Bør alle personlige historier fortelles? (Sammen til verdens ende)

Jeg vet ikke... Jeg blir litt oppgitt over en trend hvor det virker som "alle" så veldig gjerne vil fortelle (i boks form) om noe ekstraordinært de har opplevd. Oftest trist eller tragisk. Gjerne med noen som står dem nær.

Jeg hadde store forhåpninger til boka "Sammen til verdens ende". Jeg hadde fått med meg omtale og bakgrunnshistorien til forfatterene, og fikk denne boka med meg på sykehuset, hvor jeg har tilbrakt de siste 8 døgnene.

Jeg ble så skuffet. Kjempeskuffet! Jeg er en ekstremt lettrørt person, og regnet med at denne boka ville føre meg gjennom hele følelsesspektret. Kreftsykdom, håp, kjærlighet, barnløshet, helsevesen, osv osv. Den rørte meg ikke i det hele tatt. Jeg synes rett og slett den var dårlig skrevet 😮

Er det lov? Er det lov å synes at dagboknotatene og blogginnleggene ikke var all verden? Er det lov (PK om du vil)å synes at boka som handler om kjærlighetshistorien til et ungt par hvor hun får kreft, er et eneste langt gjesp? Jeg er ikke i tvil om at det gjorde godt å få den utgitt, jeg er ikke i tvil om at blogger og nettsteder gjør gode ting, både for viktige saker og enkeltpersoner... Men, må alt ut i bokform?

Jeg vet som sagt ikke. Jeg synes historien var uenderlig trist, og føler meg nesten grusom som ikke likte denne boka i det hele tatt. Noen andre som har lest den og sett/funnet noe som jeg ikke fikk med meg?

Synes slike bøker lett blir sosialpornografi.

Nei. Helst ikke.

Jeg synes det er tragisk med alle disse bøkene som gis ut. f.eks. bondevik, eli hagen etc.

Nei. Jeg var på en forelesning med en av redaktørene til Aschehoug (tror jeg det var) og hun snakket en del om historier som sikkert er bra at skrives for personen som skriver dem, men de har ingenting på et bokmarked å gjøre. Personen som ønsker å skrive om sin personlige erfaring ser ofte ikke dette, ei heller de rundt vedkommende.

glitterchick skrev:

Nei. Jeg var på en forelesning med en av redaktørene til Aschehoug (tror jeg det var) og hun snakket en del om historier som sikkert er bra at skrives for personen som skriver dem, men de har ingenting på et bokmarked å gjøre. Personen som ønsker å skrive om sin personlige erfaring ser ofte ikke dette, ei heller de rundt vedkommende.

Ikke sant? Det er _det_ jeg mener. At noen skriver dagbøker eller blogg for å komme seg gjennom en tøff periode, betyr ikke at vedkommende har evne til å skrive engasjerende og gripende for oss andre.

Om bøkene skrives bra, evt med hjelp fra kyndige, så syns jeg slike bøker faktisk er ganske viktige. Nå tenker jeg på historier om folk som har oppled kreft, død og diverse, ikke politikere som har behov for å skape furore.

Jeg syns de er viktige fordi det sitter veldig mange mennesker der ute med tanker og følelser rundt vanskelige ting de tror er feil å føle, eller de vet ikke hvordan de skal komme seg igjennom vanskelige perioder i livet. De kan få hjelp av slike bøker, og de kan virke opplysende for menneskene rundt.

Jeg har feks lest boka ønskebarn i forbindelse med min barnløshet, og ga den deretter til mamma og pappa for at de skulle lese og forstå mer av hva det vil si, og hvordan det føles å være barnløs. De lærte utrolig mye, og vet hvordan de skal forholde seg til det på en bedre måte enn de gjorde før.

Nei, det synes jeg ikke. Og siden du nevner blogg, syns jeg det er et bedre forum for en del av disse historiene og personlighetene.

glitterchick skrev:

Nei. Jeg var på en forelesning med en av redaktørene til Aschehoug (tror jeg det var) og hun snakket en del om historier som sikkert er bra at skrives for personen som skriver dem, men de har ingenting på et bokmarked å gjøre. Personen som ønsker å skrive om sin personlige erfaring ser ofte ikke dette, ei heller de rundt vedkommende.

Interessant om hun er fra Aschehoug, for jeg leste akkurat Sigøynerkongens datter fra akkurat det forlaget, og tenkte nøyaktig det hun sa om boka. Sterk og gripende livshistorie, men her burde virkelig noen grepet inn før makkverket havnet mellom to permer. Boka, slik den nå foreligger, gagner ikke forfatterens (eller skal jeg heller si hovedpersonens) sak.

Den er sikkert interessant for de som har vært eller er i samme situasjon. Ikke alle bøker passer for alle. Jeg har ellers lest bloggen og fulgt historien mens Tone levde, og da syntes jeg i alle fall det var ganske rørende. Har ingen planer om å lese boka da.....

Alt gjør seg ikke nødvendigvis i boks form nei, helt enig.

Det er vel litt "i tiden", er det ikke? Det intime, det personlige, alt skal deles. Blogger og FB er motoren - og kanskje også forum som dette? Jeg tenker også at Knausgård er litt i samme kategori, han har truffet tidsånden, eller tar jeg feil nå? (har ikke lest bøkene hans som er basert på livet hans)

Jeg er generelt skeptisk til bøker som må ha TV-reklame for å bli solgt jeg.

Luftslottet skrev:

Interessant om hun er fra Aschehoug, for jeg leste akkurat Sigøynerkongens datter fra akkurat det forlaget, og tenkte nøyaktig det hun sa om boka.

Jeg husker ikke hvilket forlag det var, bare at det var et av de store.

Bauche skrev:

Jeg er generelt skeptisk til bøker som må ha TV-reklame for å bli solgt jeg.

Det er jeg ikke enig i, men det er en ganske standhaftig, gammeldags tankegang i bokbransjen. Mange innen kultur mener at så lenge produktet er bra nok, så skal publikum på mystisk vis bare få vite om det. Det funker ikke slik i vår mediehverdag. Det er så mye informasjon, så mye støy og så mye som skjer at å markedsføre noe er ikke noe man gjør med dårlige produkter, det er noe man gjør for å nå gjennom.

Verden er vel så kynisk, at de historier blir gitt ut i boks form som forlagene mener de kan tjene penger på. Utover det synes jeg det er helt legitimt å ikke alle slike bøker. Det er ikke gitt at selv om en person har opplevd en vond tid eller en personlig seier, så kan han eller hun skrive godt.

Alle historier som er levd fortjener å leve videre hvis de som har opplevd det ønsker det slik, men kanskje ikke som en egen bok.

Jeg tenker at man kan bli flinkere til å sende slikt til riksarkivet kanskje? (Hvis jeg ikke tar feil oppbevarer de dagbøker, brev osv)
Så kan noen om 100 år sette flere slike levde liv sammen og lage noe lesverdig av det.

Hasselnøtt skrev:

Verden er vel så kynisk, at de historier blir gitt ut i boks form som forlagene mener de kan tjene penger på.

Det syns jeg er en naiv instilling. Kulturbransjen må overleve de også. Det finnes mansse støteordninger for smal litteratur, så det som forlagene ikke tjener på, det blir utgitt det også.

Joika skrev:

Den er sikkert interessant for de som har vært eller er i samme situasjon. Ikke alle bøker passer for alle. Jeg har ellers lest bloggen og fulgt historien mens Tone levde, og da syntes jeg i alle fall det var ganske rørende. Har ingen planer om å lese boka da.....

Jeg har ikke noen førstehånderfaring med alvorlig sykdom nært innpå meg, så sånn sett var denne boken ikke ment som "hjelp" på noe vis. Jeg lar meg allikevel fascinere og røre av sterke mennesker og sterke historier, og derfor ble jeg så forundret når denne boken ga meg så uendelig lite. Jeg fikk ikke en gang lyst til å sjekke blogg eller nettside. Det ble bare platt og rart i mine øyne, og det tenker jeg at denne historien egentlig ikke fortjente...

Billa skrev:

Jeg har ikke noen førstehånderfaring med alvorlig sykdom nært innpå meg, så sånn sett var denne boken ikke ment som "hjelp" på noe vis. Jeg lar meg allikevel fascinere og røre av sterke mennesker og sterke historier, og derfor ble jeg så forundret når denne boken ga meg så uendelig lite. Jeg fikk ikke en gang lyst til å sjekke blogg eller nettside. Det ble bare platt og rart i mine øyne, og det tenker jeg at denne historien egentlig ikke fortjente...

Da var den kanskje bare dårlig skrevet da?

Joika skrev:

Da var den kanskje bare dårlig skrevet da?

Det var det den var...