Har sødmekrav til hva som er godteri endret seg på en generasjon?

Det er juli og sommer, og jeg har små barn som burde hvine av fryd og sankeiver når de ser markjordbær i veikanten. Eller? Mine gjør ikke det. Storebror liker ikke jordbær sier han. Mellomsøster spiser litt, og er omtrent like glad som når hun får en skive med et ok pålegg.

Som jeg husker det var mine søsken, søskenbarn og jeg gærne etter markjordbær. Vi rodde en halvtime for å komme til et godt jordbærsted. Vi frittet ut onkler og andre lokale for deres hemmelige jordbærsteder. Vi fulgte med på jordbærblomstene og etterhvert jordbærkartene etc.

Så hva har skjedd på 30 år mon tro? Jeg hadde relativt strenge sukkerrestriksjoner hjemme da jeg vokste opp, men det har da mine barn også. Uten at vi er ekstreme, vi spiser is nesten daglig i sommerferien, men har ikke søte pålegg og gir aldri barna godteri utenom bursdager og høytider og en og annen lørdag.

Hypotesen min er at hverdagsmaten og drikken barn spiser i dag er søtere enn før, og at sukkerkravet til hva som er "godteri" har økt. Jeg slenger ut en poll for å se om det stemmer.

Jeg tror det heller er at det er så mye arbeid å lete etter dette "godteriet".

Vi sprang oss ville og galne i skogen etter blåbær. Merket at der vi bodde før var det ikke så lenge de orket å leite før de var sååå slitne.
Her går jeg sammen med dem og vi tar det som en opplevelse, da er de med og kan lete lenge.

Jeg lurer på om det kan ha noe med tilgjengelighet å gjøre. Vi liker det like godt og er begge veldig glade i det. Men det er noe med at det står i butikken mesteparten av året og det er mulig å få tak i. Da vi vokste opp måtte vi vente til de lokale bærene ble modne. Markjodbær kan ikke kjøpes og her er eneste tilgjengelige bær de som jeg har plantet ved verandaen. Ungene følger godt med og venter spent på når bærene er ferdig modnet.

En annen hypotese kan vel også være at veldig mange faktisk har betydelig mer rasjonering på sukker og dermed ikke har samme søtbehovet som vi som vokste opp før sukker ble allment sett på som en av de største styggedommene?

Ungene mine elsker jordbær og markjordbær! Vi tredde de på strå (det vokser over alt hos mine foreldre) og jeg fikk skikkelige flashbacks til barndommen

Uten at jeg kan si det sikkert med mine barn som er små ennå, så tror jeg at det stemmer. Vi fikk så lite godteri vi, og vi spiste "surblomster", sisselrøtter, markjordbær, aroniabær og "surstang". Tror liksom ikke at dagens barn gjør det i like stor grad.

markjordbær er jeg ikke vant til det fantes ikke der vi bodde. Villbringebær og blåbær plukket vi mye av.

Knerten er for liten til å gå på bærjakt for seg selv, men han er glad i (kjøpe)jordbær i alle fall, minst like glad i dem som sin mor.

Her i huset er alle, både store og små, like glade i både markjordbær, og annen jordbær.

Sisselrøtter, ja. De vokser fortsatt på samme sted i hagen, men barna er uinteressert. Og gaukesyre.

Jeg har to barn som er glad i jordbær og ett som ikke rører bær i noen form bortsett fra vannmelon.

Poden elsker bær. Han liker nesten ikke godteri i det hele tatt. Kun melkesjokolade.

Mine barn er minst like glad i markjordbær som det jeg var da jeg var barn. De spiser langt mindre søtsaker enn det jeg gjorde også.

Min gutt på tre år blir helt over seg av markjordbær, jordbær, blåbær og tyttebær (!) og spiser helt til vi stopper ham. For et par dager siden var vi på skogstur og speidet etter modne blåbær, og da vi fant ei stripe langs skogsveien med modne bær, måtte han nærmest bæres bort.

Han får en sjelden gang sjokolade. Ellers får han is og evt. kaker i helgene eller hvis vi er på besøk/har besøk. Kanskje ville det stilt seg anderledes dersom han hadde fått annet godteri og/eller brus, sjokopålegg og lignende.

Datra mi hviner av fryd når hun ser markjordbær og bringebær.

Mine unger elsker bær og storkoser seg på skogsturer hvor vi plukker markjordbær og blåbær. Vi låner ei kolonihytte noen uker hver sommer og da går det mye i rips, solbær og bringebær også. De spiser dem rett fra busken eller i youghurt til kvelds. De spiser veldig sjelden syltetøy eller andre søte pålegg på brødskiva og bruker aldri sukker på bærene de spiser.

Esme skrev:

Uten at jeg kan si det sikkert med mine barn som er små ennå, så tror jeg at det stemmer. Vi fikk så lite godteri vi, og vi spiste "surblomster", sisselrøtter, markjordbær, aroniabær og "surstang". Tror liksom ikke at dagens barn gjør det i like stor grad.

Mmmm så mye godt vi fant i skogen. *mimrer*
Husker noen blanke bær vi fant under noen blader som smakte litt godt.

Stemmer ikke for oss. Glitterbarnet elsker bær og spiser det bart. Besteforeldrene hans derimot, prøver å stappe mest mulig sukker oppå bærene hans så snart de får sjansen, bare fordi de mener det er for surt. Han vil ikke spise gauksyre og røtter fordi han syns det ser ekkelt ut, det har ikke noe med smaken å gjøre.

Hva er sisselrøtter?

Mine unger elsker (mark)jordbær og andre frukter og bær. Vi serverer enda tørket aprikos som (tillegg til vanlig) godteri. Lenge var det det eneste storebror fikk som snop. De har nok noe større tilgang til snop enn det jeg hadde som liten, og er mer kresne. Lillesøster fikk smake sukkerspinn i dag og ville ikke ha!?

Her er begge gutta helt ville etter jordbær, blåbær og andre bær. Helt uten sukker også.

Ungene elsker alt av bær, rips, solbær, jordbær mm men er ikke så ivrige på å plukke.

Våre barn liker bær. Men det er noe med tilgjengeligheten nå som er annerledes enn da jeg var barn. Det er ikke sånn at enkelte typer frukt bare er der deler av året. Man får tak i det meste året rundt. Det er ikke sånn at jordbær bare finnes i noen få uker i månedsskiftet juli/august. Så man kan kanskje ikke forvente samme standhaftighet når det gjelder å få tak i bær heller.

I tillegg til at det er så mye annet å bruke tiden sin på som er like moro eller morsommere og som krever mindre.

Jeg har en av hver. Storebror som elsker frukt - og lillebror som bare liker blåbær og banan. På hytta har vi en diger blåbærtue på tomta - lillebror prater om den allerede (kald sommer, så enn så lenge bare kart)

Forøvrig er vi en av hvert slag på voksenfronten også. Jeg liker alt, mannen spiser bare banan.