si «kan jeg få sitte?» - jeg har vel for søren ikke sagt at man skal være noen slags politi. Snakk om å bli tatt til inntekt for nøyaktig hva jeg IKKE mente.
Takk til alle som faktisk leste hva jeg skrev og hjelper til med å forklare.

I dag spurte jeg hun som lente seg inntil hele holdestangen på toget og jeg kunne få holde meg fast, og det fikk jeg. Toget var stappfullt, jeg var høflig og jeg har betalt billett akkurat som alle andre. Å bli kalt snipere når jeg oppfordrer til raushet og til å IKKE snakke bak, men foran, var uventet. Og jeg ble faktisk lei meg, og lurer på om noen misforstår med vilje?

Herregud. 🙁

Oi, her var det mange tråder i en - god gammel FP stil

Sånn oppsummert:
Jeg sier ifra om alt for mye. Hvorfor? Tja, det er flere grunner. Tror kanskje hovedgrunnen for min del er at det er en vane jeg har dratt med meg fra barndommen. Det er nok lite "Karen" ved det (slik jeg har oppfattet begrepet, at man sier fra bare for å "gni det inn") "Morsomt nok" er jo det å kalle folk som bare sier fra på en helt vanlig måte for "karen" blitt en motsatt hersketeknikk. Når jeg leser HI Pøblis, så tenker jeg på mer på Bruntland og hennes nyttårstale som oppfordret oss alle til å bli mer "nabokjerring" 🙂

Jeg synes Patrick Berg (kapteinen til Bodø Glimt) er et strålende eksempel på at man kan bør si ifra.

For oss som ikke er inne i fotball - hva har han sagt, Tjorven 😊

Han satte skapet på plass, med UTE-stemme, da supportere på tribuna ropte "homser".